Krutt i mine-rapport

Både Institutt for fredsforskning, som er kilde til artikkelen, og den største mineryddingsorganisasjonen i Mosambik, Norsk Folkehjelp, tar avstand fra påstanden.
Artikkelen i Aftenposten bygger på en rapport fra PRIO, som skal brukes i FNs arbeid med å utarbeide retningslinjer for arbeid knyttet til miner. PRIOs kritikk av mineryddingsarbeidet i Mosambik er særlig knyttet til dårlig kommunikasjon mellom minerydderne og lokalbefolkningen. Brakkmark kan bli ryddet før tidligere dyrket mark, og det kan ta flere år før lokalbefolkningen er klar over at et felt er fritt for miner og tar det i bruk.

Forbedringspotensial. - Med utgangspunkt i feltarbeid i Mosambik viser vi at man kunne fått mer ut av innsatsen gjennom en grundigere forståelse av de enkelte lokalsamfunn der en jobber, skriver forsker og prosjektleder hos PRIO Kristian Berg Harpeviken i en kommentar til Aftenpostens oppslag.
- En bedre kommunikasjon med lokalbefolkningen ville bidra til bedre prioriteringer. Det ville også danne grunnlaget for bedre relasjoner med lokalbefolkningen. Vi peker også på at koordineringen har vært mangelfull, spesielt mellom mineorganisasjonene og andre humanitære aktører. Alt dette viser at den minerelaterte prosjektvirksomheten har et betydelig forbedringspotensial, men på ingen måte at innsatsen har vært bortkastet, understreker Harpeviken.

Folkehjelpa ikke utlært. Norsk Folkehjelp er en av de største minerydderorganisasjonene i Mosambik.
- Er dere enig i at det er et stort forbedringspotensiale i mineryddingsarbeidet, informasjonssjef Ivar Christiansen?
- Ja, det er det ingen tvil om. Vi begynte med minerydding i 1992, og lærer noe hele tiden. Derfor er vi veldig glad for det nære samarbeidet vi har med PRIO, som gir oss tilbakemelding på hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt. Mens vi i begynnelsen bare var opptatt av selve mineryddingen, er vi nå opptatt av å se på det lokalsamfunnet vi jobber i som en helhet. Det å bygge opp samfunnet, dyrke marka, jobbe med organisasjonsoppbygging er viktige sider ved arbeidet vårt, sier Christiansen.
- Er det vanskelig å samarbeide med lokalbefolkningen i Mosambik?
- Nei, både de og vi er åpne for samarbeid. Det er myndighetene som gjør prioriteringene, mens vi lærer opp lokale mineryddere og rydder de områdene vi får tildelt fra myndighetene. Både vi og myndighetene har ansvar for å sikre samarbeid med og informasjon til lokalbefolkningen, sier Christiansen.

Endringer i Folkehjelpa. - Hvilke vesentlige endringer gjør Norsk Folkehjelp som følge av kritikken fra PRIO?
- Når vi går inn i nye prosjekter nå, starter vi med å oppsøke lokalbefolkningen og invitere dem til dialog og samarbeid. Vi informerer dem om hvorfor vi er kommet, hva vi vil gjøre, hvor lang tid vi regner med det skal ta, hva feltet kan brukes til etterpå, og tar imot innspill fra dem. Hvis de påpeker at det er større behov for å rydde andre felt enn dem vi har fått tildelt, vil vi ta det opp med myndighetene og prøve å få justert feltene så vi får tatt de viktigste først.
- Kan det hende at myndighetene har noen baktanke med å be dere rydde mindre viktige felt først?
- Av og til kan det kanskje virke slik, men vi har ingen grunn til å tro at det er vanlig praksis. I Kosovo, som er vårt nyeste mineryddingsprosjekt, fikk vi tildelt fire kommuner, og der ble det opp til vår egen vurdering å prioritere rekkefølgen. Der gjorde vi det basert på dialog med lokalbefolkningen.

«Sier ja til alt.» - PRIO peker også på manglende koordinering mellom minerydderne og andre humanitære organisasjoner?
- Det er mye å hente på en bedre koordinering i Mosambik. Når humanitære organisasjoner fra hele verden henvender seg til et land i krise, som Mosambik under den store flommen, så sier lokale og sentrale myndigheter ja til alt. Da er det vanskelig å vite hvor varer skal leveres, hvordan oppgaver skal fordeles, fordi ingen styrer, sier informasjonssjef Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp.