REVIDERT NASJONALBUDSJETT:
Norge er nest største mottaker av norsk bistand – organisasjoner reagerer
Ukraina og Norge fortsetter å være de to største mottakerne av norsk bistand. Regjeringen ønsker også å bruke mer bistand i eget land som følge av økte flyktningutgifter. – At dette tas fra bistandsbudsjettet, betyr færre kroner til de fattigste, sier Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten.
Publisert
Oppdatert
– Verdens fattigste får en stadig mindre andel av norsk bistand. I revidert nasjonalbudsjett fortsetter denne urovekkende trenden. Afrika og de fattigste taper, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
Han mener solidaritet med Ukraina og Palestina er både «viktig og riktig».
– Men dette må komme som en økning slik at det ikke rammer de fattigste landene. Skjevheten forsterkes når støtten til Ukraina øker kraftig i årets budsjett, sier Høybråten.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, lagt fram tirsdag, foreslås det nemlig å øke bistandsbudsjettet med 1,1 milliarder kroner for å kunne hjelpe Ukraina og Palestina mer. Men mens midlene til Ukraina er friske midler, foreslås det at den økte støtten til Palestina skjer gjennom omprioriteringer på bistandsbudsjettet.
Herfra tas pengene
– Det er bra at bistandsbudsjettet øker, men
økningen kommer ikke først og fremst utviklingslandene til gode. Det er et
stadig større problem at bistandspengene ikke brukes til det som var
formålet, sier Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.
Hun er særlig kritisk til at regjeringen vil bruke mer av bistanden for å dekke flyktningutgifter i Norge i revidert budsjett. Det selv om regelverket til OECDs utviklingskomité (DAC) sier at visse utgifter knyttet til flyktninger og asylsøkeres første år i Norge kan regnes som offisiell bistand (ODA).
I revidert budsjett foreslår regjeringen å øke de ODA-godkjente flyktningutgiftene med 1,17 milliarder kroner ved å kutte på andre områder, deriblant å kutte:
- 185 millioner til sivilt samfunn
- 125 millioner til helse
- 75 millioner til utdanning
- 100 millioner til matsikkerhet
- 375 millioner til fornybar energi
- 80 millioner i regionbevilling til Afrika
- 86 millioner i regionbevilling til Europa og Sentral-Asia
- 50 millioner til Afghanistan
– Regjeringen kutter på mange viktige områder på bistandsbudsjettet, blant annet for å finansiere utgifter til å huse flyktninger i Norge. Det gjøres i en tid hvor verden står i brann, det er flere på flukt enn noensinne før og der behovene bare blir større, sier Partapuoli.
– Du sier at det er feil prioritering å kutte på andre områder for å finansiere flyktningutgifter i Norge i en tid hvor det er flere på flukt enn noensinne. Men man hjelper vel også flyktninger ved å hjelpe dem i Norge?
– Det er viktig at Norge støtter Ukraina og ukrainske flyktninger i Norge, men det kan ikke gå på bekostning av verdens fattigste. Økte utgifter til å huse flyktninger bør ikke tas fra bistandsbudsjettet, svarer hun.
– Hvordan tenker du at de økte flyktningutgiftene i Norge bør finansieres, hvis ikke over bistandsbudsjettet?
– Det vi og mange andre har advart mot siden krigen i Ukraina brøt ut, er at kostnadene til Ukraina kan komme til å gå på bekostning av verdens fattigste. Det må friske midler inn på bistandsbudsjettet, slik at regningen ikke sendes til dem som har minst.
Tvinnereim: – Langvarig praksis
– Det er langvarig praksis for at flyktningutgifter i Norge, som ifølge det internasjonale regelverket for bistand kan rapporteres som bistand, dekkes innenfor bistandsrammen.
Det sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), som forklarer at andre land gjør det samme.
– Denne praksisen går begge veier. Før krigen i Ukraina, kom
det få flyktninger til Norge. Da kunne vi bruke mer penger på ordinær bistand.
Nå kommer det flere flyktninger, og da må vi omprioritere, fortsetter hun.
Samtidig understreker ministeren at hovedprioriteringen for bistanden, å bidra til å nå bærekraftsmålene, ligger fast i budsjettforslaget.
Flere organisasjoner reagerer
– Kuttene internasjonalt for å finansiere økte kostnader til flyktninger i Norge vil smerte kraftig for mange av de mest sårbare i verden, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors.
Også andre organisasjoner reagerer på budsjettforslaget.
– Det er skuffende at regjeringen velger å kutte drastisk i støtten til langsiktige investeringer i sivilsamfunnets arbeid for demokrati og fred for å sikre en nødvendig økning til Gaza, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen.
– Samtidig er viktige poster som fred og forsoning, nedrustningsarbeid og menneskerettigheter også kuttet som følge av omdisponeringen. Dette bør være unødvendig for et Norge som kan skilte med rekordstore oljeinntekter de siste årene, fortsetter han.
Johansen får støtte fra Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
– Gapet mellom behov og tilgjengelige midler øker stadig. Norges store olje- og gassinntekter gir oss et ekstra ansvar og en mulighet til å bidra mer, sier Egeland.
– Setter vår lit til SV
– Det er veldig positivt med økt støtte til Gaza og Ukraina, men dette er ikke tiden for å kutte i bistandsambisjonene for øvrig, sier Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange.
– Nå setter vi vår lit til at SV klarer å forhandle inn den milliarden som mangler for at Norge når målet om én prosent til bistand, legger hun til.
SV-leder Kirsti Bergstø har imidlertid sagt til NTB at det er klima og omfordeling som vil være de viktigste sakene for partiet i forhandlingene.
Nå skal SV få svar på spørsmål de har til budsjettet, før de går inn i reelle forhandlinger med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet – trolig i slutten av mai. Blir det enighet, har de tre partiene 13 stortingsrepresentanters flertall til å vedta budsjettet i Stortinget 21. juni.
