Mollstemt fra Cape Town

John Mortimer Coetzee er en av de mest sentrale forfatterne i Sør-Afrika. Han har mottatt flere litterære priser for sine romaner som nesten uten unntak bygger på et felles stemningsleie: Et mollstemt trøkk. Romanen «Barndom» - som opplagt har selvbiografiske trekk - er ikke noe stilbrudd fra dette.
Boka handler om en hvit gutt som vokser opp i den lille fillebyen Worcester et stykke utenfor Cape Town. Det er langt mellom høydepunktene i livet til familien som har rykket nedover på den sosiale rangstige. Dette er hverdagsfortellinger med en sterk litterær nerve.
Forfatteren utleverer sitt barndoms persongalleri og miljø på en usentimental og direkte måte: «Barndommen, står det i Barnas Leksikon, er den uskyldige gledens tid, som skal tilbringes på enger med smørblomster og kaniner eller fordypet i en eventyrbok ved peisen. Det er et bilde av barndommen som er fullstendig fremmed for ham. Ikke noe av det han opplever i Worcester, hjemme eller på skolen, får ham til å se på barndommen som noe annet enn en tid da en biter tennene sammen og lider.»
Han - for gutten har ikke noe annet navn enn «han» i boka - vokser opp med to søsken, en strevsom mor og en far han ikke kan fordra. Faren er en advokat uten praksis, en taper som har landet i en forblåst by uten framtidshåp. Det er apartheid-land ,der gutten får ta rikelig del i en rekke fordommer om negre, fargede og kanskje noe av det verste - fattige boere. I all elendigheten er det alltid noen som er enda mer elendige.
Gutten føler seg ikke normal i dette miljøet. Han er lesehesten som bare er på skolen omtrent hver tredje dag, men som likevel er den flinkeste i klassen. For å trosse de snevre rammene livet i fillebyen byr på, finner han på å kalle seg katolikk og hevde at han liker russere. Slik gjør man ikke i Worcester.
Leseren får tette og nære innsyn i et gutteliv. Det handler om lærernes utsøkte piskemetoder på skolen, om sykler og motstanden mot å skulle bli en sportshelt, det handler om kino og om bøker. Bak hverdagshistoriene ligger de vriene spørsmålene som kan tenkes i et guttehodet, men der svarene kan være så farlige at de uteblir. Det forteller om en familie på nedtur.
Boka er et sterkt portrett av en gruppe mennesker som apartheid-tida la et slør over - hvite mennesker på bunnen av rangstigen. Men selv de ble en del av det delte samfunnet, og bærere av de fordommene som hele regimet ble bygget på. Det gir interessant innsikt i en lite påaktet bit av det store apartheid-puslespillet.

TONE BRATTELI