Fantomet – en moderne aktivist på lag med urfolk
Mens Onkel Skrue fortsatt reiser verden rundt og hensynsløst lurer til seg rikdom fra de innfødte, var det noe annet med Fantomet. Han var alltid bosatt i jungelen og kjempet på urfolks side – mot storkapital og gangstere. Likevel, det er jungelhelten som skal sparkes ut av Norge.
Fantomet legges ned i Norge etter 54 år som eget tegneserieblad. Men allerede i 1939 fikk norske lesere møte trikot-helten med stripete underbukse i A-magasinet.
Før tv, charterferier og internett kom verden til Norge gjennom tegneserier. Donald Duck og Fantomet er to av seriene norske barn har brukt flest lommepenger på. På høyden solgte Fantomet over 600 000 eksemplarer i året. Donald neste åtte millioner! Rute etter rute, stripe etter stripe, skylt ned med Solo på glassflaske og rustne spikre med salmiakkpulver på. Tegneseriene var med å forme norske barnesinn.
I den fantastiske boken Donald-landet – hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge (2012) har journalist og forfatter Øyvind Holen skrevet om hva Donald lærte oss om verden. Den legendariske Donald-tegneren Carl Barks lot Donald, Onkel Skrue og Ole, Dole og Doffen reise til eksotiske reisemål i Latin-Amerika, Afrika, Asia, helt ukjent for de fleste leserne i nord. De reiste også i mytologien og i tilbake til historiske hendelser, som for eksempel da Colombus gikk i land i Amerika.
Redd for mennesker
Så hva lærte Skrue oss om verden og menneskene som bodde langt vekk fra oss? Jo, at utlendinger er noe annerledes og eksotisk, med primitive skikker og pussige vaner, «og de betyr som regel trøbbel» skriver Holen. De binder endene fast til totempæler, danser krigsdans, bedriver voodoo, eller dytter Donald i sorte gryter for å koke andesuppe på den stakkars anden. At de gjør motstand fordi andefamilien er inntrengere som kommer ens ærend for å røve til seg de innfødtes gull, antikviteter, medisinske hemmeligheter, firkantede egg (økonomisk å frakte mente Skrue, og derfor god kilde til inntjening) blir lite problematisert.
Navnet på landene de reiser til viser hvordan verden utenfor blir sett på som et skummelt kaos: Uroligstan, Brutopia og Langtvekkistan. Donald er redd for menneskene de møter – Skrue er hensynsløs – to sider av de hvites adferd ovenfor urfolk, både før og nå. Og kvinnene i Andeby er aldri med på eventyr – Dolly, Minni, Hetti, Letti og Netti holder seg pent hjemme for å pynte i huset. Ekspedisjonene er for gutta.
På lag med skogfolket
Men hva med Fantomet? Fantomet er Onkel Skrues rake motsetning. Fantomet has gone native, som antropologene kaller det når man har gått fullt og helt opp i kulturen man skal forske på. Kanskje hadde han ikke så mye valg, Fantomets forhistorie er at han ble skylt i land etter et skipsforslis på vei til tropene. Han kom fra en engelsk adelsfamilie, utvilsomt på vei til koloniene, men så endte han opp her, midt i jungelen. Men poenget er at han forlater den aldri – selv om han flere ganger har hatt muligheten til det.
I motsetning til Skrue, er Fantomet ikke ute etter urfolkenes rikdom. Han eier ingenting annet enn en hodeskalle, en blå trikot og stripete underbukse. Fantomet bor i «skallegrotten» sin – det er enkle kår, han bor som de andre i jungelen. Han snakker med de innfødte på likefot – de diskuterer problemer og vi får fremstilt de lokale som sympatiske mennesker, med intelligens og følelser. Han kjemper på lag med dem – ofte mot kapitalen og modernismen.
Endringer
Og kvinnene? Fantomets kone, Sala, jobber til daglig i FNs hovedkontor i New York. Hun er også tidligere olympisk mester i stup.
Nå har nok også Fantomet hatt en litt mindre ærbar fortid i stripene. Han ble i begynnelsen kalt for «the ruler of the jungle», noe som tegneren etterhvert nedtonet. Pygmeene han bor sammen med, ble også endret fra å «frykte Fantomet som en gud», til å bli noen av de få menneskene han stolte på – som han våget å avsløre sin virkelige identitet til.
Tegneren oppdaterte viselig karakteren, slik at den hele tiden holdt seg relevant i forhold til skiftende holdninger i tiden. Og noen ganger, til og med var han i forkant av dem, som hans holdninger til likestilling, miljøkriminalitet og kampen mot terrorisme og narkotika.
Det skriver australieren Kevin Patrick, som har skrevet doktorgradsavhandling om Fantomet, The ghost who walks – A cultural history of the Phantom (2014).
Kjemper mot urett
Men underteksten til Fantomet-figuren har hele veien vært at han kjemper mot urett og forbrytelser verden over. Det samme kan neppe sies om Skrue McDuck og Donald. Men så er jo ingen av dem helter heller – Donald har jo blitt berømt på å være nettopp det motsatte – han er en antihelt.
Tallene på ungdom som leser tegneserier har stupt og truffet bunn – så kanskje det ikke betyr så mye hvem av de to som overlever i bladformat. Men i valget mellom Donald Duck & Co og Fantomet – når det gjelder hvem som tilbyr det mest sympatiske synet på verden Sør for Syden – ville det kanskje vært best om det var han med underbukse som fikk være med oss videre.
