Mer til Gaza og Ukraina, kutt i helse, klima og sivilsamfunn

I tillegg til Ukraina får også Palestina økte bevilgninger. Det samme gjelder flyktningtiltak i Norge. Finansieringen av disse økningene skal delvis skje gjennom omprioriteringer på bistandsbudsjettet.

Den sivile støtten til Ukraina øker med én milliard kroner og bistandsbudsjettet tilføres ytterligere 100 millioner kroner. Bistanden tilsvarer med dette 0,98 prosent av BNI-anslaget som er lagt til grunn for 2024-budsjettet. Dermed er dette det nest største bistandsbudsjettet noensinne.

Med økningen til Gaza i revidert budsjett vil Norge øke sin humanitære støtte til Palestina fra et allerede rekordhøyt nivå i fjor, ifølge Utenriksdepartementet. Støtten går gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.

Gaza: 2,3 millioner trenger nødhjelp

– Nødhjelpsbehovet i Gaza er enormt etter syv måneder med krig. FN anslår at 2,3 millioner mennesker, altså alle som bor i Gaza, trenger nødhjelp. Spesielt matsituasjonen er prekær og det advares mot hungersnød. Det er en fullstendig menneskeskapt krise. I tillegg er situasjonen på Vestbredden kritisk. Derfor er det riktig at Norge øker sitt bidrag til Gaza og palestinere nå, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim i en pressemelding fra UD.

Økningen i den sivile bistanden til Ukraina skal benyttes til driftsstøtte til den ukrainske staten, bidra til å gjenoppbygge energiinfrastruktur samt støtte humanitære tiltak for å sikre ukrainernes motstandsevne.

– Situasjonen i Ukraina har blitt mer krevende den siste tiden med fortsatt målrettede angrep mot sivil infrastruktur. Å sørge for raske reparasjoner av kraftanlegg, strømlinjer, veier og andre ting som holder Ukraina i gang er helt avgjørende for at Ukraina skal vinne krigen, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Han understreker også at Norge vil fortsette å stille opp for de ukrainerne som kommer til landet.

Kutt i helse, klima og sivilsamfunn

For å få til satsingen til Palestina og inndekningen til økte flyktningutgifter i Norge, har regjeringen omdisponert 1,6 milliarder kroner fra andre deler av bistandsbudsjettet. Budsjettposter under både Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet må tåle kutt. Regjeringen foreslår å omdisponere midler fra blant annet helse (125 millioner), klima (171,6 millioner) og sivilt samfunn (185 millioner). 

Andre poster som foreslås kuttet er matsikkerhet (100 millioner), utdanning (75 millioner) og regionbevilgningene for Afrika (80 millioner) og Europa/Sentral-Asia (86 millioner). 

Det samme gjelder Afghanistan-bevilgningen som foreslås kuttet med 50 millioner. Forslaget vil innebære redusert støtte til flergiverfondet Afghanistan Recilience Trust Fund som har programmer for støtte til den afghanske befolkningen på områder som matsikkerhet, helse og utdanning.

Flytter flyktningpenger

Regjeringen vil også omdisponere innenfor støtten til flyktningarbeid. Bevilgningen til bærekraftige løsninger og vertssamfunn foreslås derfor kuttet med 85 millioner kroner. Forslaget innebærer redusert støtte til stabiliseringstiltak og til flyktninger i Jordan, Libanon og Syria. Det vil også medføre redusert støtte til tiltak for somaliske flyktninger og internt fordrevne i Sør-Sudan.

Den statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland blir også utsatt til 2025, slik at tapsavsetningen på 375 millioner kroner kan omdisponeres, framgår det av pressemeldingen. 

I tillegg er bistandsbudsjettet tilført 100 millioner kroner i friske midler i regjeringens forslag. Omprioriteringene vil ikke medføre brudd på allerede inngåtte avtaler og Norge fortsetter å være en solid og forutsigbar samarbeidspartner, understreker UD.

Økningen i flyktningutgifter i Norge skyldes primært økte anslag for antallet ukrainere som søker midlertidig kollektiv beskyttelse. OECDs regelverk godtar at visse deler av første års utgifter til flyktningmottak dekkes over budsjettet for internasjonal bistand. 

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett skal nå forhandles med partigruppene på Stortinget de kommende ukene. Stortingets vedtak vil normalt skje i midten av juni.

Les også:

Støtte til krigsskadede energianlegg kan bli del av ny Ukraina-milliard