Liten effekt av bistand til Balkans bønder

Det er Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) som står bak rapporten. 115 millioner norske kroner er blitt gitt i støtte til utviklingen av landbruk og landbruksbasert næring på Vest-Balkan siden starten, men resultatene er ikke imponerende, mener NIBR.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet har instituttet gjennomgått landbruksstøtten til Bosnia-Hercegovina og Kosovo. De norske prosjektene har pågått siden siste halvdel av 1990-tallet og har vært drevet av Jæren Produktutvikling, Selskapet for Norges Vel og Stiftelsen Sandnes-Dubrovnik. Støtten har blant annet gått til investeringer i produksjonsutstyr, opplæring og små lån.

Klart språk

Forfatterne av rapporten bruker uvanlig tydelig forskerspråk når de slår fast at «landbruket og agro-businessen i regionen ikke har blitt styrket i en slik grad at det rettferdiggjør de omfattende beløpene som er brukt».

– Det er vanskelig å se noen videre effekt av den norske bistanden på landbruk eller næringsliv på et nasjonalt eller regionalt nivå. Dynamikken i prosjektene skjer nesten bare mellom prosjektene og de som nyter godt av dem direkte, sier forsker Jørn Holm-Hansen som har ledet gjennomgangen.

Han viser til at det er blitt gitt støtte til å få reist mange bygninger, men at det ikke har utviklet seg noen sterk bondenæring eller kooperativsektor.

– Vi var overrasket over at prosjektene i stor grad har gått ut på å sette opp bygninger og infrastruktur på vegne av målgruppene, sier Holm-Hansen.

Skoler og lagre

De norske pengene er blitt omdannet til blant annet skole- og lagerbygninger eller produksjonsanlegg for kooperativer. Dette er kombinert med mikrokreditt-bistand og opplæringstilbud for bønder og ledere av kooperativer.

«Det er likevel ikke mulig å konkludere at prosjektene har hatt en tydelig innvirkning på landbrukets rolle i den generelle utviklingen av Bosnia-Herzegovina og Kosovo. Det er ikke en gang mulig å si at prosjektene har hatt en tydelig virkning på de som har blitt tilgodesett direkte med mikrolån, opplæring og styrkede kooperativer, siden ingen av de tre prosjektene har klart å stimulere til framveksten av et sterkt sjikt av profesjonelle bønder.», heter det i konklusjonen.

Snakket ikke sammen

Rapporten er kritisk til at prosjektene har vært rettet mot mottakere i geografisk svært avgrensede områder. I tillegg har det gjennom årene vært svært lite kontakt og samarbeid mellom de tre norske bistandsaktørene.

«For en ekstern observatør kommer det overraskende at tre norske organisasjoner, for alle praktiske formål, ikke har vært i kontakt med hverandre før helt nylig. Dette er til tross for det faktum at de arbeider med de samme typene tiltak, i samme (type) land, at de har samme bistandsgiver og bruker det samme norske ekspertmiljøet. To av organisasjonene er til og med lokalisert bare få kilometer fra hverandre ... (i Norge, red.anm.), men de verken møtes eller kommuniserer om erfaringer.», heter det i rapporten.

Etterkrigsbistand

Rapportforfatterne vektlegger at innretningen av den norske bistanden har historiske årsaker. Da den norske landbruksstøtten startet opp på slutten av nittitallet, var målet å sørge for at husholdningene overlevde fra dag til dag i en umiddelbar etterkrigssituasjon. Som oftest ble prosjektenes geografiske virkningsområde valgt mer ut fra forhold som hadde med flukt og tilbakevending å gjøre – heller enn landbruksmessige og økonomiske kriterier. Dette var i tråd med prioriteringene i det internasjonale samfunnet på den tiden.

Seinere har det internasjonale samfunnet vendt seg bort fra akutt hjelp til å støtte landenes forberedelser til å bli medlemmer i EU. De norske landbruksprosjektene på sin side har beholdt en god del av nødhjelpspreget fra oppstarten, skriver rapportforfatterne.

UD vil legge om

Den kritiske rapporten om den norske landbruksbistanden til Balkan kommer samtidig som Utenriksdepartementet vurderer den framtidige innretningen av bistanden til Balkan. Om det i det hele tatt skal brukes norske midler til landbruk er et av de spørsmål som vurderes.

– Vi er i en fase hvor vi prøver å konsentrere bistanden om færre land, færre sektorer og færre partnere, sier underdirektør Tobias F. Svenningsen i Utenriksdepartementet.

Det er tidligere annonsert at Norge vil avvikle sin bistand til Kroatia, mens man trapper ned i Albania og Montenegro. Bistanden til Kosovo, Bosnia og Serbia vil bli opprettholdt.

Bak rapporten Norwegian Support to Agriculture and Agri-Business in Bosnia-Herzegovina står NIBR-forsker Jørn Holm-Hansen, og de lokale ekspertene Samir Muhamedagic fra Bosnia og Hysen Bytyqi fra Kosovo.