Nei til korrupsjon ga trøbbel

Medisinene den norske hjelpeorganisasjonen ønsket utlevert fra toll-lageret var ment til behandling av omlag 1000 pasienter i Afghanistan for en alvorlig hudlidelse. Sykdommen leshmania, som er vanlig i deler av Afghanistan, er forårsaket av sandflue-bitt og gir pasientene store verkende sår. Ofte er det barn som rammes.
- Sykdommen kan gi grufulle arr i ansiktet, noe som i sin tur blant annet kan føre til at jenter ikke blir gift. Uten behandling blir man ikke frisk, forteller programdirektør Astrid Sletten.
På slutten av fjoråret var komiteens helseprogram i ferd med å gå tom for leshmania-medisin, og medisinene var, som vanlig, ikke å få tak i fra afghanske leverandører. Samtidig som man fikk låne en del medisiner fra en annen hjelpeorganisasjon i landet, ble det bestemt å kjøpe inn nye medisiner fra en leverandør i India.

Innkjøpt fra India. 31. januar ankom medisinene fra India toll-lageret ved Kabul sivile flyplass. Men det skulle vise seg å ta over tre måneder og et hundretalls underskrifter før de kunne hentes ut fra toll-lageret.
Allerede i møtet med det første departementet, Planleggingsministeriet, kom ønsket om bestikkelser. Men Afghanistankomiteen avslo. Etter dette tok det åtte uker å få ut et dokument med de nødvendige underskrifter, for å sikre at medisinene kunne innføres avgiftsfritt til landet. Dette er vanlig for alle leveranser til humanitære formål.
Brevet ble deretter sendt videre til Finansdepartementet. Dette departementet, som ledes av den anerkjente ministeren og anti-korrupsjonsforkjemperen Ashraf Ghani, brukte imidlertid bare tre dager på å godkjenne avgiftsfritaket og videresende det til neste departement.

Under bordet. Oppgaven for det tredje og siste departementet, Helsedepartementet, var - i tråd med afghansk regelverk - å bekrefte at medisinene var av god kvalitet og at de var kjøpt på legalt vis. Ved departementets kontroll-enhet ble imidlertid komiteens ansatte enda en gang møtt av motvillige og underbetalte byråkrater som ønsket penger «under bordet».
«Vi har mye å gjøre her. Men hvis dere betaler en service charge kan vi ordne dette i løpet av en uke, hvis ikke kan det ta kjempelang tid», lød beskjeden fra saksbehandleren.
Og tid er penger - også for bistandsorganisasjoner. Bare i denne konkrete saken er et titalls ekstra dagsverk blitt lagt ned av Afghanistankomiteens ansatte i møtet med byråkratiet. Ikke alle vestlige bistandsorganisasjoner i landet ville gjort det på samme måten.
- Da jeg innhentet råd fra enkelte andre vestlige NGOer (ikke-statlige organisasjoner, red. anm.) i landet fikk jeg en klar beskjed om at det var lurest å betale. Det dreide seg jo «bare» om 100-200 dollar, forteller Astrid Sletten.
Hun fastholdt likevel overfor både Planleggingsdepartementet og Helsedepartementet i Afghanistan at komiteen ikke ville betale bestikkelser. Andre norske organisasjoner i landet sier at de også støtter denne holdningen.

Ambassade-brev. Et par uker etter at byråkraten i Helsedepartementet har framsatt sitt krav om «smøring» sender Norges charge d'affaires i Kabul, Bjørn Johannessen, på anmodning fra Afghanistankomiteen, et brev til landets helseminister, Dr. Sohaila Siddiq. I brevet fra den norske ambassaden gjøres den kvinnelige statsråden oppmerksom på krav om «bestikkelser» og «uakseptabel oppførsel» fra departementets ansatte. Ambassaden ber også om at helseministerens kvalitetskontroll-enhet rykker raskt ut «nå som den afghanske sommeren nærmere seg raskt», siden medisinene ute på toll-lageret kan bli ødelagt under lagring.
En uke senere, den 10. mai, viser det seg at brevet har hatt sin virkning. Beskjeden fra departementet er utvetydig: Medisinene er klare til avhenting ved hangar nummer 3 ved toll-lageret på Kabul flyplass. Men historien slutter ikke der.