Likestilling og retten til bolig - ny giv med ny regjering?

Fattigdom og dårlig helse øker med tiltakende forslumming, manglende vann og sanitær forhold, trangboddhet, usikkerhet, segregasjon og økende boligpriser og leier. Ikke minst gjelder dette levekårene i flyktningleire på alle kontinenter.

Det går i særlig grad ut over kvinner og barn, som ofte har dårlige eller mangler rettigheter i forhold til bolig og eiendom. For dem er boligen ofte både hjem og arbeidsplass.

Bærekraftsmålene

I 2015 vedtok FN en omfattende bærekraftagenda som skal realiseres gjennom handlingstiåret 2020 - 2030. Den kan med sine 17 hovedmål og 169 delmål tolkes som et felles løft for å bedre verdensbefolkningens levekår. Regjeringen la 23.juni 2021 fram en stortingsmelding om Norges gjennomføring av bærekraftmålene; St.m. 40 (2020-2021) «Mål med mening - Norges handlingsplan for å nå bærekraftmålene innen 2030.»

Meldingen gir oversikt over Norges bærekraftutfordringer slik Regjeringen ser de. Den angir imidlertid få konkrete mål og konsentrerer seg om den norske konteksten. Såkalte målepunkter for utvalgte forhold defineres statistisk hvor Statistisk Sentralbyrå og andre nasjonale og internasjonale institusjoner kan levere data. Meldingen oppsummerer gjeldende politikk og bringer i liten grad nye tanker i form av konkretisering, virkemidler og praktisk gjennomføring. Offentlige og private institusjoner utfordres til samarbeid og innovasjon for å nå bærekraftmålene. Dette er nyttig for videre planlegging og gjennomføring, men svarer ikke på politisk-praktiske utfordringer og konkrete målambisjoner.

Likestilling

Bærekraftmål 5 gjelder likestilling mellom kjønnene. Det sees som et gjennomgående tverrsektorielt krav og dukker opp under flere av sektorene. En rekke aktuelle likestillingsutfordringer blir omtalt, men igjen mangler konkrete mål og tiltak. Kvinners rettigheter når det gjelder boligforhold blir knapt nevnt verken i lokal, nasjonal eller global sammenheng. Denne levekårskomponenten er særlig viktig for kvinner og barn i sør og burde være sentral i internasjonalt bistands-samarbeid. Satt på spissen kan man hevde at levekårs-forbedring bør likestilles med lønnsomhet som investeringskriterium. Av det følger nødvendigheten av satsing på kvinners rolle i bolig og lokalsamfunn.

På globalt nivå er utfordringene knyttet til levekår, urbanisering, lokalsamfunn og boligforhold enorme. Her har Norge tidligere spilt en sentral rolle bla gjennom støtte til kvinneorganisasjoner som arbeider både internasjonalt og lokalt med å styrke kvinners organisering og konkrete prosjekter. Dette gjelder organisasjoner som Slum Dwellers International og Huairo Commission mfl. Denne t bistanden har effektivt påvirket levekår og bedret kvinners muligheter til bla utdanning og deltakelse i samfunnsutvikling.

FN-Bosettingsprogram

Videre har Norge aktivt deltatt gjennom 45 år i FNs bosettings-program (UN-Habitat) både med finansiell støtte og faglige bidrag herunder kvinners rettigheter. Norges bidrag ble stanset i 2021. Regjeringen sier imidlertid i Bærekraftmeldingen at den vil «Globalt arbeide for robuste og bærekraftige byer gjennom internasjonale organisasjoner.» Men regjeringen har ikke bevilget midler til urbane kvinneorganisasjoner eller by - overbygningen Cities Alliance for 2021. Selv om fattigdom har økt og kvinners situasjon i bysamfunn verden over er blitt vanskeligere på grunn av pandemien.

Ny regjering

Med det forestående Stortingsvalget er det positivt at partier som Ap og SV har prioritert kvinners rettigheter i sine nye program. Under temaet «Utvikling» heter det i Aps program: «Økonomisk diskriminering i form av lønnsforskjeller, arverett og eierforhold er gjennomgående i mange land». Og «Utviklingspolitikken skal i større grad vektlegge arbeidet med å styrke rettferdig fordeling i fattige land». I SVs program heter det: «Sikre at Norge er et foregangsland for kvinners rettigheter internasjonalt». Mens regjeringen Solberg har kuttet bevilgningene til likestilling internasjonalt, ønsker SV en økt satsing på dette.

Med de ovenstående politiske erklæringer både i Handlingsplanen for bærekraftmålene og i partiprogrammene bør det ligge an til at støtten fra Norge til kvinneorganisasjoner på by- og boligområdet samt UN-Habitat gjenopptas og utvides.

Habitat Norge

Vi i Habitat Norge, som arbeider med internasjonale bolig- og byutfordringer, håper at framtidige regjeringer vil se bolig- og byutvikling som et sentralt element i internasjonalt samarbeid og særlig på utviklingssiden. Slik innsats kan også bli et reelt svar på utfordringen; «Vi må hjelpe dem der de er» -i byenes slumstrøk og flyktningleire. Det må gjøres i samarbeid med og støtte til organisasjonsarbeid på grasrota. Bare slik kan lokalsamfunn og da særlig kvinnene oppnå mer makt og innflytelse på byutvikling og boforhold. Norge kan bruke sitt gode internasjonale renomme på likestillingsfronten til å skape oppslutning om en sak som gjelder vanlige mennesker.

Norsk innsats

Bolig- og byutvikling krever betydelige investeringer og gir derfor grunnlag for økt sysselsetting, ikke minst for de store ungdoms-kullene i det globale sør. En aktiv investeringspolitikk koordinert med internasjonal kapital og seriøs fysisk og økonomisk planlegging vil kunne gjøre en stor forskjell. Her kan Statens Pensjonsfond Utland også spille en konstruktiv rolle. Uansett må en ny regjering - uavhengig av koalisjon - ta FNs 17 bærekraftmål på alvor og vise at Norge konkret og aktivt vil bidra til å nå målene. Den voksende bybefolkningens levekår, særlig kvinnenes boforhold, blir en viktig utfordring. En god begynnelse er å følge opp med bevilgninger til FNs bosettingskommisjon og grasrotorganisasjoner som fremmer rettigheter til bolig for kvinner.