Fairtrade vokser, men gir det færre fattige?

- Nå er Oslo vertskap for en internasjonal konferanse om Fairtrade-merket. Målet er å sikre at produsentene i fattige land får en større del av kaka.

– Vi øker stadig omsetningen, og selger blant annet mye til Norgesgruppen. Vår erfaring er at folk kjøper Fairtrade når de ser det i butikken; når produktene er der og har en god plassering, sier fairtrade-kjøpmann Per Persson til Bistandsaktuelt.

Produsenter som setter Fairtrade-merket på produktene sine må tilfredsstille krav om minimumspris til bøndene og minstelønn til arbeidere på plantasjene som dyrker råvarene. På denne måten bidro det norske salget i 2012 til en garantert ekstrainntekt for bønder og arbeidere på over 5,3 millioner kroner, ifølge Faitrade Norge.

De siste fem årene har salget av Fairtrade-produkter økt fra 253 millioner kroner til 490 millioner kroner – nesten en dobling.

Ti år etter

I tillegg til den ikoniske kaffen og blomstene øker salget kraftig av vin, te, sjokolade og bananer. Selv om Persson er fornøyd med at omsetningen har økt såpass kraftig, mener han at Norge ligger «ti år etter» andre land, som Storbritannia.

– Vi har etterlyst at spesielt fairtrade-produkter fritas for toll. På en del varer tjener staten mer i tollavgifter enn bøndene i utviklingslandene gjør. Ny Tid skrev om en del juicer og smoothies der avgiftene utgjorde 2,5 ganger så mye som innkjøpsprisen - og da var det enda et ledd ned til produsenten, altså bonden. Det er spesielt ille at dette skjer med produkter som ikke på noen måte er noen trussel mot norsk landbruk. Det gjelder appelsiner, kakao, sjokolade, sukker og bomull. Men det er vel gode penger for staten, sier han.

Engasjement

31 av 430 norske kommuner har status som «Fairtrade-kommuner». Det innebærer at de jobber aktivt med informasjon om Fairtrade, at de i samarbeid med næringslivet har en viss tilgjengelighet av Fairtrade-produkter i de lokale butikkene, og at det serveres Fairtrade-merket kaffe i kommuneadministrasjonen.

På verdensbasis finnes det rundt 1350 slike kommuner.

– Alle kommunene som har fått Fairtrade-status har selv valgt å oppsøke den statusen. Vi er selv mer opptatt av å jobbe med de som allerede er Fairtrade-kommuner enn aktivt å rekruttere nye, så det er et genuint engasjement i kommunen som ligger bak, sier Andreas Feen Sørensen i Fairtrade Norge.

Forbrukermakt

I løpet av konferansen vil Nesodden bli Norges 32. Fairtrade-kommune. Men selv om antallet ikke er så stort, bor nesten en tredjedel av befolkningen i disse kommunene.

– Brorparten av Fairtrade-salget går via dagligvarebutikker. Det er vanskelig å måle akkurat hvor mye som går via kommunene, men det offentlige er Norges største innkjøper og handler varer og tjenester for i underkant av 400 milliarder kroner i året. Offentlig sektor er en stor forbruker med stor forbrukermakt, som kan bli brukt til å stille etiske og sosiale krav, sier Sørensen.

Mislykket! Illusjon!

Er Fairtrade til hjelp for fattige bønder, eller bidrar det mest til å pleie vår egen dårlige samvittighet?

Salget av «rettferdige» produkter brer om seg i Norge. Men samtidig har Fairtrade blitt kritisert fra en rekke hold, blant annet gjennom en artikkelserie i avisen Nationen. 

Gilbert Bermudez fra Costa Rica, koordinator i det latinamerikanske landarbeiderforbundet Colsiba, beskriver Fairtrade som en «illusjon og et mislykket prosjekt». 

– I de fleste landene hvor gårder er sertifiserte Fairtrade-selskaper, utsettes fagbevegelsen for konstant forfølgelse, ansatte blir sparket, trakassert og utsatt for svertekampanje. Dette er standard for plantasjer og gårder sertifisert av Fairtrade, skriver Bermudez i et brev til Nationen.

– Etter mer enn 15 år med Fairtrade er det ingen bevis for at at sertifiseringsordningen har redusert fattigdommen i de aktuelle områdene i vesentlig grad. Det virker heller som det fremmer formynderi og avhengighet, skriver han.

Også andre kilder Nationen har snakket med er kritiske:

Christine Parker, Latin-Amerika-rådgiver i norsk LO, sier at Fairtrade-plantasjer har -motarbeidet fagbevegelsen

Fruktgrossisten Bama sier at det ikke er forskjell på lønningene i vanlige plantasjer og Fairtradeplantasjer som de handler med.

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, mener Fairtrade inviterer til skjev konkurranse og «bare er et forsøk på å kjøpe seg god samvittighet»

Samarbeid

Prosjektkoordinator Andreas Feen Sørensen i Fairtrade Norge mener derimot at kritikken er svakt fundert.

– Et av Fairtrades fokusområder er nettopp organisasjonsfrihet. Retten til å organisere seg er del av våre kjerneverdier. Gjennom fastsatte standarder ønsker Fairtrade å beskytte en av de mest sårbare gruppene i samfunnet: landløse arbeidere.

Han viser til at Fairtrade har et omfattende samarbeid med Colsiba for å sikre at arbeidere ved Fairtrade-sertifiserte plantasjer ikke forfølges. Samtidig sier han at problemer med organisasjonsfrihet har ført til at sertifisering av plantasjer har blitt utsatt.

– Fairtrade ønsker å arbeide sammen med lokale fagforeninger og støtte opprettelsen av uavhengige fagforeninger fra grasrota. En av utfordringene i Costa Rica er at en parallell fagforeningsordning «Solidarismo», blir fremmet av myndighetene. Vi tar sterkt avstand fra alternative ordninger som motarbeider det uavhengige fagforeningsarbeidet. Derfor har Fairtrade utsatt sertifisering av ytterlige plantasjer i Costa Rica, men leverer betydelig støtte til den eksisterende sertifiserte plantasjen, sier Sørensen.

Får støtte i forskning

– Det er en stor forskjell på selv-eiende bønder i kooperativer og plantasjer med arbeidere som ikke selv eier jorda eller produktene som selges. Kaffen som selges i Europa er produsert av småbønder i -kooperativer, mens bananer og en del andre varer dyrkes på plantasjer, sier Anna -Birgitte Milford, forsker ved Norsk Institutt for Landbruksforskning.

– Det kan være vanskeligere å føre kontroll med hva som foregår på plantasjer, sammenliknet med kooperativer. På den annen side er det her vi finner noen av de aller fattigste – landarbeidere som ikke eier sin egen jord, sier hun.

I USA selges det Fairtrade-kaffe produsert på plantasjer, og det diskuteres å gjøre det flere steder. Det skyldes etterspørsel fra store kjeder innen varehandel, som er avhengige av å få inn store partier av kaffe som smaker likt.

– Jeg har ikke forsket direkte på dette selv, men forskningslitteraturen er ganske tydelig på at Fairtrade har positive effekter både for bøndene i Fairtrade-kooperativer og arbeiderne på Fairtrade-plantasjer, sier Milford.

Fairtrade

Fairtrade bygger på et sett med standarder som skal følges både av de som dyrker råvarene og av de som handler med dem

Standardene stiller blant annet krav om minstepris, arbeidskontrakter, at bønder skal være organisert i kooperativer, at arbeidere har rett til å fagorganisere seg og at produksjonen skal være miljøvennlig

Det finnes over 800 Fairtrade-sertifiserte kooperativer og plantasjer i 58 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika

Om lag 1,2 millioner bønder og arbeidere jobber i kooperativene og plantasjene. Teller man med familiene deres er det cirka 6 millioner mennesker som nyter direkte godt av Faritrade-systemet, ifølge Fairtrade Norge

I Norge ble det solgt Fairtrade-produkter for rundt 490 millioner kroner i fjor