Norsk dronefirma med suksess i Ukraina, utvider til Irak

Samarbeidet startet da Biodrone-gründer Atilla Haugen tok kontakt med Norsk Folkehjelp for å vise hvordan teknologien, opprinnelig utviklet for skogbruk, også kunne brukes i humanitær minerydding. 

Et gjennombrudd kom etter et feltbesøk i Kambodsja høsten 2025, der selskapet fikk innsikt i praktisk minerydding.

– Vi så raskt at teknologien vår kunne forenkle og effektivisere arbeidet i felt, sier Haugen til Panorama. 

I dag gir dronene bedre oversikt over risikoområder og reduserer behovet for farlig manuelt arbeid. Ifølge Norsk Folkehjelp er mineryddingen fire til fem ganger mer effektiv når de bruker droner.

Biodrone ble etablert i 2020 og har på få år vokst til å være en internasjonal aktør innen dronebruk i skog- og jordbruk. Selskapet omsetter i dag for rundt åtte millioner kroner og regnes som ledende på sitt felt. 

Med et solid fotfeste i det norske markedet – og økende internasjonal tilstedeværelse – har startupen posisjonert seg i et marked i rask utvikling. På verdensbasis anslår eksperter at omsetningen i humanitær-relatert dronebruk ligger på 8–10 milliarder dollar årlig, med forventet kraftig vekst de neste ti årene. 

– Dronemarkedet er et typisk emerging market, med mange aktører og høy innovasjonstakt, sier Haugen. 

Han mener erfaring fra skogbruk gir et konkurransefortrinn. 

– Norden ligger langt fremme på dette området, og det gir oss et godt rykte ute i verden, sier han.

– Støtte viktig

Suksessen i Ukraina gjør at Biodrone-teknologien snart skal tas i bruk i Irak, et av verdens mest minebelagte land. Her må teknologien tilpasses ørkenforhold og andre typer eksplosiver.

Biodrone trekker fram støtten fra Innovasjon Norges Humanitære Innovasjonsprogram (HIP) som avgjørende for satsingen.

– Uten denne støtten hadde vi ikke kunnet utvikle teknologi for humanitær minerydding, sier Haugen.

Også Norsk Folkehjelp peker på at samarbeidet med kommersielle teknologiselskaper som Biodrone er viktig for å effektivisere og skalere opp humanitært arbeid i konfliktområder. Og at HIP er en katalysator for samarbeidet:

– Det har vært stor, gjensidig nytte i et slikt samarbeid mellom humanitær aktør og kommersiell bedrift som Biodrone. Her har støtten gjennom Innovasjon Norges humanitære program gitt oss unike muligheter for å kunne trekke veksler på tvers av sektorer, sier Aksel Steen-Nilsen, som er seksjonsleder for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.

Ny strategi 

Innovasjon Norge viderefører det humanitære innovasjonsprogrammet (HIP) for tre nye år. Den nye strategien markerer en tydelig satsing på økt samarbeid mellom privat næringsliv og humanitære aktører, og legger særlig vekt på innovasjon og lokal forankring. Målet er å utvikle løsninger som skal gi varige effekter over tid i det humanitære arbeidet gjennom samarbeid mellom humanitære aktører og privat næringsliv.

– Ved å koble sammen privat næringsliv, innovasjon og humanitær sektor, får vi mer effektive og bedre prosjekter som når ut til flere mennesker med humanitær bistand. Nå viderefører vi dette arbeidet i ny strategi, sier Therese Marie Uppstrøm Pankratov som leder arbeidet med HIP.

Pankratov understreker at i programmet samarbeider de tett med de involverte og setter brukerne i førersetet, da de kjenner sine behov best.

HIP er finansiert gjennom Utenriksdepartementet, og forvaltes av Innovasjon Norge. Avdelingsdirektør Hege Haaland i Utenriksdepartementets globalavdeling understreker i forbindelse med lanseringen at innovasjon er et av de prioriterte områdene for regjeringen fram mot 2029.

– Sammenfallet av finansieringskrisa og økende humanitære behov gjør innovasjon ekstra viktig. Ikke innovasjon for å endre det som allerede fungerer godt, men for å videreutvikle løsninger som gir økt effektivitet eller bedre kvalitet. Det er også et stort potensial i å mobilisere annen kapital enn offentlig bistand, sier Haaland i forbindelse med lanseringen.

80 prosjekter 

Siden oppstarten i 2018 har rundt 80 prosjekter mottatt støtte gjennom programmet. Blant dem er Ingeniører Uten Grenser og Field Ready MENAs prosjekt for å gi rent drikkevann til 40 000 mennesker i Azaz-distriktet i Nordvest-Syria.

Ingeniører Uten Grenser (IUG) bidrar med teknologi og ingeniørkompetanse i humanitære operasjoner verden over. Generalsekretær i Ingeniører Uten Grenser Marianne Nilsen Sturmair mener støtten fra HIP gjør prosjektet i Syria mer lønnsomt og langsiktig. 

Hun forklarer at vannrenseanlegget er solcelledrevet, og kan dermed operere i områder med ustabil eller manglende strømtilgang – et avgjørende poeng i konflikt- og kriserammede områder.

– For oss er det viktig å jobbe med prosjekter som er lokalt forankret og ledet. Støtten fra HIP er en viktig katalysator for våre innovasjonsprosjekter, slik at vi i samarbeid med lokale partnere og privat sektor kan oppnå gode resultater som fører til bedre livskvalitet for et stort antall mennesker. Prosjektene våre bidrar til å dekke grunnleggende behov, samtidig som de gir langsiktig utvikling av samfunnet, noe befolkningen i Syria trenger nå, sier Nilsen Sturmair.