Stortingskomite ønsker alternativer til Norfund
Utenriksdepartementet bør finne alternativer til Norfund for å øke investeringene i ren energi i fattige land. Det mener en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomite på Stortinget.
Riksrevisjonen la i fjor fram en svært kritisk rapport om norsk energibistand til fattige land. Nå har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i en innstilling sluttet seg til store deler av kritikken.
– Vi er i hovedsak enig med Riksrevisjonen, sier saksordfører Helge Thorheim fra FrP.
Komiteen viser til at siden 2000 har bare fire prosent av Norfunds investeringer i ren energi gått til de sju prioriterte samarbeidslandene for norsk energisamarbeid. Disse sju landene er Etiopia, Liberia, Mosambik, Nepal, Tanzania, Uganda og Øst-Timor. Alle er lavinntektsland.
I stedet har nærmere to tredeler av Norfunds energiinvesteringer ifølge Riksrevisjonens rapport gått til det øvre sjikt av mellominntektsland. Brasil og Chile er eksempler på slike land.
Lønnsomhetskrav rammer fattige land
Thorheim peker på at Norfund skal lete etter lønnsomme investeringer, men at det kan være vanskelig å finne lønnsomme investeringsmulighetene i lavinntektsland. Dermed blir de fattige taperne.
En enstemmig komite sier at «bruken av Norfund som virkemiddel i bistand til ren energi i dag forutsetter betydelig privat kapital i mottagerlandene, og (…) dette ser ut til å fungere dårligst i land som trenger denne energibistanden mest».
Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det trengs alternative virkemidler for å utløse private investeringer i disse landene.
Anbefalingen rettes til Utenriksdepartementet (UD), som har ansvaret for Norfunds rammebetingelser og det overordnede ansvaret for energibistand.
– Det er UD som har ansvaret for hele området, selv om Norfund er opprettet av Stortinget, sier Thorheim.
Felles selskaper gjør det vanskeligere
Norfund har etablert flere samarbeidsselskaper med norske kraftprodusenter. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er i likhet med Riksrevisjonens bekymret for at dette kan gjøre det vanskeligere å gi bistand.
Et av selskapene er SN Power, som eies av Norfund og Statkraft. Komiteen antar at terskelen for å investere i de fattigste landene er høyere når det gjelder SN Power enn om beslutningene blir tatt av Norfund selv. Norfund har varslet at selskapet vil selge seg ut av SN Power over tid, men kontroll- og konstitusjonskomiteen er ikke overbevist:
«Komiteen er noe usikker på om Norfunds fremtidsstrategi vil bidra til større grad av investeringer i de fattige landene sør for Sahara i overskuelig fremtid,» heter det.
Rykende uenige om evaluering
Ifølge Riksrevisjonen har 4,8 milliarder kroner til ren energi gått gjennom Norfund i perioden 2000-2013. Dette er 40 prosent av norsk energibistand i samme periode.
Komiteens innstilling kommer samtidig med at UD utarbeider nye planer for norsk bistand til ren energi.
Tidligere i år offentliggjorde Norads evalueringsavdeling en ekstern vurdering av Norfund. Norads evalueringsavdeling og Norfund er rykende uenige om hvordan innholdet i rapporten skal tolkes. Norfunds lave andel investeringer i lavinntektsland er blant de kritiske punktene. Se Bistandsaktuelts artikler her og her.
Norfund annonserte nylig nye investeringer i solenergi i Sør-Afrika. Sør-Afrika hører i likhet med Brasil og Chile også til i gruppa av øvre mellominntektsland.
Mer til sol og vind, ikke bare vannkraft
I uttalelsen tar kontroll- og konstitusjonskomiteen også til orde for økt satsing på solenergi og vindkraft i de landene der det ligger til rette for det. Alle investeringer trenger ikke være innen vannkraft, selv om det er innen vannkraft Norge har største kompetanse.
Komiteen er også opptatt av hensynet til sluttbrukerne i enden av ledningsnettet.
– Når vi gir bistand til energi må i passe på at vi ikke innretter den slik at de fattige ikke har råd til å tilknytte seg nettet, sier Gunvor Eldegard (Ap).
Sammen med resten av komiteen har hun besøkt Mosambik og Tanzania for å se norsk energibistand med egne øyne. Komiteen peker på at det slett ikke er nok å bygge ut nasjonale kraftnett i fattige land. I mange tilfeller har husstander på landsbygda ikke råd til å koble seg på, selv om linjenettet er ført fram til landsbyen deres.
Alle partiene på Stortinget er representert i komiteen:
– Det er stor enighet. Her har vi felles utgangspunkt og et felles mål, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF).
