Prosjektleder for Sørfond, Per Eirik Gilsvik, håper pengepotten økes. På skjermen bak ser vi regissør Patience Nitumwesiga fra Uganda og hennes produsent Rosie Montene. Foto: Ingvild Vaale Arnesen

Sørfond er ti år: Fødselshjelper for 65 filmer

Sørfond er et unikt filmfond, fordi produksjonsstøtten skal brukes i filmskapernes hjemland. Ti-års jubilanten har vært fødselshjelper for 65 filmer fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og Midtøsten. Mange av filmene har gjort det godt på store internasjonale filmfestivaler.

Publisert

Sørfond er et norsk filmfond som gir støtte til filmprosjekter fra utviklingsland. Formålet med Sørfond er å hjelpe filmskapere og filmindustri i utviklingsland og styrke mangfold, kunstnerisk integritet og ytringsfrihet.

- Det som er spesielt er at filmskaperne ikke trenger å komme til Norge for å bruke deler av støtten her, sier Per Eirik Gilsvik til Bistandsaktuelt. Han er prosjektleder for Sørfond i Stiftelsen Festivalkontoret.

- Tvert imot de må bruke 70 prosent av pengene i sitt eget hjemland. Dette er unikt i internasjonal sammenheng. Hvis man får penger til å lage film fra et fond i utlandet, så følger det med forpliktelser. Man gir med den ene hånden og tar med den andre. Fokuset til Sørfond er å hjelpe filmskapere i land der både økonomiske og politiske forholdene gjør det vanskelig og utfordrende å lage film. Få av disse landene har nasjonale filmfond og tilskuddsordninger, slik Norge eller andre europeiske land har.

Menneskerettigheter

Bistandsaktuelt er til stede på Sørfond Forums tiårs-jubileum i Oslo. Statssekretær Eivind Vad Petterson holder åpningstalen. Han peker på at mange av filmene har fokus på menneskerettigheter og tar opp kontroversielle emner som utnytting, sensur, korrupsjon og diskriminering. Han trakk fram den iranske regissøren, Mehrdad Oskouei, som lagde «Sunless Shadows» fra 2019. En film som ble støttet av Sørfond. Han ble fengslet i hjemlandet, men mener det er viktig å forbli i landet og kritisere det innenfra.

- Kunst kan gi håp og tro på forandring. Kanskje det er derfor autoritære regimer lar seg provosere av kunst, sa statssekretæren, som understreket at dette er en av grunnene til at den nye regjeringen vil intensivere arbeidet for menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Utenriksdepartementet har støttet Sørfond siden oppstarten i 2011. I alt er 24,6 millioner kroner gitt i støtte. Sørfond forvaltes av Norsk Filminstitutt i samarbeid med Festivalkontoret/Film fra sør.

Lasse Skagen er kunstnerisk leder i Stiftelsen festivalkontoret. - At ordningen har overlevd ti statsbudsjett er en bragd i seg selv, sier han.

Gjør det godt på festivaler

Per Eirik Gilsvik trekker fram en undersøkelse fra Telemarksforskning viser at støtten har hatt positive ringvirkninger. Gilsvik peker på at filmene har høy kvalitet.

- En indikator er at de gjør det veldig godt på internasjonale filmfestivaler. Nesten alle filmene som har fått støtt, får sine internasjonale premierer på store internasjonale filmfestivaler, som den i Berlin, Cannes, Toronto og Venezia.

Gilsvik trekker fra kenyanske «Rafiki» som ble vist i Cannes i 2018, bosniske «Quo Vadis Aida» fra 2020 som ble Oscar-nominert for beste fremmedspråklige film og «You Will Die at Twenty» som fikk Lion of Future-Award i Venezia i 2019.

- Sørfond er en liten pott med norske bistandsmidler med en svært god og dokumenterbar effekt lokalt, sier Gilsvik.

- Dette er noe UD kan være riktig stolte av. Vi er heldige som har fått opprettet et slikt fond i Norge. Men nå er det på tide å styrke Sørfondet, så det henger med i "konkurransen" med de andre internasjonale filmfondene, som World Cinema Fund i Tyskland, CNC i Frankrike og Hubert Bals Fund og IDFA Bertha Fund i Nederland. Disse har alle økt sine budsjetter betraktelig de siste årene mens det norske Sørfondet har stått på stedet hvil. For å opprettholde effekten og relevansen av Sørfondet bør pengepotten økes, så det ikke havner akterut.

«Rafiki»

Flere norske og utenlandske filmregissører og produsenter, som har lagd Sørfond-støttede filmer, er til stede enten fysisk eller på videolink under tiårs-jubileet.

Kenyanske Wanuri Kahiu har lagd filmen «Rafiki», som er en kjærlighetshistorie mellom to unge kvinner.

- Vi fikk lov til å bruke pengene utenfor Norge, noe som er utrolig viktig for utviklingen i et land. Det betyr at vi kan investere i egen økonomi, og i egne filmarbeidere og gi dem erfaring slik at de kan bli bedre. Uten Sørfond ville ikke «Rafiki» blitt den suksessen den ble, og den ville ikke blitt filmen som åpnet Cannes-festivalen i 2018, sier Wanuri Kahiu.

Det ironiske er at «Rafiki» ble stoppet av sensuren i eget land. Men først etter å ha blitt vist i to dager, slik at den kunne være med å konkurrere om Oscar. - Myndighetene ville ikke at egne borgere skulle se den, men de ville samtidig at den skulle vises internasjonalt slik at de kunne smykke seg med den, forteller Gilsvik.

Kan gjøre stor forskjell

Dag Asbjørnsen er ansvarlig for internasjonale relasjoner ved Norsk Filministutt. Han forteller at Sørfond betyr mye. På en konferanse traff han en afghansk filmregissør som fortalte at de bare trengte 300.000 kroner for å lage en film. - Da skjønte vi hvilken forskjell et slikt fond kan være. For ganske lite penger kan man få til ganske mye, hvis pengene blir brukt i mottakerlandet og ikke i Norge hvor kostnadsnivået er mye høyere. Det er et av de store fortrinnene ved Sørfondet at pengene blir brukt i det landet der filmen blir lagd.

Per Eirik Gilsvik forteller at Sørfond har vært fødselshjelper for flere filmer fra land som ikke har tradisjon for å lage film.

Ingrid Lill Høgtun fra Barentsfilm og Duofilm, som har vært produsent for flere Sørfond-støttede filmer, forteller at støtten har vært uvurderlig. - Uten Sørfond kunne vi aldri ha startet å filme «You Will Die at Twenty». Dette er den første spillefilmen lagd i Sudan på 20 år. Filmen har hatt stor innflytelse og førte til at filmmiljøet i Khartoum begynte å blomstre.

Powered by Labrador CMS