Litt mindre råttent i «nye Kenya»

- Hvis vi skulle henge alle kenyanere som har vært involvert i korrupsjon, slik de gjør i Kina, ville ikke Kenya hatt nok trær.
Den lakoniske uttalelsen kommer ikke fra hvem som helst - ingen politisk aktivist eller regjeringskritisk journalist - men fra Kenyas egen justisminister, Kiraitu Murungi. I talen til en konferanse arrangert av norske Fredskorpset i Nairobi nylig, om medias rolle i bekjempelsen av korrupsjon, var justisministeren akkurat så tydelig og hardtslående som president Mwai Kibaki har gjort seg kjent for, og som internasjonale givere elsker.
- Regjeringen har erklært krig mot korrupsjon. Den massive plyndringen av offentlige ressurser har gjort landet vårt fattig og elendig. Den har ødelagt landbruket og industrien, stjålet medisiner fra sykehusene og spist opp veiene våre. Korrupsjon er ikke bare en forbrytelse i seg selv. Det er en forbrytelse mot menneskeheten, tordnet Murungi. Til applaus fra representanter fra norsk samfunnsliv og ambassade, og drøyt 70 kenyanske og østafrikanske journalister.

Ny giv. Det er snaut halvannet år siden Narc-regjeringen (National Alliance Rainbow Coalition), under ledelse av president Kibaki, kom til makten i Kenya. Kenyanere, møkklei av stigende arbeidsløshet, kriminalitet og bestikkelseskultur, stemte i desember 2002 for første gang for forandring, og ikke utelukkende på representanter for sine egne etniske grupper. 24 år med den autoritære og gjennomkorrupte Daniel arap Moi var over.
Godt styresett og kamp mot korrupsjon har vært blant regjeringens fanesaker, og president Kibaki har rukket å gjennomføre en rekke tiltak som tyder på at han mener alvor.
Blant de viktigste er:
• To antikorrupsjonslover som blant annet innebærer opprettelsen av et uavhengig organ for etterforskning av økonomisk kriminalitet, og krav om at alle offentlige tjenestemenn må kunngjøre inntekter og formue.
• Et stort antall korrupte og udugelige dommere og ledere for statlige virksomheter er sparket.
• Lønningene til politiet er fordoblet i et forsøk på å få bukt med bestikkelseskulturen i etaten.
• Uavhengige kommisjoner er nedsatt for å granske tidligere korrupsjonsskandaler. Verst av dem er «Goldenberg-skandalen» fra 1990-tallet, da firmaet Goldenberg International gjennom et nettverk av selskaper og kontakter til Moi-regimet svindlet statskassen for over tre milliarder kroner i form av kompensasjon for angivelig eksport av gull og diamanter.

Store fisker går fri. Ifølge nye undersøkelser utført av Transparency International (TI), bærer tiltakene frukter: korrupsjonsnivået har falt på en rekke områder siden president Kibaki kom til makten. I politiet har antall bestikkelser falt med 77 prosent siden 2002, ifølge Kenya Bribery Index. Det siste året har IMF og internasjonale givere strømmet til og lovet Kenya 4,1 milliarder dollar i støtte til økonomisk gjenoppbygging. Også Norge, som i en årrekke var uten diplomatiske forbindelser til landet, har besluttet å gjøre Kenya til nytt samarbeidsland. Er landet i ferd med å bli Afrikas nye suksesshistorie?
- Vi har fortsatt en lang, lang vei å gå, mener Jimmy Gathu, programleder for et politisk talkshow på radiokanalen Kiss FM. Den profilerte journalisten var ikke blant dem som applauderte kraftigst etter justisminister Murungis tale.
- Regjeringen skal ha kreditt for mange av tiltakene for å få bukt med korrupsjon på lavere nivå. Men det gjenstår å se om man tør sette i gang jakten på de store fiskene, og rettsforfølge politikere og embetsfolk som er ansvarlige for vanstyret, sier Gathu til Bistandsaktuelt.

Korrupsjon i nye former. Det sies at mens eskimoene har et 50-talls ord for «snø», har kenyanerne et tilsvarende antall for «korrupsjon». «Kitu kidogo» - en liten sum - er forespørselen man møter til daglig, på offentlige kontorer, i helsevesenet, i skolen og ikke minst hos politiet, som ifølge TI fortsatt er den mest korrupte offentlige etaten.
- Da jeg skulle rapportere et kriminelt forhold til politiet nylig, fikk jeg ikke levere anmeldelsen før jeg ga politisjefen en liten sum. Bestikkelsen skulle 'høyne moralen' hos tjenestemennene, ifølge politisjefen, sier en ansatt i en lokal hjelpeorganisasjon.

Liten tillit. Politiet har fortsatt svært liten tillit blant kenyanere flest, er kjent for å være voldelige og foretar jevnlig trafikkontroller under dårlig skjulte hensikter om å sanke inn «kitu kidogo». Men det blir også meldt om nye holdninger:
- Etter en fuktig tur på byen nylig, ble jeg arrestert for å ha oppført meg provoserende overfor en politimann. Jeg prøvde å komme meg unna med en bestikkelse på 1000 shilling (ca. 100 kroner), men det var ikke snakk om at de ville la meg gå. Jeg endte på glattcelle, og dagen etter ble jeg idømt en bot på 100 shilling (ti kroner), forteller en journalist.
Mye tyder på at selv om antall bestikkelser har falt, har beløpene økt. Og det ser ut til at en ny form for korrupsjon er i framvekst; tilbud om aksjer eller stillinger i private og offentlige virksomheter har erstattet den tidligere utvekslingen av penger for tjenester. En rekke urovekkende rapporter den siste tiden antyder at de tidligere korrupte nettverkene har maktet å restrukturere seg og fortsatt er høyst aktive. Mens tidligere president Moi har fått juridisk immunitet, knyttes også navngitte medlemmer av dagens regjering til konkrete korrupsjonssaker.


Eksklusiv bilpark. Patrick Ochieng, leder for miljø- og utviklingsorganisasjonen Ujamaa Center og konsulent på menneskerettighetsspørsmål for Danida (danske Norad), er blant dem som tror regjeringens nulltoleransekampanje mot korrupsjon har mer symbolverdi enn reell effekt:
- Korrupsjonen tar nye former, og kulturen fra det tidligere regimet er fortsatt intakt. Det er én ting å sparke halve dommerstanden, noe annet å endre sosiale strukturer, institusjoner og holdninger. Regjeringens tiltak er sporadiske, den har ingen langsiktige strategier, sier han til Bistandsaktuelt.
Jimmy Gathu mener regjeringen virker oppriktig i sine forsøk på å forbedre offentlige og private tjenester til vanlige kenyanere, men er heller ikke overbevist om at dagens politiske grådighetskultur er vesensforskjellig fra forgjengernes.
- Bare se på den offentlige bilparken. I en tid hvor økonomisk gjenoppbygging av landet skulle stå i høysetet, bruker politikerne enorme summer på Mercedeser og andre luksusbiler av nyeste merke, påpeker Gathu.
Landets 223 parlamentsmedlemmer møtte i fjor skarp kritikk da de bevilget seg tilskudd til nye biler, over 70 millioner kroner, og lønnsforhøyelse på over 30 prosent. Kenyanske politikere har i dag en månedslønn på drøyt 40.000 kroner, mesteparten skattefritt.
På direkte spørsmål fra Gathu om denne økonomiske prioriteringen, ga justisministeren et noe ullent svar:
- Det florerer så mange unøyaktige historier i pressen. Vi kan ikke løse alle Kenyas problemer på én gang.

Friere presse? Dr. Fred Matiangi ved University of Nairobi har stor tro på medias muligheter til å fungere som vaktbikkje overfor kenyanske myndigheter:
- Vi opplever at pressen i Øst-Afrika er langt mer energisk og selvsikker enn tidligere. Offentligheten er også blitt mer interessert i få vite om tilfeller av korrupsjon og feilbruk av offentlige midler. Men folk flest har liten kunnskap om hva korrupsjon innebærer i sin videste forståelse. Medias utfordring er å forklare hvordan politikernes vanstyre ødelegger landets utvikling, og påvirker folk direkte, sa han under Fredskorpskonferansen.
Under Mois regime var presse- og ytringsfriheten under stadige angrep. Kibaki-regjeringen har på sin side erklært seg som støttespiller for frie og uavhengige medier. Likevel har den møtt internasjonal kritikk fra blant andre The Committee for the Protection of Journalists for å motarbeide og rettsforfølge den såkalte «rennesteinspressen», som spesialiserer seg i skandaler om politikere og kjendiser.

Forbud mot omtale. Nylig ble også den langt mer seriøse radiokanalen Kiss FM av en høyesterettsdommer ilagt midlertidig forbud mot å kringkaste negativ omtale av vannminister Martha Karua, etter at en radioreporter kom med skarp og til dels personlig kritikk av ministeren.
Lisa Karanja, rådgiver ved regjeringens nyopprettede antikorrupsjonsenhet, presiserte på konferansen at pressefrihet er en pilar i kampen mot korrupsjon.
- Vi må kunne stille krav til at pressen opererer innenfor loven og følger etiske spilleregler. På den annen side burde alle land, uavhengig av hvor fattige og ferske demokratier de er, ta på seg risikoen med en fri og uavhengig presse. Offentlighetens rett til å vite er uomtvistelig knyttet til et åpent, gjennomsiktlig og demokratisk styresett, sa Karanja.
Akkurat slik de norske representantene likte å høre.