
Ingen kjøper de fattiges mat
Norsk tollpolitikk skremmer bedrifter fra å investere i de fattigste landene, mener Jarle Hammerstad fra Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon.
Snart et tiår har gått siden Norge innførte null toll på import fra de minst utviklede landene (MUL). I dag er det ikke toll eller kvoter på import fra 50 MUL-land, samt fjorten øvrige utviklingsland. Likevel kommer under en hundredel av Norges import av landbruksvarer fra de fattigste landene.
Jarle Hammerstad, direktør for samfunnskontakt i Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) er sterkt kritisk til måten Norge håndterer tollfritaket på:
- Hva skjedde i Namibia, når importen nådde en kritisk grense for norske landbruksinteresser? Slap! De fikk toll igjen. Hvem tør å investere for å øke eksportkapasiteten i disse landene når man vet at interesser i Norge når som helst kan skru på barrierene igjen? Hvem tør å investere under et sånt regime? spør Hammerstad.
HSH: Riv ned gjerdene
Hammerstad kom med sitt utspill under et debattmøte i regi av Det kongelige selskap for Norges ve på Øverland gård i Bærum. Internasjonal handel kan gjøre både kjøper og selger rikere, men de fattigste landene er i liten grad del av denne utviklingen, argumenterte HSH-representanten.
- Når vi går inn og samarbeider med produsenter i disse landene om å bygge opp eksportkapasitet, sier vi A. Da må vi også si B. Hvis flere land gjør som Norge, kommer disse landene aldri i gang med produksjon, mente HSH-representanten.
Hammerstad synes gruppen med land som får tollfritak burde utvides, særlig til flere land fra Sør-Amerika.
- Blant annnet Guatemala burde vi ta sjansen på. Det vil nok gi litt mer konkurranse for eksempel mot norske honningprodusenter, men uten at jeg tror det vil utradere norsk produksjon.
En rose er utsprungen
- Den vanligste spørsmålene vi fremdeles får er: Kan en rose komme fra Afrika? Må den ikke ha vann? Må den ikke være kortreist? Må den ikke være norsk? forteller innkjøpsdirektør Anne Katrine Gangstad i Mester Grønn.
Mester Grønn nevnes ofte som en av de få suksesshistoriene med import fra de fattigste landene. selger cirka 30 millioner roser i året. På grunn av nulltollen kommer nesten alle fra Afrika, hovedsakelig Kenya. Importen av afrikanske blomster gjorde et stort sprang framover da Kenya ble tatt med blant landene med nulltoll i 2008. Dette førte til et oppsving for importen fra utviklingsland, men også at fattigere land enn Kenya tapte terreng i konkurransen om det norske markedet.
Blomsterimporten fra Afrika var fra starten preget av mye "triksing og fiksing" fra mellomleddene, sier Gangstad.
- Det ble importert roser som ikke kom fra MUL, men hadde fått satt et papir på seg om at de kom fra Afrika. I virkeligheten kunne de komme fra Nederland, Tyskland, hvor som helst. Det var et kjempestort problem i begynnelsen, og er et problem i dag også.
Samtidig er er rosesuksessen også et eksempel på at importen har gått ut over interesser i Norge, vedgår Gangstad.
- Det har jo skjedd at det har gått ut over norske produsenter. Det er en del rosedyrkere i Norge som har gitt opp, sier hun.
Klima- og oljeskvis
Verdens matvareproduksjon må fordobles innen 2050 dersom etterspørselen skal dekkes. Allerede i dag sulter i overkant av 900 millioner mennesker.
- Vi er inne i en ressursskvis. Vi er vant til at matprisen faller med cirka en prosent i året, slik de har gjort de siste hundre årene, men mye tyder på at det er i endring. Den billige oljen tok slut i 2003, og siden har prisene bare fortsatt oppover, sa rådgiver Christian Anton Smedshaug, Norges Bondelag.
Økt kjøpekraft i verden og mindre olje i ferd med å skape helt en helt ny situasjon for landbruket.
- Dette kan ikke løses uten å se det inn i mye bredre bilde. Det er en tendens til å tro at hvis man bare får handelen i gang, så kommer produksjonen av seg selv. Så enkelt er det ikke. Store land som Kina masse egen produksjonsrettet politikk, men det ikke like lett for de små landene.
For Afrikas del betyr sult og befolkningsvekst at matproduksjonen må tredobles i løpet de neste tiårene.
- Afrika har ressursene og arealet, men mangler mye av det politiske rammeverket og fokuset som de trenger. Klimaendringene vil gjøre det tøffere, sa Smedshaug.