Utviklingsfantomet

Fantomets røst fryser blodet til is, sier et gammelt jungelord. Den norske miljø- og utviklingsministeren ønsker å bli like modig og tøff som Ånden som går. Det skal han gjøre ved å ta dristige internasjonale initiativer for å sikre fornybar energi til fattige land.

- Jeg vil veldig gjerne ligne på ham. Man må være tøff for å få noe utrettet her i verden. Den som ikke tør får heller ikke til noe som helst, sier utviklingsministeren.

I forbindelse med lanseringen har stortingsmeldingen "Mot en grønnere utvikling" dukker Fantomet og Solheim opp sammen i rutene. I tegneserien, som er laget av Knut Westad har utviklingsministeren reist til Fantomets hjemland Bangalla for å fremme et norskstøttet prosjekt for fornybar energi. Solheim blir imidlertid kidnappet av en miljøkriminell skurk, og må reddes av Fantomet.

Sosialdemokratisk ånd

- Det er jo blitt sagt at Fantomet er sosialdemokrat, veldig nordeuropeisk i sitt lynne. I hvert fall den europeiske utgaven av ham, sier Westad. Han er blant Norges mest erfarne serietegnere, og er kjent for sitt arbeid med Fantomet på 1980-tallet.

- Men samtidig gjør han en del ting som ikke kan sier å være god rødgrønn utviklingspolitikk. Jonas Gahr Støre fikk jo problemer med sine teppegaver, mens Fantomet fyller opp sin private samling i Hodeskallegrotten med kulturskatter fra hele verden?

- Samlingen i hodeskallegrotten er et godt etablert fenomen som kommer fra Lee Falk selv. Hvis du driver og roter med det, tar du bort noe av særpreget med serien, svarer Westad.

- Samtidig mener jeg Fantomet som person er veldig lite materialistisk, legger han til.

Det kan også sies om Mannen som aldri kan dø at har sin egen en private hær, Jungelpatruljen, som vanskelig kan sies være demokratisk kontrollert all den tid kommandantens identitet er hemmelig. Han pleier også nære forbindelser med Bangallas tidligere president, Lamanda Luaga, som hadde sittet ved makten i flere tiår før han ble tvunget fra makten etter å ha fengslet en politisk motstander uten lovlig dom.

Men nå var det altså miljøpolitikk- og utviklingspolitikk det var snakk om, og her må Ånden som går sies å ha et upåklagelig rulleblad. På øya Eden tar han vare på flere truede dyrearter, inkludert gorillaer, løver, delfiner, en familie med grotteuhyrer og en dinosaurus. Han har også opponert mot sin presidentvenn når Luaga har gått inn for miljøskadelige prosjekter. Blant annet har Fantomet samarbeidet med Greenpeace for å stanse et damprosjekt i en dal der det bodde utrydningstruede enhjørninger.

Dilemma

Slike dilemmaer finner det mange av i utviklingspolitikken. Men man både kan og må finne en vei mellom dem, mener Erik Solheim.

- Det er dilemmaer, men man trenger ikke fundamentalt velge det ene eller det andre. For ti år siden ville de fleste i Brasil sagt at man må velge, enten få økonomisk vekst eller la skogen ligge og forbli fattige, sa Solheim da han la fram stortingsmeldingen på Litteraturhuset fredag.

Hvordan kan fattige land og mennesker bedre sine kår, samtidig som man tar vare på klimaet? Regjeringen vil bygge sin klima- og utviklingspolitikk på fire pilarer, heter det i stortingsmeldingen:

• Bygge broer mellom ulike grupper av land i internasjonale prosesser.

- Vi kan ikke snakke om om verden på den tradisjonelle måten, med i-land og u-land, sa Solheim. Han snakket om raskt voksende nye maktsentra. Først og fremst Kina, men også mellominntektsland som Brasil, Indonesia og Tyrkia.

- Av de ti landene med størst økonomisk framgang i verden, er sju i Afrika, sa Solheim. Han vil at Norge skal spille en rolle som brobygger mellom gamle og nye makter, den som snekrer klimaavtaler, utarbeider komprimisser og arbeider for en internasjonal orden med velfungerende styringsinstrumenter.

• Særlig satsing på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Norge har sterke komparative fortrinn på fornybar energi, mener Solheim, og vil stille seg i spissen for et globalt initiativ for å kombinere økonomisk vekst med lave utslipp av klimagasser i fattige land.

- Stabil energiforsyning over tid er en forutsetning for all økonomisk framgang. Norges fortrinn er å kunne bygge ut fornybar energi og ta et globalt initiativ på dette området, sa Solheim.

• Være en pådriver for å få på plass globale systemer for å bevare økosystemgjenester.

For å ta vare på økosystemene må de også verdsettes økonomisk. En del av dette er det norske klima- og skoginitiativet, der land med store skogressurser som Brasil, Indonesia og Guyana får betalt for ikke å hugge dem ned. Regjeringen ser for seg at erfaringene fra skogsatsingen kan videreføres også til andre områder.

- Det norske klima og skogprosjektet er noe av det suverent mest vellykkede Norge har gjort, sa Solheim.

• Tilrettelegge for utviklingslands tilpasning til klimaendringer.

Summen er at en større andel av bistandsbudsjettet vil gå til klima- og miljøtiltak i framtiden, varsler regjeringen.

- Hvis driver den økonomiske veksten på en måte som ødelegger naturen og øker klimaendringene, vil det på sikt føre til økt fattigdom, sa Solheim.

Mantra

Men så er det noen som mener at det er nettopp det Norge gjør. Elin Enge i Forum for utvikling og miljø, også kjent som Llongo-stammen, er en av dem.

- Regjeringen problematiseres i liten grad mantraet om behovet for økonomisk vekst som sådan, sier hun. Den peker ikke på våre egne alt for store utslipp og forbruk av ressurser, eller på at statsselskaper investerer i store miljøødeleggende prosjekter som tjæresand i Canada, sa Enge.

Enge etterlyste en anerkjennelse av at klimarettferdighet innebærer at vi må redusere vårt økologiske avtrykk dramatisk for at de fattige skal få øke sitt.

Til stede var også Wambesiene, i form av Civita-leder Kristin Clemet. I serien er Wambesi-stammen rike kvegeiere og jordbrukere, mens Llongoene holder geiter. Llongo- og Wambesi er ofte i tottene på hverandre, men hadde samlet seg til råd hos utviklingsfantom Solheim, der de kritiserte stortingsmeldingen fra hver sin kant. Som megler hadde Ånden som går hentet inn Guran, eller utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg fra Utenriksdepartementet.

Rosen satt faktisk løsere hos Solheims ideologiske motstykke Kristin Clemet, selv om Wambesiene godt kunne tenke seg litt mer marked.

- Jeg vet ikke om det er en fordel eller ulempe for statsråden, men jeg er grunnleggende positiv til denne meldingen, sa Clemet.