Globale utfordringer krever forskning

Bevilgningene til utviklingsforskning er redusert med over 75 prosent de to siste årene, fra 340 millioner i 2014 til 78 millioner i det siste forslaget for 2016. Dette påvirker Norges mulighet til å delta i den globale kunnskapsproduksjonen og Norges evne til å bidra til å løse globale kriser.

Omleggingen av bistandspolitikken vi ser i dag skjer uten faglig diskusjon, og kan oppfattes som kun ideologisk motivert. Hvis kuttene blir stående slik det er foreslått vil det få store konsekvenser for utviklingsforskning i Norge. Norges forskningsråd sier at de i praksis ikke vil stå igjen med noen programmer innen utviklingsforskning, det gir grunn til bekymring. Det er spesielt bekymringsfullt siden det skjer på et tidspunkt da vi mer enn noensinne trenger kunnskap for å møte globale utfordringer.

Forskning brukes

Vår forskning på Senter for utvikling og miljø ved UiO blir brukt av flere offentlig og private aktører. For eksempel har etikkrådet hatt nytte av vår kunnskap for å vurdere investeringer i Statens petroleumsfond - Utlandet, en av våre ansatte leder et uavhengig panel om global helse og er medlem av det internasjonale panelet av eksperter om bærekraftig matsystemer (IPES-Food). Vår forskning på utrygg abort i Vest-Afrika, har gjort det mulig å engasjere helsepolitikere, ikke-statlige organisasjoner og journalister i offentlig debatt om utrygg abort. Antakelig var dette den første offentlige debatten i Burkina Faso om et tabubelagt tema og et enormt helseproblem i mange utviklingsland. Forskningsprosjekter har også finansiert master- og doktorgradsstudier for forskere fra utviklingsland, som nå jobber og bygger opp forskningskapasitet i sine hjemland. Flere av problemstillingene som blir tatt opp i våre forskningsprosjekter er ting Norad selv ønsker å utforske, men som de ofte ikke har tid og ressurser til. Forskere bidrar ikke bare til å sette kritisk søkelys på bistands- eller næringslivsprosjekter, men også tilføre eller bekrefte kunnskap som går utover de konkrete målsetningene for bistandsprosjekter.

Forskning når ut til mange

Offentlig finansiering av utviklingsforskning åpner dørene til internasjonale miljøer. Utviklingsforskning bidrar til å posisjonere Norge i verden. Globalisering gjør at det ikke er mulig lenger å drive med forskning uten et bred nettverk og aktiv deltakelse i internasjonale fora. Hittil har utviklingsforskning bidratt til nettopp det. Denne uke holder for eksempel en av våre kolleger et foredrag på Latin-Amerikas største og viktigste samfunnsforskningskonferanse. Hun skal delta i et panel med ekspresidenter som Lula da Silva, José Mujica og Ernesto Samper, og de fremste og viktigste akademikere i regionen. Det sier noe om hvor viktig norsk forskning har vært i denne regionen. De siste åtte årene har Norge, takket være offentlig finansiering av forskning om Latin Amerika, klart å posisjonere seg som en aktør med akademisk tyngde.

Det første internasjonale norske MOOC kurset ble organisert av Senter for utvikling og miljø ved UiO. Kurset hadde navnet ”What works in Development” og fokuserte på hvilke tiltak som fungerer for å bedre levekår og redusere fattigdom i utviklingsland. Kurset hadde over syv tusen deltakere fra hele verden. Deltakerne på kurset var studenter, FN-ansatte, ansatte i byråkratiet, i tillegg til politikere. Kurset ble organisert i samarbeid med Stanford Universitet, som er rangert som et av verdens beste, og er bare ett av flere eksempler på at norsk forskning på utvikling har hatt betydning.

Fremtidens kompetanse

Forskning brukes også som en del av undervisningen ved universiteter og høyskoler. Norske universiteter har forskningsbasert undervisning. Vi bygger undervisningen på det nyeste innen forskning og bruker vår egen erfaring og våre egne analyser i undervisning. Med begrenset forskning på utviklingsfeltet vil også studentene våre tape, fordi de ikke lenger vil møte verden hjemme i Norge. Sammen med tilsvarende sentre i Norge har SUM gjennom årene utdannet mange som etter hvert har funnet seg jobb i departementer, etterretningstjeneste, frivillig sektor, privat sektor og akademia. Om vi ikke klarer å levere forskningsbasert undervisning på det høyeste nivå, vil vi heller ikke tiltrekke oss de beste studentene hverken fra Norge eller utlandet.

SUMs ansatte har skrevet i latin-amerikanske, asiatiske, europeiske og afrikanske aviser. Dette viser at vi setter norsk forskning på det internasjonale kartet, men også at vår forskning er relevant. Det er selvfølgelig klart at en flyktningkrise utfordrer vårt samfunn på måter vi ikke helt forstår ennå og det er viktig at myndighetene bruker ressursene til å møte denne krisen på en verdig måte, men vi håper alle partiene ser hvor viktig utviklingsforskning er i krisetider da det er nettopp mer kunnskap vi trenger.