Er paven viktigere for de fattige enn FN?

– Paven er karismatisk og utrolig inspirerende. Når han snakker, hører folk over hele verden, også statsledere. Han snakker et språk som folk forstår. Paven var helt avgjørende for å få i land klimaavtalen i Paris. Han fronter FNs mål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Det er hans viktigste sak, og han ønsker å bli husket som de fattiges pave.

Pave Frans besøkte nylig Skandinavia og Martha Skretteberg, leder i Caritas Norge, den katolske kirkens egne hjelpeorganisasjon, fikk møte ham. I løpet av de to dagene han var i Sverige, gikk fattigdom som en rød tråd gjennom alt han sa, forteller hun. Skretteberg er selv katolikk fra Colombia, og sier hun ser hvilken påvirkning paven har hatt – spesielt i fattige områder.

FNs evangelium

I Norge bor det rundt 115 000 katolikker, i Sverige omtrent 150 000. For mange i det sekulariserte Nord-Europa er det FN som er den moralske overbygningen; Tusenårsmål, Bærekraftmål og Klimaavtalen er evangeliene, og menneskerettighetsdeklarasjonen fra 1949 er oppskriften på hvordan vi bør leve. – FN ble opprettet for å redde oss fra helvete, sa FNs andre generalsekretær, svensken Dag Hammarskjöld. Ikke helt ulikt kirkens mandat altså. FNs generalsekretær blir til og med ofte omtalt som de sekulæres pave.

Men mens tidligere generalsekretær Kofi Annan var elsket for sine talegaver og vinnende vesen, har Ban blitt kalt den usynlige mannen. En grå skikkelse i slips som i løpet av sine snart ti år i sjefsstolen aldri har klart å bli en samlende skikkelse for verden. I Kofi Annans karismatiske skygge, som BBC har skrevet.

Les mer: En FN-leder alle synes er kjedelig er et problem.

I strupen på kapitalismen

Så da pave Frans kom på banen i 2013, fikk Ban en karisma-konkurrent. For dette er paven som trykker FNs bærekraftmål til sitt bryst; sier han vil kjempe for å utrydde sult og ekstrem fattigdom innen 2030. Han roper ut om en urettferdig verden, anklager næringslivet og politiske ledere for å ikke ville dele av rikdommen sin, og går i strupen på den globale overklassens – ditt og mitt – vanvittige forbruk.

– Overflodskulturen avstumper oss; vi blir begeistret når markedet tilbyr noe nytt vi kan kjøpe, men vi blir ikke lenger beveget når et menneske dør av underernæring. Paven tordner i teksten Evangelii Gaudium, Gledens evangelium, som han forfattet like etter han ble innsatt. Her tar han et oppgjør med kapitalismen, med handelsavtaler som favoriserer de rike, med korrupsjon og hvordan vi behandler de fattige. Flere ganger har han oppmuntret verdens ekskluderte til å ta til gatene og protestere mot makta.

Like før klimatoppmøtet i Paris i 2015 forfattet han også et eget skrift hvor han krevde at verdens 1.2 milliarder katolikker måtte presse på for å få avtalen underskrevet. Han vasker muslimers føtter for å vise oss at en flerkulturell verden er et gode. Han sier ingen må fordømme homofile og heier kvinner inn i lederstillinger. Pave Frans har blitt en superstjerne med fans over hele verden – og ikke bare katolikker.

Få ateister i slummen

Skretteberg i Caritas er opptatt av at vi må forstå hvor viktig kirken og andre religiøse strukturer er i utviklingsarbeid. Det er i gudshusene livet leves, det er der hverdagen er for de aller fleste – spesielt i fattige områder. Det er få ateister i verdens slummer. I mange land er kirkene den mest organiserte strukturen. Og i land hvor folk ikke stoler på myndighetene – er det ofte de religiøse institusjonene de vender seg til.

– Pavens sosiale engasjement påvirker katolske prester verden over. Og når paven sier vi ikke må fordømme homofile eller kvinner som velger å bruke prevensjon har det stor innflytelse på prestenes virke lokalt. Det påvirker også hjelpeorganisasjonenes arbeid – det er lettere å jobbe med helseinformasjon og rettighetsarbeid når det ikke motarbeides ovenfra.

Selv om familieplanlegging allerede er helt sentralt i den katolske kirken og kvinner tar egne valg når det gjelder prevensjon, er det likevel viktig når en slik beskjed kommer fra paven, sier Skretteberg. Spesielt viktig blir det for de fattige.

Skretteberg er også imponert over at paven oppmuntrer kvinner til lederstillinger, og sier at hans forsøk på å løfte statusen til katolske kvinner i kirken blir tatt veldig godt i mot, spesielt blant nonnene. Foran styrelederen i Caritas Europa– hvor Skretteberg er valgt inn som eneste kvinne – sa han at det er noe vi trenger mer av.

– Slikt blir lagt merke til i kirken, sier Skretteberg til Bistandsaktuelt.

Den katolske kirken er likevel ikke akkurat kjent for å ha mange kvinner i ledelsen – de tillater ikke en gang kvinnelige prester, noen også superstjernepaven har sagt et tydelig nei takk til.

Innfører det 11.bud

Skretteberg mener paven er modig når han ikke bare erkjenner at fattigdom er et enormt problem, men også går rett i strupen på det han mener er årsaken:

– Paven går hardt ut mot økende forskjeller og at noen mennesker og selskaper blir enormt rike på bekostning av andre. Han er ikke redd for å provosere og sier det er på tide og revurdere systemene som opprettholder fattigdommen.

I Evangelii Gaudium innfører han et 11.bud:

”Akkurat som budet du skal ikke slå i hjel sikrer verdien av et menneskeliv, må vi nå si ”du skal ikke” til en økonomi som ekskluderer og skaper ulikhet – for dette er en økonomi som dreper.”

Videre snakker han om interreligiøs dialog, om fredsmegling, korrupsjon, skatt, vold, finansielle reformer, våpenhandel, rasisme, medias makt, underholdningsindustrien, fundamentalisme, urbanisering, menneskehandel, narkotika, flyktninger og hvordan vi skal inkludere de fattige som fullverdige borgere… Det høres nærmest ut som FNs bærekraftmål, om enn i en mer fengende ordlyd.

Paven vs. Ban Ki-moon

Det er klart; FN generalsekretær og paven har to ulike roller. Ban Ki-moon må først og fremst være en god diplomat som klarer å få stormaktene til å enes, og ivareta medlemslandenes felles interesser. I det ligger naturlig nok begrensninger for hva en FN-leder kan si.

Trygve Svensson, retorikk-ekspert fra Universitetet i Bergen, har nylig uttalt til Bistandsaktuelt at du ikke trenger å være kjedelig elv om du er diplomat;

– En FN-leder som alle synes er kjedelig er et problem. Nettopp fordi lederen av FN har begrenset makt, blir hans eller hennes evne til å kommunisere og engasjere viktig. FN-lederen skal være verdens samvittighet, en som kan vise vei, få mennesker i hele verden til å høre. Bans problem er at han mangler ekthet når han taler. Vi tror ikke på ham fordi det høres ut om han leser opp noe andre har skrevet.

Den neste FN-sjefen er alt valgt; António Guterres har allerede et rykte om å være mer frittalende og karismatisk enn sin forgjenger. Men han har definitivt en karisma-konkurrent i pave Frans, og må skru på sjarmen for å få en like stor tilhengerskare som ham.

• Les mer: Guterres valgt som ny FN-sjef