Tre ord som kan redde verden

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Thomas Poulsen Thomas Poulsen

Leder for seksjon for utdanning og forskning i Norad

Tor-Øyvind Rand Tor-Øyvind Rand

Seniorrådgiver i seksjon for utdanning og forskning i Norad

Budskapet til Afrikabank-sjef Sidi Ould Tah på årets Norad-konferanse kom på et kritisk tidspunkt.

Verden står overfor flere aktive konflikter enn noen gang siden den kalde krigen, samtidig som vi ser store kutt i internasjonal bistand og økende gjeldskriser i mange av verdens fattigste land.

Utdanning er en avgjørende brikke for å snu trenden, og som Tah i Afrikabanken sier, er det (minst) tre gode grunner til det: 

1. Utdanning bekjemper fattigdom og ulikhet 

Investeringer i menneskelig kapital er selve lokomotivet for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst.

Dette vet vi også fra Norge. I 2012 presenterte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) en utregning fra Finansdepartementet på et 8. mars-arrangement i Oslo.

Norske kvinners yrkesdeltakelse hadde økt fra knapt 50 prosent på begynnelsen av 1970-tallet til over 75 prosent i 2012 – 16 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet av industrialiserte land i OECD.

Stoltenberg var tydelig: Hvis norske kvinners yrkesdeltakelse hadde vært like lav som gjennomsnittet i OECD, ville verdien av dette produksjonstapet tilsvare hele den norske oljeformuen, også den under bakken.

Andre analyser viser at de langsiktige gevinstene av utdanning er enorme. Økningen i utdanning sto for omtrent 45 prosent av den globale inntektsveksten per innbygger mellom 1980 og 2019, og om lag 60 prosent av inntektsøkningene blant den fattigste femdelen, ifølge en studie av Gethin (2025).

Forskning viser også at hvert ekstra år med skolegang kan øke en persons fremtidige inntektspotensial med opptil 10 prosent, samtidig som den årlige veksten i et lands bruttonasjonalprodukt kan øke med om lag 1 prosent. I utviklingsland gir investeringer i høyere utdanning en særlig høy avkastning, med en estimert sosial gevinst på hele 16,4 prosent.

Samlet sett gjør dette utdanning til et av de mest effektive virkemidlene vi har for å løfte både enkeltmennesker og hele samfunn ut av fattigdom. 

Utdanning har derfor ikke bare fungert som en drivkraft for økonomisk vekst, men som en progressiv kraft som har forbedret stillingen til lavinntektsgrupper i forhold til nasjonale gjennomsnitt. 

I motsetning til andre kilder til økonomisk vekst, som ofte tilfaller de med høyest inntekt først, har fordelingseffektene av utdanning ofte favorisert bunnen av inntektsfordelingen.

Utdanning sikrer at befolkningen tilegner seg ferdighetene som kreves i et moderne arbeidsmarked, noe som reduserer risikoen for økonomiske kriser.

Uten en utdannet arbeidsstyrke vil land som i dag er preget av konflikt, mangle de tekniske og administrative ressursene som er nødvendige for å gjenoppbygge samfunnet når våpnene omsider tier. 

2. Det redder liv – særlig for jenter 

Fullført grunnskole halverer også risikoen for hiv/aids-smitte, og nyere forskning viser at voksendødeligheten synker med 2 prosent for hvert år et menneske tilbringer i utdanning.

For kvinner er effekten særlig transformativ. Jenters utdanning reduserer mødredødelighet, og er den mest effektive metoden for å bekjempe barneekteskap. Dersom alle jenter i verden fikk fullføre videregående skole, ville forekomsten av barneekteskap sunket med hele 64 prosent. 

I land preget av konflikt er jenter ofte de første som mister tilgangen til læring, noe som forsterker eksisterende ulikheter. Ved å investere i jenters utdanning bygger vi mer stabile samfunn, fordi land med høy likestilling har betydelig lavere risiko for voldelig konflikt enn land med store kjønnsforskjeller. 

Utdanning forklarer også over 50 prosent av reduksjonen i kjønnsbaserte inntektsforskjeller i arbeidsmarkedet i lav- og mellominntektsland. 

3. Forebygger konflikt og bidrar til varig fred

Utdanning er forebygging i praksis. FN anslår at man kan halvere risikoen for konflikt i et land dersom man dobler andelen unge med videregående skolegang. Dette henger sammen med «alternativkostnaden» ved krig: unge mennesker som har fått en utdanning og ser muligheter for en lovlig inntekt, har langt mer å tape på å slutte seg til væpnede opprørsgrupper. 

Samtidig fungerer utdanningsinstitusjoner som et beskyttende skjold mot radikalisering. Barn som står utenfor skolen, er ekstremt sårbare for rekruttering til kriminelle nettverk og terrororganisasjoner. Eksempler på dette er Boko Haram i Nigeria og Al-Shabaab i Somalia, som er kjent for å aktivt rekruttere medlemmer i svært ung alder.

Skolen har også en viktig rolle i etterkant av en konflikt ved å bidra til å viske ut fiendebilder og bygge den sosiale tilliten som kreves for forsoning etter år med krig. 

Norge i front

Norge ble trukket frem som et foregangsland på Norad-konferansen.

Norges investeringer i utdanningsbistand er viktig for global stabilitet, økonomisk vekst, likestilling og kampen mot ulikhet. Når vi styrker nasjonale utdanningssystemer som er inkluderende, rettferdige og konfliktsensitive, investerer vi ikke bare i enkeltmennesker, men i fundamentet for en tryggere og bedre verden – særlig for de som nå har minst. 

Utdanning er den mest kostnadseffektive investeringen vi kan gjøre for å sikre at fremtidige generasjoner får en bedre verden. 

For å sette det på spissen, med ordene til Kofi Annan: «Utdanning er ganske enkelt fredsbygging under et annet navn».