Sahel-land melder seg ut av ICC

– Dette faller inn i et mønster – disse landene forsøker å fremstille seg som en motstandsakse i kampen mot nykolonial undertrykkelse, og dette er deres siste trekk i så måte, sier Morten Bøås, Afrika-ekspert ved NUPI, som nylig har skrevet bok om regionen.

Bøås forklarer at spesielt militærregimene i Mali og Burkina Faso er avhengige av ytre fiender for å avlede oppmerksomheten fra det som er en svært vanskelig sikkerhetssituasjon på hjemmebane.

Alle tre landene kjemper mot jihadistgrupper som har kontroll over relativt store områder – i Burkina Faso kan så mye som 60 til 70 prosent av territoriet sies å ikke kontrolleres av myndighetene.

– Antikolonialistisk retorikk

De siste årene har de tre landene også trukket seg ut av ECOWAS, samtidig som de har brutt båndene til FN og spesielt til Frankrike.

Ifølge Bøås er antikolonial retorikk og propaganda svært viktig for de militære styresmaktene.

– Det er viktig for dem å holde på den stemningsbølgen de har klart å bygge opp med antikolonialistisk retorikk, spesielt blant de unge, og for å gjøre det er de avhengig av nye «fiender», sier Bøås.

Bøås sier også at det kan spekuleres i om de tre landene har trådt ut av ICC fordi de planlegger å forhandle med jihadistene. Forpliktelsene det skaper å være en del av ICC kan være et hinder for å forhandle med opprørsledere som i noen tilfeller kan være krigsforbrytere.

Ifølge NUPI-forskeren er det imidlertid lite som tyder på at militærlederne ønsker å forhandle med islamistene.

– De har bygget hele sin legitimitet på bekjempelse av jihadismen, understreker han.

Ikke russisk innflytelsessone

Mens landene i Sahel i stadig økende grad har vendt ryggen til Vesten, har de samtidig åpnet dørene for tettere samarbeid med Russland. Bøås understreker likevel at hjelpen fra Russland i hovedsak har vært begrenset militær assistanse som har bestått av gamle våpen og rådgivere, spesielt fra Wagner-gruppen, som nå kalles det russiske Afrika-korpset.

Ifølge Bøås er det derfor viktig å ikke overdrive betydningen av Russlands rolle i regionen. Han peker på at alt som kan betegnes som et stikk mot Vesten, sees på som positivt av Russland.

– Dette er ikke en russisk innflytelsessone, snarere dreier det seg om sammenfallende interesser, understreker han.

Bøås er ikke optimistisk med tanke på den umiddelbare fremtiden for de tre landene.

– Retorikken rundt suverenitet og verdighet er holdt gående veldig lenge, men nå er disse regimene veldig presset, til tross for den hjelpen de har fått fra Russland, forklarer Bøås.

Han understreker at regimene spesielt i Mali og Burkina Faso kan kollapse helt dersom de ikke rekker ut hånden til Vesten igjen.

– Vi ser konturene av såkalte garnisonstater i Ouagadougou og Bamako. Hvis militærregimene mister enda mer kontroll, spesielt over forsyningslinjer, kan de miste kontrollen helt, sier Bøås.

Utelukker ikke nye kupp

Jihadistene på sin side blir ifølge Bøås stadig sterkere.

– Jihadistene har nylig tatt kontroll over områder langs grensen til Guinea og Senegal – det er områder der de ikke har vært aktive tidligere, sier han, og legger til at jihadistgruppene i Sahel likevel ennå mangler den administrative kapasiteten som for eksempel Taliban innehar.

– Situasjonen er veldig usikker, og det er vanskelig å forutse hva som kommer til å skje videre, understreker Bøås, som heller ikke utelukker nye militærkupp.

Ifølge OCHA trenger hele 29 millioner mennesker i Sahel humanitær nødhjelp på grunn av krig og konflikt, klimaendringer og politisk ustabilitet.