Mental helse i Ukraina:
– Gjenoppbygging handler også om å bygge opp alt det som er ødelagt inni ukrainerne
De økonomiske kostnadene for å gjenoppbygge ødelagt ukrainsk infrastruktur stiger for hvert missil russerne sender inn over nabolandet. Men gjenreisingen av Ukraina handler om mer enn kraftverk, skoler og sykehus, påpeker Auke Lootsma, representant for FNs utviklingsprogram (UNDP) i Ukraina.
– Ukrainerne har en beundringsverdig motstandskraft. Men vi er nå langt inne i det fjerde året av en krig som sliter voldsomt på sivilbefolkningen, sier Auke Lootsma, stedlig representant for FNs utviklingsprogram (UNDP) i Ukraina.
Mange har ikke sovet gjennom en hel natt på lang, lang tid
Panorama møter FN-toppen i Oslo. Vi snakker om et land der mye fremstår ganske normalt, som i Kyiv, der det fortsatt er et livlig kaféeliv og åpne butikker.
Men en den jevne strøm av droner og missiler.
Lootsma er opptatt av de enorme menneskelige lidelsene som følger av nabolandets krig. Om at Russland har endret strategi fra artilleribombing langs fronten, til «luftterror» med missiler, droner og glidebomber som når lengre og lengre inn på ukrainsk territorium.
Luftkrigen rammer langt fra fronten, og treffer ukrainerne hardt, påpeker Lootsma.
Det er krevende å fastslå omfanget av Russlands våpenbruk siden fullskalainvasjonen i 2022, men dette er anslag for månedene september, oktober og november i år:
- Om lag 15 000 shahed-droner ble sendt inn over Ukraina i disse tre månedene.
Russland brukte nær 13 000 glidebomber (KAB – styrt artilleriammunisjon) i september, oktober og november, ifølge ukrainske forsvarskilder.
Ulike anslag, fra forskningsinstitusjoner som ISW og CSIS, indikerer at Russland har sendt rundt 750 missiler inn over ukrainsk territorium i denne perioden.
– Selv om mange ukrainere fortsatt har en tro på seier, sliter en krig ned det menneskelige, sier Auke Lootsma.
– Har ikke sovet en natt på lang, lang tid
En landsomfattende undersøkelse som blant annet søkte å avdekke ukraineres mentale helse etter tre år med krig, viste alvorlige mentale helseutfordringer i befolkningen.
42 prosent oppga at de har raseriutbrudd eller var aggressive mot andre, og mer enn halvparten av de spurte opplevde ofte, eller veldig ofte, depresjon eller stor tristhet.
I undersøkelsen gjennomført av blant annet UNDP, fremkommer det også at ukraineres «direkte eksponering for krigshandlinger» er svært høy.
- 31 prosent svarte at de hadde bevitnet et drone- eller missil-angrep.
- 1 av 5 svarte at de med egne øyne hadde sett kamper mellom soldater.
- 50 prosent av internt fordrevne svarte at eget hjem er ødelagt av kamphandlinger.
- 1 av 4 internt fordrevne svarte at de hadde mistet en nærstående venn eller slektning.
– Nesten alle har en far, en bror, eller en onkel i hæren. Bekymringen for familiemedlemmer ved fronten tynger selvfølgelig enormt. I tillegg kommer frykten for eget liv. Mange følger med i ulike Telegram-kanaler og får krigen rett inn på mobilen, sier han og påpeker hvilken informasjon man kan få i sanntid:
Hvor er det russiske fly nå? Er det krigsskip i Svartehavet? Hvor treffer neste missil?
– Mange ukrainere har ikke sovet gjennom en hel natt på lang, lang tid, sier han.
– Viktig å holde Ukraina flytende
Auke Lootsma har jobbet i UNDP gjennom 30 år, tjenestegjort i konfliktland som Jemen og Irak, men forteller at han fortsatt blir redd når luftvernsirene lyder over Kyiv.
– Dronene høres ut som superstore mygg, på testosteron. Det gjentagende luftvernskytset, er skremmende. Men jeg er mest redd for ballistiske missiler. De kommer så fort, og skadene er så mye mer omfattende, sier han.
UNDP-sjefen sier Russland og Ukraina forsøker å slite hverandre ut.
– Selv om frontlinjene beveger seg noe, er det ingen egentlige gjennombrudd. Denne krigen handler vel så mye om den økonomiske skaden partene kan påføre hverandre.
– Dere har estimert at det vil koste minst 500 milliarder dollar å gjenoppbygge Ukraina?
– Ja, og dette er bare et minimums-estimat for kostnader knyttet til offentlig infrastruktur. Og for hver eneste dag som denne krigen raser videre, kan du selvfølgelig bare plusse på. Kostnadene for å gjenoppbygge Ukraina vil bli enorme.
FN-toppen mener at man ikke kan vente med gjenoppbyggingen.
– Det er viktig å holde Ukraina flytende. UNDP prøver å reparere noe av det som er ødelagt, som skoler og helseinstitusjoner. Det er viktig å merke seg at den ukrainske økonomien fungerer i beste velgående. Å la den kollapse, undergraver ikke bare krigsinnsatsen, men er også en oppskrift for at flere skal forlate landet, sier Lootsma.
– Handler om å få Ukraina gjennom vinteren
Han leder et FN-program med mandat til å styrke offentlige institusjoner og bistå sivilt samfunn. Målet er blant annet å koble humanitær innsats på det mer langsiktige utviklingsarbeidet. Selv om UNDP jobber med krevende utfordringer, som å sikre beskyttelse for internt fordrevne og å rydde enorme landbruksområder udetonert sprengstoff, er det én sektor som får mye av Auke Lootsmas oppmerksomhet nå.
– Det har vært nesten daglige, målrettede russiske angrep mot Ukrainas kraftforsyning denne høsten. Så det mest akutte nå er å støtte energisektoren. Dette handler rett og slett om å få Ukraina gjennom vinteren, sier Lootsma.
På landsbygda handler energibistand i stor grad om hjelp til å skaffe ved, eller om økonomisk bistand, men i byene er det en helt annen situasjon, påpeker UNDP-toppen.
– I byene handler energimangel om utfordringer for oppvarming, om vann og kloakk, og selvfølgelig om lys. Strømbruddene får en mer direkte innvirkning på folks hverdag. Spesielt i de områdene der man fortsatt har gamle sovjetiske systemer med sentralvarme. Bekymringen i energidepartementet nå, er at de skal gå tom for kritisk reserveutstyr for ødelagt energiinfrastruktur innen utgangen av desember, sier Lootsma.
– Hvordan tror du vinteren blir?
– Jeg tror ukrainerne går en hard vinter i møte.
– Later som at alt er normalt
Lootsma mener det er i menneskets natur å skjerme seg fra det ekstreme, og sier han tror mange ukrainere etterhvert er blitt litt blasert til krigens grusomheter.
– Da er det ikke så overraskende at folk søker seg til måter der de kan føle mindre smerte. Antidepressiva, alkohol, eller andre typer negative mestringsmekanismer blir en stadig vanligere del av ukrainernes hverdag, sier Lootsma.
– Eller positive mestringsmekanismer, som å danse eller gå ut å ta en øl?
– Ja, absolutt. Vi ser at ukrainere gjør et poeng av å kunne gå på restaurant. At de går ut for å ta en øl, for å late som om alt er normalt. Men krigen påvirker selvfølgelig nasjonens psyke, og det er krevende å ta vare på alle, for det finnes det ikke ressurser til.
Lootsma gjenforteller historien til en av hans egne medarbeidere ved UNDPs Kyiv-kontor.
– Før krigen eide han en Levi's-butikk i Mariupol. Da russerne kom, stjal de alle jeansene og tente på butikken. Sammen med familien flyktet han, og endte til slutt opp i Kyiv. Han snakker fortsatt om at han mistet levebrødet og familiens hus, at han mistet alt han eide.
Dette er bare én av millioner av enkelthistorier, påpeker UNDPs Ukrainasjef.
– Det er vanskelig for folk å håndtere krigens realiteter, og dette tynger hele nasjonen. Så når vi snakker om gjenoppbygging, handler ikke det bare om å gjenoppbygge bygninger og motorveier, om å gjenoppbygge ødelagt infrastruktur. Det handler vel så mye om å gjenoppbygge nasjonens psyke, sier Lootsma.
– Hat er energikrevende
Mens krigen raser, vil de aller fleste ukrainere forsøke å slutte opp om kampen for frihet, mener Lootsma.
– Men når den er over, vil interne splittelser komme til overflaten. Derfor er det viktig at vi allerede nå investerer i velferdsordninger, som psykososial støtte, for å hindre at ikke nasjonens mentale helse kollapser. Kapasiteten til å håndtere dette er foreløpig relativt liten, men flere FN-organisasjoner forsøker å bistå ukrainske myndigheter.
Han mener krigsveteraner, unge menn som kommer fra fronten, er en utfordring.
– Mange kommer skadet tilbake fra fronten. Å hjelpe disse tilbake til en hverdag tilpasset skadene de har, er viktig. Og når krigen en dag er over, skal hundretusener av soldater tilbake til et sivilt liv. Mange vil ha funksjonsnedsettelser, traumer og psykiske problemer. Erfaringene fra andre land i krig, er at det vil bli store utfordringer med alkohol- og narkotikamisbruk, eller vold i hjemmet. Derfor er det viktig at ukrainske myndigheter allerede nå begynner å forberede seg, og i det arbeidet bistår vi dem, sier UNDP-toppen.
Selv om krigens sår i den ukrainske befolkningen er enorme, mener Lootsma nasjonalfølelsen er styrket etter Russlands fullskalinvasjon.
– Men jeg tror mange unge synes det er krevende å se en vei ut av alt dette, og spør seg om det egentlig finnes en framtid i Ukraina. Jeg tenker at dette hatet som har bygget seg opp mot Russland, er blitt en del av Ukrainas kollektive mentalhelse, sier Lootsma.
– Hat er energikrevende. Å komme over det, kan ta generasjoner.
