Kritikk mot palestinsk pampevelde

- PGFTU har blitt mindre demokratisk siden 1996 og den norske støtten virker mot sin hensikt, sier Mohammed Dahman, leder for Unionen for offentlig tjenestearbeid som er ett av PGFTUs åtte syndikater i Gaza. Dahman driver også organisasjonen Senter for demokrati og arbeiderrettigheter (DWRC) i Gaza.
Han mener LOs støtte hindrer nødvendige omstillinger til fordel for en mer demokratiske prosess i fagbevegelsen. I mai gjennomførte PGFTU sin første kongress på 10 år.
- Dette var kun et show iscenesatt av den sittende ledelsen for internasjonale bistandsgivere, sier Dahman. - Det sittende styret bestående av politiske representanter og ikke fagforeningspersoner ble gjenvalgt.
Han mener at det såkalte «konsolideringsprosjektet» i fagbevegelsen, som LO støtter, bidrar til å svekke de uavhengige fagorganisasjonene til fordel for den maktglade ledelsen i PGFTU. LOs penger kanaliseres i dag inn til PGFTU sentralt, og derfra fordeles pengene videre.

Ikke fagforeningsvirksomhet. Ifølge Mohammed Dahman har det skjedd en gradvis utvikling i udemokratisk retning. For eksempel pleide PGFTUs ledelse og lederne for syndikatene tidligere å møtes to ganger i måneden.
- I 1996 kunne vi diskutere høylydt. Nå tør ingen å si noe og vi har ikke møter. Lederne er ikke åpne for kritikk, sier han.
Dahman sier at da han forsøkte å ta opp dette med ledelsen fikk han beskjed om at dersom hans syndikat skulle fortsette å få sitt finansielle tilskudd måtte han finne seg i situasjonen slik den var.

«Klient-forhold». PGFTU møter også kritikk for ledelsens politiske og økonomiske «klientforhold» til de palestinske myndighetene (PA).
- PGFTU er ikke en grasrotorganisasjon, sier Hassan Barghouti, direktør for Senter for demokrati- og arbeiderettigheter i Ramallah (DWRC). Han sier kongressen i mai ikke representerte arbeiderne.
- Kongressen representerer de politiske partiene, spesielt Fatah, og ikke palestinske arbeidere, sier Barghouti.
Han sier den kun ble avholdt nå fordi Arafat godkjente den, og viser også til at Yasser Arafat nylig utnevnte PGFTUs visedirektør, Rasim al-Beyari, til viseminister i det palestinske parlamentet.
Barghouti mener at den norske støtten per i dag er med på å svekke den palestinske fagbevegelsen, men samtidig er den «indirekte med på
å styrke Hamas». Ifølge Barghouti og Dahman har Hamas den siste tida begynt å drive eget fagforeningsarbeid på grasrota i den palestinske befolkningen.

Ukultur.Arbeiderne begynner å se på PGFTU som de ser på det palestinske sosialdepartementet; som en velferdsinstitusjon, sier Dahman.
Han uttrykker bekymring for fagforeningskulturen PGFTU fostrer: utdeling av goder og en null-intervensjonskultur i forhold til de palestinske myndighetene - i stedet for opplysning av en tverrpolitisk arbeiderklasse som om noen år kan presse på for sosiale rettigheter og ytterligere demokratisk utvikling.
Hva som er riktige og hensiktsmessige mål og metoder i en nasjonal kamp er hett debattert blant palestinere. Én gren (ofte fatah-tilhengere) har karakterisert enhver kritikk av den sittende ledelsen og det sittende apparatet som anti-palestinsk og anti-nasjonalistisk, mens en annen (ofte venstreorienterte) mener at det palestinske samfunnet er nødt til å ta oppgjør med seg selv parallelt med den nasjonale kampen.

Intern maktkamp. - Demokrati kan ikke komme som en slags gave ovenifra, og ekstern støtte til despoter oppmuntrer heller ikke til demokrati, sier Dahman og legger til at han diskuterte dette med norske LO-representanter for fire år siden. Han sier imidlertid at den nåværende situasjonen ikke nødvendigvis er LOs feil. - Det er heller slik at nordmennenes støtte blir brukt i en intern maktkamp, sier han.
PGFTUs påståtte klientforhold til de palestinske myndighetene kom i fokus sommeren 2002 da det brøt ut spontandemonstrasjoner (teltstreiker) blant arbeidere i Gaza som protesterte mot den høye arbeidsledigheten. Demonstrasjonene var organisert av uformelle grupper av arbeidstakere og fikk støtte av flere palestinske ikke-statlige organisasjoner.
Mens de palestinske myndighetene satte inn militære styrker for å stoppe protesten, forholdt PGFTU seg passive. I de mange tv- og avisdebattene som fulgte ble fagbevegelsens ledelse beskyldt for å forsøke å stanse protestene i stedet for å ta arbeidernes side.

Ikke perfekt. LO-talsmann Øystein Gudim er enig i at ikke alt er sosialdemokratisk rosenrødt hos den palestinske søsterorganisasjonen:
- PGFTU er langt fra noen perfekt organisasjon, sier han.
Gudim sier at det er opp til fremtidige studier å vurdere hvorvidt den norske støtten eventuelt skal reduseres. LO-talsmannen sier at han samtidig har forståelse for at PGFTU i dagens politiske situasjon prioriterer den nasjonale kampen og at organisasjonen følgelig ikke kan fungere helt på linje med en ordinær fagbevegelse.
- Det er viktig at den palestinske fagbevegelsen har et nasjonalt senter, poengterer Gudim.

En farse av et valg. I mai gjennomførte PGFTU for første gang en kongress. Det sittende styre ble gjenvalgt og en rekke nye vedtekter ble nedsatt. Vedtektene skal settes ut i livet over en periode på to år.
- Kongressen var en farse over valgsystemet, sier Hassan Barghouti.
Han får støtte av en av kongressens deltakere, Na'ila 'Ouda, fra Kvinnenes arbeiderforening. - Kongressen ble holdt for å forlenge livene til den sittende ledelsen, sier 'Ouda.
Hun sier stemningen blant grasrotrepresentantene var amper.
- Ingen av oss fikk diskutere noe som helst. Avgjørelsene var allerede fattet. Vi var invitert for å høre PGFTU-ledelsen fortelle at de fortsatt eksisterer, sier hun.

Mot bedre vitende? - De som kritiserer kongressen vet ikke hva de snakker om, sier den palestinske unionens leder, Shaher Sa'ed som viser til at «13 viktige vedtektspunkter» ble bestemt.
Han sier dette er første gang det avholdes kongress og første gang fagbevegelsen har kunnet holde frie diskusjoner. PGFTU har forsøkt å holde kongress i flere år, men langvarige portforbud og israelske militœre aksjoner har lagt bånd på mye av organisasjonssamarbeidet.
Gudim sier til Bistandsaktuelt at det var en blanding av internasjonalt og lokalt press som førte til kongressen. Han vurderer det slik at gjenvelgelsen av hele styret ikke var heldig, men legger til at LO ikke kan overprøve PGFTU-kongressens avgjørelser.
- Vi ser på den som et skritt i riktig retning, sier Gudim.

Ukjent for LO. LOs søsterorganisasjon i de palestinske områdene får imidlertid også sterk kritikk av flere ledende lokale kvinneorganisasjoner som så sent som høsten 2003 måtte kjempe for kvinners rett til fullverdig medlemskap i organisasjonen.
Gudim sier han ikke var klar over dette.
- Det kan være noe i kritikken, men slik den politiske situasjonen under okkupasjonen har utartet seg de siste tre årene har det vært vanskelig for LO å følge opp samarbeidet i de palestinske områdene, sier han.
I en evalueringsrapport av LO/PGFTU-samarbeidet fra 1999/2000 produsert av Fafo, ble tilsvarende type kritikk nevnt og karakterisert som 'bekymringsverdig'. Tidligere seksjonsleder i LOs internasjonale avdeling, Leonard Larsen, sier rapporten ble tatt til etterretning, men aldri oppfulgt. Ifølge Gudim skulle rapporten ha blitt fulgt opp, men han sier den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen la et lokk på utviklingen av samarbeidet

Kvinner annenrangs. I et intervju i Oslo høsten 2003 forteller norsk LOs internasjonale sekretær, Moussa al-Jeris, at noe av det mest suksessfulle i LO-PGFTU-samarbeidet er arbeidet for å promotere aktivitet og deltakelse blant kvinner. Samme høst måtte imidlertid organisasjonen Palestinske arbeiderkvinners samfunn for demokrati (PWWSD), gå hardt ut mot ledelsen i PGFTU Gaza. Årsaken er at fagbevegelsen nektet kvinner medlemskap.
Som medlem i fagbevegelsen har man blant annet rett til en engangsutbetalt ledighetstrygd. Dette, argumenterte ledelsen i PGFTU, ble for dyrt for organisasjonen dersom det også skulle gjelde kvinner. Kvinnenes argumenter vant imidlertid fram til slutt, PGFTU ledelsen endret holdning og kvinner fikk rett til medlemskap.

Skuffelse. Under kongressen i mai ble det fremmet krav om en kvinnekvote i fagbevegelsens komiteer.
- Kongressen var en skuffelse for kvinnene, sier Abla Masrouji, koordinator for PGFTUs kvinneavdeling på Vestbredden.
Avdelingen la frem et forslag om en kvinnekvote på 30 prosent. Dette ble ikke godtatt av fagforeningsunionen med den forklaring at kvinner ikke utgjør mer en 14 prosent av arbeidsmarkedet. Det ble til slutt vedtatt en kvinnekvote på 20 prosent.
Masrouji regnet med at dette ville synliggjøre seg i det påfølgende kongressvalget. Men det sittende styre ble rett og slett gjenvalgt. Der sitter kun en kvinne.
- Dette kommer ikke til å skje av seg selv, sier Masrouji, vi må virkelig kjempe for at dette skal skje i praksis.

Minimal oppfølging. LO har først og fremst forsøkt å legge press på PGFTUs ledelse via en dialog om organisasjonsutvikling og behovet for demokrati. - Interndemokrati er noe vi hele tiden har diskutert, sier Gudim.
Han understreker samtidig at topptunghet er en utfordring hos flere av LOs samarbeidspartnere, ikke bare i palestinsk område.
En evaluering fra 1998 på initiativ fra det danske utenriksdepartementet kritiserte det danske samarbeidet med PGFTU for å ikke å ha tatt nok hensyn til den interne politiske situasjonen i fagbevegelsen. Rapporten sier også følgende: «Støtten fra fagforeninger i Norge, LO, og fra foreninger i Italia og Canada har blitt dominert av pengeutdeling med minimal oppfølging og veiledning.»
I en evalueringsrapport av LO og PGFTUs samarbeid, produsert av Fafo tidlig i 2000, ble det blant annet konkludert at mens trenings- og rekrutteringselementene i LOs støtte hadde hatt positiv innvirkning på å utvikle en åpen og deltakende organisasjon, så hadde den kjappe oppbygningen av PGFTUs sentrale institusjoner og overføringer av penger inn i de sentrale leddene potensielle negative konsekvenser for prosjektets langtidsmål. Det ble også uttrykt bekymring over organisasjonens politiske forbindelser og interne avtaler.

Positiv støtte. - Støtten er positiv og vi ønsker at den skal fortsette, sier Abdul Raouf Mahdi, sekretær for internasjonale relasjoner i PGFTU Gaza.
- LO er en av de få donorene som ikke legger seg opp i våre interne saker, fortsetter Mahdi.
Han sier organisasjonen nå må fokusere på utdeling av penger og mat samt å gi PGFTUs medlemmer gratis helseforsikring og gratis skolegang for medlemmenes barn. Mahdi sier organisasjonen også har skaffet 19.000 mennesker midlertidig arbeid. I tillegg holder PGFTU på å etablere et dataregister over organisasjonens arbeidere.

Nektes innreise. Som et eksempel på hvor vanskelig det er for LO å følge opp en tett dialog med PGFTU i dagens politiske situasjon forteller Gudim at LOs prosjektsekretær, Mousa al-Jeris, ikke slipper inn i Israel. Han sier også at det foreløpig ikke er planlagt en ny evaluering av samarbeidet med PGFTU, men LO skal om ikke lenge sende en konsulent til de palestinske områdene.

Gunhild Forselv er norsk frilansjournalist. Hun var inntil nylig bosatt på Vestbredden.