Terrorisme kan sette utviklingen tiår tilbake
Diskriminering, ulikhet og marginalisering bidrar til radikalisering. Når vi opplever voldelig ekstremisme må vi svare med å omfavne mangfold.
Siden tusenårsskiftet har det nesten vært en tidobling i antall dødsfall forårsaket av voldelig ekstremisme og terrorisme - fra 3329 i 2000 til 32 685 i 2014.
Mens mye av den internasjonale medieoppmerksomheten er rettet mot spektakulære angrep på hovedsteder, er det lite oppmerksomhet rundt de angrepene med flest drepte. Disse finner sted i arabiske land, Afrika, Sentral-Europa og Asia.
Voldelig ekstremisme bidrar til å spre frykt og usikkerhet, og fører til strenge sikkerhetstiltak i både utviklingsland og rike land. Sikkerhetssituasjonen, som i tillegg er under press grunnet den vanskelige migrasjonssituasjonen, har ført til at mange politiske partier har tatt til orde for strengere grensekontroll.
Det er uten tvil nødvendig å reagere mot overhengende farer som truer vår kollektive sikkerhet. I tillegg til å være en global sikkerhetsutfordring er voldelig ekstremisme en trussel mot utviklingen i konfliktrammede og sårbare stater, og den truer med å sette utviklingsframskritt tiår tilbake.
Fokus på de underliggende årsakene er essensielt for å unngå en nedadgående spiral i sårbare områder. Slik kan man unngå en forverret flyktning- og migrasjonssituasjon. Ti av 11 land med mer enn 500 dødsfall forårsaket av voldelig ekstremisme hadde også det høyeste antall flyktninger og internt fordrevne. Irak, Nigeria, Afghanistan, Pakistan og Syria, landene med flest angrep fra terrorister og voldelig ekstremister, genererte til sammen 16 millioner flyktninger og internt fordrevne.
Migrasjon, tilgang til internett og økt fokus på menneskerettigheter påvirker måten vi lever sammen, og bidrar til at samfunn går fra å være homogene til mer multikulturelle.
Hvis sameksistens er framtiden, må vi vie mer oppmerksomhet til styringen av heterogene samfunn. Vi må fremme respekt for mangfold av meninger, tro og livsstil, forutsett at disse ikke bryter med internasjonale menneskerettigheter. Voldelig ekstremisme passer ikke inn i denne modellen. Uansett ideologi, forherligelsen av en bestemt gruppe basert på religion, rase, statsborgerskap, klasse eller overbevisning harmonerer ikke med ideen om åpne og inkluderende samfunn.
I tillegg til å ta opp årsakene til radikalisering, må utvikling fremme toleranse og respekt for mangfold. Disse verdiene står sentralt i den nye 2030 agendaen for bærekraftig utvikling, som blant annet maner til økt fokus på fred, interkulturell forståelse og globalt statsborgerskap.
FNs avdeling for politiske saker og FNs utviklingsprogram har anerkjent behovet for en integrert politisk og utviklingsrettet tilnærming, og har utplassert rådgivere i mer enn 40 land som tidligere har vært rammet av krig og konflikt. Dette bidrar til å skape dialog mellom motstridende fraksjoner, fremme toleranse og skape effektive beskyttelsesmekanismer for utsatte minoriteter. Personer som jobber med utvikling har på mange måter blitt fredsaktivister.
Bærekraftsmålene kan brukes som et rammeverk for å løse de underliggende årsakene til radikalisering – ekskludering, diskriminering, ulikhet, marginalisering, mangel på økonomiske og politiske muligheter, samt profilering eller fremmedgjøring av spesielle grupper.
Mål 16, som tar sikte på å fremme inkluderende og ansvarlig styresett, samt redusere vold og korrupsjon, skal bidra sterkt til å motvirke og forebygge voldelig ekstremisme og bygge varig fred. Framgangen vil bli målt i reduksjonen av mord og konfliktrelaterte dødsfall, noe som vil synliggjøre de mest dramatiske konsekvensene av ekstremisme: tap av liv.
Målet vil se på rekrutteringen av unge mennesker inn i voldelige bevegelser, og støtte tilgangen til rettferdighet for ofrene. Det skal også utvikles strategier for kontroll og beslag av skytevåpen. Gjennomføringen av Mål 16 innebærer at parlamenter, regjeringer, embetsverk og kommunestyrer vil måtte reflektere de samfunnene de representerer, gjennom synliggjøring av mangfold og arbeid for likestilling.
I Tadsjikistan arbeider FNs utviklingsprogram med å vurdere de sosioøkonomiske pådriverne bak voldelig ekstremisme, med hovedfokus på ekskludering fra samfunnet og mangelen på muligheter. I Pakistan bidrar vi med å finne mentorer for unge mennesker blant deres jevnaldrende, autoritetspersoner og religiøse ledere. Vi støtter også den pakistanske regjeringen med å skape arbeidsplasser for unge. I Irak støtter FNs utviklingsprogram myndighetene i områder gjenvunnet fra IS i reetableringen av sosiale tjenester, gjenoppbyggingen av infrastruktur og sysselsetting av internt fordrevne.
Under et globalt møte i Oslo nylig, samlet FNs utviklingsprogram og UNDPs Oslo Governance Centre politikere, menneskerettighetsaktivister, forskere og utviklingsaktører for å diskutere hvordan man kan håndtere de bakenforliggende årsakene bak voldelig ekstremisme. Her ble det også diskutert hvordan man på best mulig måte kan mobilisere unge mennesker inn i kultur preget av toleranse og respekt for mangfold. De gamle botemidlene – arbeid, utdanning, frihet, demokrati, godt styresett og sosial velferd – virker mer aktuelle enn noensinne.
