Lovende forskning på vaksine

- Etter planen kan vaksinen være på markedet om fire år, sier kjemiker og direktør i Bionor Immuno, Birger Sørensen, til Bistandsaktuelt.
Skien-firmaet har fått stor internasjonal oppmerksomhet etter at de lanserte VACC-4X, en såkalt terapeutisk vaksine. Det vil si at den ikke kan brukes forebyggende, kun til å behandle folk som allerede er smittet. Vaksinen består av små deler av hiv-viruset. Når dette tilføres kroppen, produseres nye og effektive drepe-celler som går til angrep på celler infisert av hiv. Pasientene blir ikke helbredet, men vaksinen vil forhåpentlig gjøre dem i stand til å leve med viruset uten å bli syke.
- Målet er å få pasientene i en slik tilstand at immunsystemet hjelper kroppen å holde viruset i sjakk. Litt som Taliban-klanene i Afghanistan - de styrer ikke landet, men lever bortgjemt i fjellområdene, sier Jørgen Nyhus, analysesjef ved Bionor Immuno.

Klarer seg uten medisiner. Foreløpig er vaksinen til uttesting på 40 hiv-pasienter ved Ullevål sykehus, et antall som er for lite til å si noe om generell effekt. Så langt viser forsøkene at 24 av de 40 pasientene har kunnet droppe andre medisiner i lengre perioder, og likevel holde virusmengden nede.
- De som har kommet lengst i forsøket, har klart å være uten aids-medisiner i 12-13 måneder. Aids-medisinene har store bivirkninger, og det er i tillegg en rekke praktiske og økonomiske fordeler ved å få et sprøytestikk i armen framfor å tygge 20 tabletter daglig, sier Nyhus.
Medisinering er en vedvarende prosess som koster samfunnet enorme summer hvert år. I snitt koster aids-medisiner et sted mellom
100 000 og 200 000 årlig per bruker i vår del av verden, avhengig av medisin eller kombinasjon, i motsetning til en vaksine som kan bli betydelig billigere. Det store spørsmålet er om vaksinen blir så rimelig i innkjøp at den virkelig blir et reelt alternativ for hiv-pasienter i tredje verden.
Birger Sørensen understreker at det er målet.
- Som et lite firma vil vi være nødt til å samarbeide med de internasjonale legemiddelselskapene, når vaksinen eventuelt blir klar for salg. Med det presset de utsettes for fra WHO og verdensopinionen, vil de ikke ha noe annet valg enn å gjøre vaksinen tilgjengelig for fattige verden over, mener han.

Amerikansk interesse. I fjor meldte det nasjonale helseinstituttet i USA sin interesse for å teste ut vaksinen. Representanter for helsemyndighetene var på besøk i november for å diskutere mulighetene for å prøve ut vaksinen på amerikanske hiv-pasienter.
- Dette er en prosess som tar lang tid, og vi er fortsatt i en forberedelsesfase. Men at amerikanske myndigheter ønsker å samarbeide med et lite selskap som vårt, er en flott bekreftelse på at tyngden i aidsforskningsmiljøet synes vår tilnærming er interessant, sier Jørgen Nyhus.
Han regner med at det minst vil gå to år før man kommer i gang med såkalt fase 3-utprøving, uttesting på et stort antall pasienter, som vil gi svar på om vaksinen har effekt i stor grad.
Hvis alt går slik Bionor-forskerne håper, kan vaksinen bli tilgjengelig på registreringsfritak fra 2005-2006, det vil si at sykehus kan søke om å få bruke medikamentet i behandlingen av hiv-pasienter. Først fra 2008 kan medikamentet bli alminnelig tilgjengelig via reseptforeskriving.

Finansieringsproblemer. USA-interessen kan også medføre økonomisk gevinst for Skien-bedriften, som underveis har slitt med å skaffe finansiering til vaksineprosjektet. Bionor-direktøren er opprørt over at norske politikere ikke bevilger mer penger til forskning på globale helseproblemer.
- Norske myndigheter sender en milliard kroner til hiv/aids-forebygging i utlandet hvert år, samtidig som man på årets statsbudsjett har avsatt én million kroner øremerket global helseforskning i Norge. Helseforskning er en sentral måte å hjelpe tredje verden på, og det er helt vesentlig at vi får midler til å øke fagkompetansen i det norske forskningsmiljøet, mener Sørensen.
Bionor har jobbet med å utvikle en aids-vaksine siden 1996. Andre aktører i det internasjonale forskningsmiljøet ser ikke ut til å ha kommet særlig mye lenger i prosessen. Jørgen Nyhus har flere forklaringer på at arbeidet med å framskaffe en effektiv aids-vaksine tar såpass lang tid.
- Det er vanskelig å skaffe investorer i det private markedet når man jobber med et produkt som det knytter seg så stor risiko og langsiktighet til. Samtidig er legemiddelindustrien en kynisk bransje. Det er åpenbart mer lønnsomt å utvikle medisiner som kan selges til Vesten. Det er tragisk å se hvor mye forskningsmidler som er brukt på Viagra, sammenlignet med hva som går til å utvikle aids-vaksiner, mener Nyhus.