Mannsbastion i 60 år

Kirkens Nødhjelp fyller 60 år. Organisasjonen har gjennom disse årene hatt sterke, karismatiske menn i ledelsen. – KNs neste generalsekretær bør være en kvinne. Det handler om organisasjonens troverdighet, mener forfatter Aud V. Tønnessen.

Publisert

Åtte generalsekretærer har fått prege organisasjonen siden oppstarten i 1947 og fram til i dag - alle menn. Også rekken av styreledere består av menn, selv om to kvinner har vært fungerende styreledere. 21. april skrev imidlertid KN historie. Da ble Inger Johanne Wremer - søster til Kjell Magne Bondevik - valgt til styreleder.
- For organisasjonen er det viktig at det nå ble valgt en kvinnelig styreleder - den første i KNs historie. Dette reflekterer kjønnsbalansen i organisasjonen, sier KNs generalsekretær, Atle Sommerfeldt, og viser til at det siden midten av 90-tallet har vært 40 prosent kvinnelige representanter i ledergruppen.
- For organisasjonens troverdighet er det viktig med en jevn fordeling av kvinner i styret, i ledelse og i representasjon ute, sier Sommerfeldt.
- Vil KNs neste generalsekretær også være en kvinne?
- Kjønnsspørsmålet vil i hvert fall ikke bli diskutert i forhold til at en kvinne ikke kan ha den stillingen, parerer KN-sjefen.

Konservative samarbeidspartnere. Førsteamanuensis i teologi ved Universitetet i Oslo, Aud V. Tønnessen, har i fem år jobbet halv stilling med å skrive KNs jubileumsbok «Kirkens Nødhjelp - bistand, tro og politikk».
Hun mener organisasjonen har en stor utfordring i forhold til å ta opp kontroversielle spørsmål knyttet til kvinnerettigheter og kvinners liv.
- KN har riktignok gjennom flere år prioritert temaet politisk, men arbeidet ute har likevel inntil nylig i liten grad fokusert på kjønn som tema, sier hun.
Hun mener noe av forklaringen er organisasjonens samarbeid med religiøse, ofte konservative ledere. Tønnessen viser til hvordan KN har hatt flere av sine største prosjekter i afrikanske land som Etiopia, Eritrea, Mali og Sudan. Her regner man med at mellom 75 og 99 prosent av kvinnene er omskåret. I KNs handlingsplan for kvinnerettet bistand fra 1987 het det imidlertid at «bare få av KNs prosjekter har vært gjennomført i områder hvor det er lokale tradisjoner for omskjæring av kvinner», og videre at «dette er et felt som ikke har vært drøftet eller bearbeidet i organisasjonen».

Uvitenhet. - At KN ikke en gang har visst om omskjæring når de jobbet i områder hvor omskjæring er mest utbredt, er et tankekors, sier Tønnessen.
Hun forklarer det med at organisasjonen i sitt bistandsarbeid som oftest har forholdt seg til mannsdominerte samarbeidspartnere, blant annet konservative kirkesamfunn.
- Det var menn som snakket med menn. I patriarkalske samfunn der kvinner ikke deltar på lik linje med menn i det offentlige rom, kan det få katastrofale konsekvenser for hjelpearbeidet, dersom man ikke er oppmerksom på kjønnsproblematikken, sier hun.
Ifølge forfatteren ble kjønnslemlestelse først tatt opp da en kvinnelig representant for KN ute ble kontaktet av somaliske kvinner.
- Episoden illustrerer hvordan et slikt kontroversielt spørsmål ikke ble tatt opp overfor KNs menn, og illustrerer behovet for å ha kvinner i organisasjonsledelsen som kan gå inn i rom hvor menn ikke har samme adgang.

Rekordvekst. KN startet i 1947 opp som en liten, kirkelig innsamlingsaksjon. 60 år senere har organisasjonen vokst til å være den største mottakeren av norske offentlige bistandsmidler. I 1974 hadde organisasjonen 8 ansatte i administrasjonen her hjemme. I dag er tallet nesten 140.
Tønnessen mener noe av oppskriften til suksessen er at KN står med ett bein i kirkelivet, ett annet i utviklingspolitikken.
- Ved å ha tro på dagsorden har KN et fortrinn. Organisasjonen har tonet ned en misjonerende, kristen tilnærming. Blant dens ansatte finnes kristne, human-etikere, buddhister og muslimer. I strategiplanen omtales den ikke alene som kirkebasert, men trosbasert. Dette strategiske valget gjør at organisasjonen kan jobbe med alle trossamfunn - som muslimske og buddhistiske - noe som har gitt KN stor aksjonsradius.
På spørsmål om fortsatt vekst, svarer forfatteren:
- En utfordring for KN må være å begrense seg. Utfordringene er uendelige, og med sitt kirkelige nettverk har organisasjonen et apparat til stadig å ta på seg nye oppgaver. Men ved å ha fokus mange steder blir det vanskelig å konsentrere seg om viktige tverrgående perspektiver som likestilling.

Powered by Labrador CMS