Fredsaktør med styrket rolle: – En god del av det vi gjør forblir ukjent for offentligheten

NOREF er for tida direkte involvert i fredsprosesser i blant annet Syria, Colombia og på Filippinene.

Det var i november at Nylander overtok sjefsstolen. Han har permisjon fra jobben som leder for seksjon for fred og forsoning i Utenriksdepartementet. Fra 2010 til 2016 var han norsk spesialutsending til Colombia og hadde en sentral rolle i det norske bidraget til fredsprosessen i landet.

- NOREF er rendyrket innenfor det som jeg kanskje synes er aller mest interessant og spennende: Å få partene i konflikt til å snakke sammen. Vi jobber med å forebygge, minske og løse konflikter.

Han forklarer at arbeidet skjer både gjennom uformelle dialoger og gjennom å støtte opp under formelle fredsprosesser, for eksempel med kompetanse på tillitsbygging, forhandlinger og kommunikasjon.

- Det kan også være så konkret som logistikkstøtte, rent konkret å bidra til at samtaler og møter kan gjennomføres. Betydningen av den delen av det hele blir ofte undervurdert. Vi er per i dag involvert i formelle og uformelle prosesser i Asia, Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika.

Kraftig vekst

I åremålsstillingen som direktør skal Nylander de neste fire årene lede en organisasjon som både har vokst og endret seg betydelig siden den ble etablert på initiativ av UD i 2008.

De første årene var NOREF en slags tenketank med få faste ansatte. Men høsten 2013 vedtok styret en ny strategi. NOREFs formelle uavhengighet ble styrket. Og styret bestemte at stiftelsen skulle gå fra å være et analyseorientert kunnskapssenter til å bli en «operasjonell aktør som skal initiere og utvikle faktiske freds- og forsoningsprosesser globalt og/eller støtte aktører som er involvert i slike prosesser», som det heter i strategien.

Omleggingen ga NOREF en langt mer aktiv og operasjonell rolle. Både bevilgningene fra UD og antall ansatte økte. I 2015 fikk Noref fikk 29 millioner kroner i støtte fra UD og hadde 12 ansatte. I dag har stiftelsen 25 ansatte, og for 2021 har UD bevilget 57 millioner kroner. I tillegg kommer tre millioner kroner i støtte fra Sida, det svenske motstykket til Norad.

- Vi har gode resultater å vise til og det er store behov for den typen kompetanse NOREF har opparbeidet seg. Nå er vi i ferd med å nå et nivå som gjør at vi kan benytte kompetanse vi har opparbeidet et sted også i andre sammenhenger. Etter min mening er det liten tvil om hvis man ser på effekten av pengebruk så er det smart å investere i forebygging av konflikt og konflikthåndtering. At Norge har valgt å bruke en del ressurser på dette, blant annet gjennom NOREF, synes jeg er fornuftig.

Litt av hvert

Nylander mener kompetansemiljøet er unikt i Norge på sitt område.

- Det er flinke folk med ganske variert bakgrunn. Vi har blant annet statsvitere, historikere, sosiologer, filologer og jurister. Mange med ganske tung akademisk bakgrunn og bred internasjonal erfaring. Vi har også folk med bakgrunn fra Forsvaret. Felles for de som jobber hos oss er stor interesse og forståelse for den type arbeid vi driver med. De er villige til å jobbe langsiktig uten stor synlighet. De har nok også et visst talent for mellommenneskelig forståelse og dialog. Og mange er dyktige i den operative delen. Å kunne fungere godt ute i «felt» og se muligheter som kan dukke opp der og da er veldig viktig, sier Nylander.

- Du nevner gode resultater. Samtidig understreker du at dere ofte jobber i det stille, langsiktig og uformelt. Hvordan måler dere egentlig resultater?

- Det kan være vanskelig å kvantifisere resultatene av det vi gjør, det er ingen tvil om det. Det vi aller helst vil er jo for eksempel å dyrke fram en uformell dialog mellom to parter i det stille, en dialog som så går over i en formell fredsprosess og ender opp i en fredsavtale som kan endre et helt land og folks levevilkår. Men det er langt mellom fredsavtalene og hvis vi skulle måles kun etter slike resultater ville måloppnåelsen være dårlig. Men det går an å måle på andre måter. Å bringe to parter sammen som i utgangspunktet ikke snakker sammen er et resultat. Å etablere gode kontakter og opparbeide tillitt hos en part kan være et resultat. Å støtte en formell prosess med teknisk kompetanse, slik vi støtter den FN-ledede fredsprosessen i Syria, kan være et resultat.

Den ferske direktøren forklarer at det ofte et kan være krevende å balansere behovet for synlige resultater med behovet for diskresjon og stille, uformelt dialogarbeid.

- I mye av det arbeidet NOREF gjør er det viktig med lite synlighet og mye diskresjon. En god del av det vi gjør forblir ukjent for offentligheten. Samtidig har jo også vi et behov for å bli lagt merke til både blant partnere og parter i ulike konflikter. Vi må også kunne rettferdiggjøre at UD og andre bruker penger på oss. Så det er vrien balansegang, sier han.

- Er det frustrerende å jobbe i årevis «i det stille» uten å få store resultater eller å bli lagt merke til?

- Det kan det være. Man bør nok ha en god dose tålmodighet og forståelse for at ting tar tid for å trives med denne type arbeid. For eksempel jobbet jeg og flere kolleger med prosessen i Colombia i over 10 år, men det var først helt på slutten at det vi hadde jobbet med ble synlig. Det er ofte sånn i internasjonal politikk at det er mye fokus på akkurat de sakene som er aktuelle i øyeblikket. Nettopp derfor er det så viktig at aktører som NOREF kan jobbe systematisk og langsiktig.

Tette bånd, men «uavhengig»

- NOREF ble etablert på initiativ fra UD. Det er UD som oppnevner styret. Nesten alle pengene kommer fra UD. Begge de to siste sjefene har bakgrunn fra UD. Allikevel kaller NOREF seg en «uavhengig stiftelse»?

- Det er riktig at styret oppnevnes av UD. Men styret tar helt selvstendige beslutninger. NOREF utarbeider sine egne strategier og bestemmer hvor vi skal engasjere oss basert på selvstendige faglige vurderinger.

- Men tror du at dere oppfattes som en uavhengig aktør ute i verden?

- Det er nok ofte avhengig av konteksten. Vi må være realistiske: i mange land vil et norsk fredssenter oppfattes som en forlenget arm av Norge. Men i en del tilfeller, for eksempel når det er ekstremt sensitivt å begi seg inn i en dialog, kan det å begynne forsiktig å sondere via Noref være en mulighet. Og i slike situasjoner oppfattes vi nok ikke som en del av det formelle norske diplomatiet.

Og det er nettopp muligheten til å operere mer uformelt og «under radaren» som er en av styrkene til en organisasjon, forklarer Nylander.

- Som en liten og fleksibel aktør kan vi gjøre ting som formelle aktører, for eksempel Norge, ikke kan gjøre. Vi kan snakke med partene uten at det er veldig problematisk at det blir kjent at de har snakket med oss. I en del kontekster er det ekstremt politisk sensitivt å i det hele tatt å vurdere å snakke med motparten. Men vi kan minske den risikoen og gjøre dette lettere å forsiktig starte en uformell dialog.

Økt engasjement i Afrika

2020 har vært et år preget av koronapandemien verden over. Også for de som jobber i fredsbransjen var fjoråret krevende. Blant annet var mulighetene til å foreta reiser sterkt begrenset.

- I den type arbeid vi gjør er vår aller viktigste valuta tillit, og det er klart at det veldig krevende å bygge opp via telefon og skjerm. Så korona-situasjonen har satt en del prosesser på vent. Men noe positivt har jo kommet ut av dette også: vi har fått kraftig økt kompetanse på digitalt diplomati.

- Forutsatt at ting etter hvert nærmer seg normalen - hva er planene for 2010?

- Vi vil fortsette å støtte de formelle fredsprosessene vi er involvert i: Colombia, Filippinene og Syria. Vi vil også fortsette å dyrke de uformelle dialogene og fortsette å knytte kontakter, blant annet i Midtøsten. Uten at jeg kan si så mye mer om det. Vi har ambisjoner om et sterkere engasjement i Afrika, der er det store behov. Vi gjør allerede noe i Afrika, men vil gjerne gjøre mer.