– Bistanden må brukes for å nå et nullutslippssamfunn

Parisavtalen ble vedtatt til voldsom applaus i en gammel flyhangar utenfor den franske hovedstaden 12. desember. Ifølge NTB var Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius tydelig rørt da kan fastslo at han ikke så noen som hadde motforestillinger mot avtaleteksten etter nær to uker med intense forhandlinger.

– Jeg ser dette rommet. Jeg hører ingen protester. Parisavtalen er vedtatt, erklærte Fabius da han klubbet gjennom avtalen med en grønn hammer:

– Dette er kanskje en liten hammer, men den kan gjøre store ting, sa Fabius.

En revolusjon

Målet med Parisavtalen er å stanse den globale oppvarmingen før den får katastrofale konsekvenser. Det vil det blant annet kreve store teknologiske og økonomiske endringer, og en revolusjon innen verdens energiproduksjon. Avtalen ble den første der det legges opp til at alle verdens land skal bidra til å få ned sine utslipp av klimagasser.

Landene som møttes til forhandlinger i Bourget ble blant annet enige om at at den globale oppvarmingen skal begrenses til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå. Utslippene av klimagasser skal nå toppen «så snart som mulig» og deretter synke raskt, inntil det nås balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser i siste halvdel av århundret. Samtidig loves det minst 100 milliarder dollar i året til finansiering av klimatiltak i utviklingsland etter 2020.

Norges (nå avgåtte) Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har uttrykt stor begeistring for avtalen og blant annet sagt at «Parisavtalen gir et klart signal: Verden skal gjennom et grønt skifte». Ministeren har påpekt at avtalen i stor grad overenstemmer med Norges viktigste krav der visjonen om et nullutslippssamfunn globalt var helt vesentlig.

Men hva betyr avtalen for norske bistandsprioriteringer. Vi har spurt norske organisasjoner hvordan Paris-toppmøtet bør påvirke norsk utviklingspolitikk:

Kirkens Nødhjelp:

– Målet med avtalen er å styrke innsatsen mot klimaendringene i tråd med en bærekraftig utvikling. Det er en påminning om at vi må løse fattigdoms- og klimakrisen parallelt, sier Ingrid Næss-Holm, klima- og energirådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Overfor Bistandsaktuelt peker hun på at det fastslås i avtalen at det skal være en balanse mellom finansiering for utslippsreduksjoner og tilpasning, og at det dessuten anerkjennes at sistnevnte krever offentlige ressurser.

– I dag går mesteparten av norsk klimafinansiering til utslippsreduserende tiltak og en forsvinnende liten del til tilpasning. Dette må endres dersom vi skal handle i tråd med avtalen, sier Næss-Holm.

Regnskogfondet:

– Paris-avtalen slår fast at regnskogsbevaring er helt sentralt for å klare å nå de klimamålene vi setter oss. Avtalen gir et tydelig signal om at det blir viktig å videreføre regnskogsatsningen på minst samme nivå som i dag. Derfor var det svært gledelig at Norge benyttet anledningen i Paris til å forplikte seg til å videreføre regnskogssatsingen til 2030, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet.

Han mener Paris-avtalens anerkjennelse av skog og bevaring av økosystemer også er i tråd med de nye bærekraftsmålene, som slår fast at avskogingen av regnskog skal stanses innen 2020.

– Klimaavtalens formålsparagraf kobler klimaagendaen til bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Dette gir en retning for hvilke klima- og utviklingstiltak som bør finansieres i tiden framover og innebærer en viktig styrking av koblingen mellom klimatiltak og den bredere miljø- og utviklingsagendaen, sier Løvold.

Til Bistandsaktuelt sier han at denne koblingen bør legge føringer for Norges utviklingssamarbeid i mange tiår framover.

– I innledningen til Paris-avtalen ligger det nå tydelige forpliktelser om å respektere og fremme menneskerettigheter, urfolks rettigheter, matsikkerhet og bevaring av økosystemer. Dette legger føringer for de klimatiltakene alle land skal gjennomføre, og slike hensyn er helt avgjørende for at vi skal lykkes med klimainnsatsen, der mennesker og deres livsgrunnlag settes i sentrum for alle klimatiltak, sier Løvold.

WWF:

– Oppfylling av Paris-avtalen vil kreve kontinuerlig opptrapping av alle lands ambisjoner for utslippskutt, tilpasning og finansiering. Norge har nå forpliktet seg til å legge ned en enorm innsats for å bekjempe klimaendringene, både hjemme og ute. Vi må bruke bistanden til å bistå våre samarbeidsland i skiftet mot nullutslippssamfunnet, sier Karoline Andaur, fagsjef i WWF-Norge.

Hun mener støtten til fornybar energi må bli mer ambisiøs, med mål for både klimagevinst og energitilgang for de fattigste, samtidig som klima- og skogsatsingen og støtten til Det grønne fondet bør trappes opp.

– Klimahensyn må bli gjennomgående for all bistand. Bistandsprosjekter og investeringer må ikke bidra til økte klimagassutslipp. Selv global oppvarming på +1,5 grader vil få store konsekvenser, spesielt for de fattigste. Derfor må også klimatilpasning prioriteres og all norsk bistand må bli klimasmart. Og alt dette henger selvfølgelig sammen med hva Norge og resten av verden skal levere på når det gjelder FNs nye bærekraftmål.

Utviklingsfondet:

– Parisavtalen er et viktig skritt i riktig retning. Avtalen viser tydelig hvor viktig reduksjon i utslipp og klimatilpasning er for stabilitet, utvikling og fattigdomsbekjempelse, sier leder i Utviklingsfondet Kari Helene Partapuoli til Bistandsaktuelt.

Hun mener norske bistandsmidler i økende grad må gå til å hjelpe fattige som rammes av ekstremvær, både for å løse akutte kriser, og for å sikre langsiktig klimarobusthet.

– I Etiopia ser vi akkurat nå resultatene av en alvorlig tørke. Program som skaper klimarobusthet med oppsamling av vann for å heve grunnvannsnivået og klimatilpassede landbruksmetoder gjør fattige som selv må dyrke maten sin mer motstandsdyktige og minsker behovet for nødhjelp når krisen inntreffer. Matsikkerhet, bekjempelse av sult og landbrukets sårbarhet ble satt på dagsorden i Paris, og Norges bidrag til matsikkerhet i et klimaperspektiv må nå trappes opp, sier Partapuoli.

• Les også: Dette var miljøorganisasjonenes forventninger før Paris