Fagbevegelsen på ballen, fra Sør-Afrika til Qatar

Internasjonal fagbevegelse bruker store, globale sportsarrangementer til å organisere arbeidere og bedre arbeidsforhold i byggebransjen. Hva kan den gjøre i møtet med slavelignende arbeidsforhold i Qatar, et oljerikt land uten fagbevegelse og grunnleggende faglige rettigheter?

«Suksess er avhengig av lokal dynamikk. Hvordan skal vi jobbe i et land uten fagbevegelse?» Det spør Jin Sook Lee retorisk på Skype fra Doha. Lee leder den globale sportskampanjen til Den internasjonale tre- og bygningsarbeiderføderasjonen. Hun kommer til Oslo og LOs konferanse om fotball-VM fredag denne uke.

Inntekter fra olje og gass gjør Qatar til verdens rikeste land med BNP per innbygger på 128 700 USD (Norge har 74 070 USD). Av den totale befolkningen på omtrent 2,7 millioner, er kun 313 000 qatarske statsborgerne. Rikdommen drysser på disse. Migrantarbeidere, i hovedsak fra India, Nepal og Bangladesh, og i økende grad fra Øst-Afrika, har ingen medborgerrettigheter eller rett til å fagorganisere seg. Under kafala-systemet har migrantarbeiderne vært prisgitt arbeidsgiver som kontroller deres muligheter til å reise inn i landet, si opp jobben og noen ganger forlate landet. I praksis har dette ført til tvangsarbeid og slavelignende forhold.

Internasjonal fagforeningskampanje for arbeidere i VM og OL startet i 2007

Kampanjen «Fair game, Fair play» ble lansert av Den internasjonale tre- og bygningsarbeiderføderasjonen (BWI) og andre under Verdens sosiale forum (WSF) i Kenya i 2007. Kampanjen bruker OL og VM til å bedre arbeidsforhold og styrke rettighetene til arbeidere spesielt innen bygg og anlegg. FIFA har siden 2002 tildelt VM til vertsland uten eksisterende infrastrukturkapasitet. Bygg- og anleggsbransjen verden over er vanskelig å organisere, og er preget av kortsiktige kontrakter, brudd på faglige rettigheter og dårlige arbeidsforhold.

«BWIs kampanjer har en klar arbeidsdeling», forteller Jin Sook Lee. «Vi i den internasjonale fagbevegelsen engasjerer oss direkte med Fifa, IOC og multinasjonale selskaper, og utvikler avtaler. Vi påvirker den internasjonale agendaen og skaper press gjennom dokumentasjon og aksjoner, sammen med media og menneskerettighetsorganisasjoner. Men kjernen i kampanjen ligger lokalt hos nasjonale medlemsforbund som organiserer, rekrutterer og forhandler med bedrifter og myndigheter på nasjonalt nivå.»

Under VM-2010-kampanjen i Sør-Afrika rekrutterte tre forbund 27 000 medlemmer, og fram mot OL 2016 i Brasil organiserte brasilianerne 50 000 bygningsarbeidere. I 2009 i Sør-Afrika gikk 70 000 arbeidere i streik, noe som førte til 12 % lønnsøkning (og at 40 000 arbeidere fikk billetter til VM). 26 streiker under OL-kampanjen i Brasil førte til 33 % lønnsøkning. Mens land som Sør-Afrika, Brasil og Sør-Korea har uavhengige og relativt sterke fagbevegelser med egen organisasjonskapasitet, er den russiske mer knyttet til og hemmet av Putin, og BWI har ikke organisert så mange som de håpet her.

Har godtatt internasjonale inspeksjoner og arbeiderforum

Selv uten en lokal fagbevegelse, har BWI hatt betydning for arbeidere lokalt. I 2017 signerte BWI og Qatars myndighetsorgan for VM-relatert infrastruktur (Supreme Committee for Delivery and Legacy, SC), en avtale om internasjonale arbeidsinspeksjoner for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og å danne arbeideres velferdsforum.

Harry J. Tertnes Eide, Fellesforbundets regionale verneombud, besøker årlig 4-500 byggeplasser i Hordaland. I 2017 deltok han på en av de seks HMS-inspeksjonene i Qatar. «HMS-forholdene var overraskende bra, teknisk sett omtrent som på norsk en norsk byggeplass», forteller han.

Avtalen gjelder kun byggeprosjekt og boområder knyttet til fotball-VM. Eide mente tydelig å se at andre arbeidsplasser som de passerte til og fra Doha og VM-anleggene hadde dårligere sikring enn VM-anleggene. Inspeksjonene plukker ikke opp lønnsforhold, men de ser på de sosiale forholdene i brakkeleirene. En del av delegasjonen hadde samtale med arbeidernes velferdsforum, også om lønn, forteller Eide.

I fraværet av fagforeninger jobber BWI gjennom medlemsforbund i India og Nepal for å nå arbeiderne med informasjon om rettigheter og muligheter før de reiser. I Qatar når de ut til arbeidere gjennom indiske, filippinske og nepalske nettverk, og en evaluering av LOs støtte til BWI-kampanjen kaller dette «i sannhet imponerende».

Arbeideres velferdsforum skal gi rom for samtaler mellom arbeidere og ledelsen, men er langt fra fagforeninger. Men arbeiderne velger selv representanter, etter opplæring og hjelp fra BWI. «Vi har sett at i praksis utvikler disse forumene seg fra tema om mat og WiFi, til grunnleggende diskusjoner om lønn og arbeidsbetingelser, og et instrument for forhandling,» forteller Jin Sook Lee.

Avvikling av det omstridte kafala-systemet

BWI og ITUC (International Trade Union Confederation) klagde i 2012 Qatar inn for FNs arbeidsorganisasjon (ILO), for brudd på konvensjonene om tvangsarbeid og arbeidstilsyn. I november 2017 trakk arbeidergruppen klagen etter en avtale mellom ILO og Qatar om et treårig samarbeid. Arbeidslover og reguleringer skal reformeres og kafala-systemet avvikles. Arbeidere skal beskyttes gjennom lønnsforbedringer og utvidet arbeidstilsyns- og HMS-system, tvangsarbeid skal bekjempes og arbeidernes stemmer fremmes.

Houtan Homayounpour, som leder ILOs prosjektkontor i Qatar, kommer også til LOs konferanse. Han understreker over telefon at endringene er et resultat av mange aktørers press, og at qatarske myndigheter viser ansvar og leder implementeringen. «Handling sier mer enn ord. På et halvt år har myndighetene avviklet utreisetillatelsene, etablert konflikthåndteringsmekanismer og fått fart på klagesystemer. De har fastsatt en midlertidig minstelønn på 750 riyal i måneden (ca 1700 NOK), og vi jobber for et permanent minstelønnsnivå», sier han.

«Kafala-systemet er ikke bra for noen», understreker Homayounpour – heller ikke for næringslivet. Også den qatarske regjeringen er interessert i en liberalisering.

FIFA og faglige rettigheter

BWI har nådd lengre med FIFA enn med IOC. I 2015 klagde BWI FIFA inn for OECDs kontaktpunkt i Sveits for manglende aktsomhetsvurderinger i forbindelse med byggeprosjekter i Qatar. Mekling førte til at Fifa til slutt aksepterte ansvar, og hyret inn en av verdens fremste eksperter på menneskerettigheter og næringsliv, John Ruggie.

FIFAs rådgivingsorgan for menneskerettigheter, hvor også BWI er representert, ble etablert tidlig 2017.

Man kan tenke seg at fotball er tettere knyttet til arbeiderklassen og arbeiderkultur, som kan gi økt press nedenfra. Men de store skrittene ble først tatt i forlengelsen av skandalene i FIFA og fokuset på de ekstreme arbeidsforholdene i Qatar.

Museskritt er også skritt

Qatar er langt fra å ha et anstendig arbeidsliv med grunnleggende rett til arbeideres organisasjonsrett. Landet kommer nok ikke til å tillate fagforeninger for migrantarbeiderne som utgjør 90% av befolkningen. Rett til å fagorganisere er en politisk rettighet med potensielt stor påvirkningskraft og, som Eide i Fellesforbundet påpeker, frykter Qatar for at «de utenfra» skal bestemme.

Fordeling, rettferdighet og faglige rettigheter, krever langsiktig organisering. Likevel. I en tid med økte skiller, politisk apati og brutalisert arbeidsliv, tror jeg vi trenger historier om handling og endring, og vi må tillate oss å anerkjenne og feire også de små skrittene.

«BWIs arbeid bidrar til bedre arbeidsforhold i Qatar. Det er viktig, og for dem det gjelder, gjør det en forskjell», mener Eide.

• Les også: Ostepop og VM-kos fra helvete
• Les også: Mennesker på billigsalg