Norge gir ikke barn klagerett hos FN
Norge sleper beina etter seg når det gjelder å signere FN-avtale som gir barn rett til å klage når rettighetene deres blir brutt. - Dette er flaut, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Mens Norge kritiserer andre land for brudd på menneskerettighetene, har norske myndigheter i to år somlet med å underskrive protokoll som styrker norske barns rettigheter. Vi kan bli en bremsekloss for barns rettigheter, mener kritikerne.
- Dette svekker Norge internasjonalt, mener leder Trine Skei Grande i Venstre.
I morgen fremmer hun nok et forslag i Stortinget om at Norge skal slutte seg til tilleggsprotokollen, og håper at regjeringspartiene følger opp løfter fra i fjor.
Land som Tyskland, Spania og Albania har undertegnet tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon, men Norge har fortsatt ikke signert. Tilleggsprotokollen skal gi norske barn rett til å klage til FNs barnekomité når rettighetene deres brytes.
Rett til å klage
Norge har allerede bundet seg til selve barnekonvensjonen, men er ikke omfattet av klageadgangen. Først når tilleggsprotokollen er underskrevet får norske barn nyte godt av muligheten av å bli hørt i FN-systemet.
Den rødgrønne regjeringen somlet med å fremme forslag om dette til Stortinget, og dagens blå regjering har heller ikke vist handlekraft.
Neste mandag trer tilleggsprotokollen i kraft, som følge av at et tilstrekkelig antall land har skrevet under. Barn i flere europeiske land kan nå anke sine saker til barnekomiteen.
Et enstemmig Storting ba i juni i fjor snarest regjeringen legge fram saken for behandling. Høringsrunden var avsluttet i fjor høst.
Kan bli bremsekloss
- Vi må velge om vi vil være et land som tar barns rettigheter på alvor, sa barneombud Anne Lindboe på en markering foran Stortinget i dag.
Hun mener Norge står i fare for å bli en bremsekloss for barns rettigheter.
Markeringen var arrangert av organisasjonene Plan Norge, UNICEF Norge og Redd Barna, som alle arbeider hardt for at Norge skal signere tilleggsprotokollen.
- I over to år har det vært mulig å signere klageretten. Hvorfor har ikke Norge gjort dette? Gjennom hele prosessen har Norge opptrådt med vage argumenter og stilt seg avventende, sa Vilde Bergstad Larsen fra URO, som er ungdomsgruppa til Plan Norge.
Ikke forklaring
Trine Skei Grande sier til Bistandsaktuelt at hun ikke har fått noen god forklaring på hvorfor det hele har tatt så lang tid. Venstre godtar ikke at argumenter holdes skjult.
- I en så viktig sak må alle argumenter røykes fram, sier hun.
Andrea Sjøvoll, som er leder i PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, sier at regjeringen må ta barns rettigheter på alvor.
- PRESS ser ingen grunn til at dette skal ta lengre tid, barndommen er kort. Her må regjeringen vise handlekraft, sier Sjøvoll i en pressemelding.
Totalt har 45 land skrevet under og dermed signalisert at de vil ratifisere tilleggsprotokollen som gir rett til å klage på brudd på FNs barnekonvensjon. Norge er ikke blant disse.
Det har vært mulig å signere og ratifisere protokollen siden februar 2012.
Ti land har ratifisert tilleggsprotokollen. Klageretten trer i kraft fra 14. april i år, tre måneder etter at Costa Rica som tiende land ratifiserte.
