– Migrasjon er eneste mulighet for Afrikas befolkning
– Vi vil ikke klare å snu klimaendringene. Migrasjon til arktiske strøk er eneste mulighet. Norden og Nord-Europa har her et spesielt ansvar: Å skape et samfunn – en ark – hvor flest mulig kan søke tilflukt.
Et intervju med den 88 år gamle briten James Lovelock, Gaia-teoriens far, er ikke for sarte sjeler. Med milde øyne og mild stemme tegner han et framtidsperspektiv som slår Hollywoods katastrofefilmer:
- Rapportene fra FNs klimapanel er mye mer skremmende enn folk flest har oppfattet. Hvis du virkelig leser det som står der, er alle vitenskapsmennene som står bak rapportene enige om at vi innen 2040 vil ha en temperaturøkning på fra 1 til 6 grader. Vi har 33 år på oss til å forberede oss på masseimmigrasjon. Migrasjonspresset vil komme på de nordiske landene, Canada og Sibir, samt de nordeuropeiske statene som ligger nær sjøen - som Storbritannia, tror Lovelock.
Naiv statsminister. Bistandsaktuelt traff 88-årige Lovelock da han som førstemann var invitert til et nyopprettet Arne Næss-gjesteprofessorat ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Den fritttalende, framtids- og miljøforskeren fnyser av politiske tiltak som CO2-utslipp.
- Det er ti år siden Kyoto, og ingen ting er blitt gjort. Men politikerne hører på feil folk - miljøaktivistene. Det finnes ingen løsninger på denne krisen i dag. Migrasjon er eneste mulighet. Kanskje vil vi klare å utvikle teknologi - som å sette opp gedigne speil i verdensrommet som kan ta av for solstrålingen, eller vi kan simulere vulkanutbrudd som vil gi oss en viss dimme-effekt. Men hvis alle klimagassutslippene ble stanset i morgen, ville oppvarmingen bare eskalere fordi den dimmeeffekten vi i dag får fra forurensning vil forsvinne.
- Norges statsminister Jens Stoltenberg viste i sin nyttårstale til hvordan en hadde klart å løse problemet med ozonlaget, og brukte det som en inspirasjon til også å kunne få bukt med klimautfordringene.
- Statsministeren deres er svært, svært dårlig informert, og forstår ikke kompleksiteten i problemet. På verdensbasis var det seks store firmaer som sto bak utslipp som forårsaket hull i ozonlaget. Hadde det bare vært seks firmaer som slapp ut karbondioksid!
Bortkastet bistand. - Hvordan kan Norge, som giverland, best hjelpe Afrika i å møte disse utfordringene?
- Det er ingen vits i å gi hjelp til et kontinent som er i ferd med å kollapse. Å hjelpe til med migrasjon er det beste vi kan gjøre. Innen århundreskiftet vil 80 prosent av jordas befolkning være døde.
- Ser du ingen løsning?
- Jorda har i dag med sine 6,3 milliarder mennesker langt flere folk enn den kan tåle. Jeg ser ingen langsiktig løsning, men håper at vitenskapsfolk skal finne tiltak som kan - om ikke annet - gi oss en utsettelse. I USA er det for eksempel planer om å utplassere store solskjermingspaneler i verdensrommet for å beskytte jorda. Slike typer initiativer vil gi oss tid, og det vil vi trenge.
Mat og energi. Ifølge Lovelock er det mangel på mat og vann forårsaket av tørke som vil bli sivilisasjonens største utfordring i årene som kommer.
- Alle snakker om stigningen av havnivået. Men det er tørken som vil ta oss. Derfor må det allerede nå satses på å utvikle syntetisk mat, sier Lovelock.
- Og for å løse energiproblemet må det satses på atomkraftverk. Vi har ikke tid til andre løsninger. Klimaendringene skjer nå så raskt - langt hurtigere enn jeg hadde trodd. Folk på gata merker endringene. I et vitenskapelig perspektiv er det absurd. Denne kloden vil se svært annerledes ut om bare noen tiår. Jeg håper bare at klimaendringene ikke fører oss inn i en mørk tidsalder preget av kriger og kampen for å overleve. Jeg håper mennesket klarer å bevare sin verdighet. Derfor må vi begynne å planlegge nå, slik at de delene av jorda som kan bebos kan ta imot flest mulig.
- Er du helt sikker på at vi ikke vil klare å snu disse endringene?
- Aldri.
JAMES LOVELOCK
Britisk forsker, oppfinner, forfatter og miljøforkjemper. Ekspert på gasser i atmosfæren. Forsket på 1960-tallet for NASA for å finne ut om det var liv på Mars. Formulerte da den omstridte Gaia-hypotesen, som går ut på at et selvregulerende system sørger for å opprettholde livet på jorda.