Norsk næringsliv inntar Uganda

Hotell Sheraton, Kampala; Statssekretær Olav Kjørven ser spøkefullt utover den mannsdominerte forsamlingen av norske og ugandiske forretningsfolk:
- Vet dere hvordan jeg første gang støtte på ordet Uganda? Det var som ung gutt, på min bestefars gårdsbruk. Ei av kyrne, ei riktig gjenstridig ku, hadde fått navnet Uganda.
Aloysius Ssemanda, formannen for Ugandas NHO, er ikke dårligere i sin replikk på vegne av vertskapet: Da han var yngre, og før han var blitt kjent med «Norway», hadde han alltid trodd at dette var et sted som het «No way» - og at dit var det absolutt ingen vei!

Mest bistand, lite handel. Uttrykk som «No way» og «gjenstridig» kan kanskje karakterisere det historiske næringslivssamarbeidet mellom Norge og Uganda. På tross av at Uganda var et av de første samarbeidslandene i norsk bistand, har dette resultert i svært lite handel og bedriftssamarbeid.
Noen nøkkeltall om økonomien illustrerer tilstanden:
• I 2001 importerte Norge varer for bare om lag 4,5 millioner kroner fra Uganda, ifølge Uganda Export Authority. Den årlige norske bistanden er til sammenligning over 50 ganger større.
• Ugandas BNP var i 2002 på under 6 milliarder dollar (42 milliarder kr.), eller en økonomi på størrelse med Drammen kommune.
• Halvparten av statsbudsjettet er bistandsfinansiert, og norsk bistand alene står for 3 prosent av budsjettet.

Gjenvisitt. De humoristiske bemerkninger om «No way» og «gjenstridige kyr» faller bare få timer etter at delegasjonen av 42 nordmenn landet på flyplassen i Entebbe. Noen er gamle Afrika-farere. Andre har aldri vært i Afrika tidligere.
Med i gruppen er representanter for fiskeoppdrett, energi- og vannforsyning, landbruksnæringen, reiseselskaper og importører av te, kaffe, matvarer og økologiske produkter. Mens tung, varm tropeluft siger inn gjennom åpne dører i møterommet på Sheraton presenterer nordmennene sine ulike forretningsplaner. De kjenner en del av tilhørerne fra før. Sist høst besøkte en delegasjon fra ugandiske myndigheter og investorer Norge for å se på mulighetene for samarbeid, ledet av ministeren for turisme, handel og industri, Edward B. Rugomayo. Nå er statssekretær Kjørven, NHO og 20 norske bedrifter på gjenvisitt.
- Etter så mange år med bistand er det på tide med mer likeverdig samarbeid gjennom handel og investeringer, slår Rugomayo fast overfor sine norske gjester.

Legger forholdene til rette. Også statssekretær Kjørven legger vekt på betydningen av privat sektor for å skape vekst og utvikling. Han understreker at det myndighetene kan gjøre er å legge til rette, og arbeide for best mulig rammebetingelser. Men det er næringslivet selv som må få bedriftssamarbeidet «opp å gå».
Statssekretæren anlegger for dagen en entusiastisk stil:
- Jeg har tro på dette som en måte å jobbe på, det å bringe folk sammen, sier han.
Men samtidig maner han til nøkternhet med hensyn på hvor raskt man kan oppnå resultater i et samarbeid mellom to så ulike land som Norge og Uganda.

Hektisk program. De neste dagene er hektiske. Programmet er tettpakket med møter med myndigheter og potensielle samarbeidspartnere. Det som kan virke som et felles mantra gjentas stadig: Uganda trenger likeverdig forretningssamarbeid, ikke bistand som skaper klienter og avhengighet.
En gruppe utvalgte menn flyr til en nasjonalpark nord i landet der de sammen med Kjørven møter Ugandas president Yoweri Museveni og legger fram sine prosjekter. Vannkraftselskapene møter energimyndighetene, representantene fra handelsnæringen møter frukt- og honningprodusenter. En gruppe næringsdrivende fra Midt-Norge har samlet tilnærmingen sin til Uganda under er felles spydpiss kalt NoWa, og er involvert i alt fra fiskeoppdrett til en mulig sveiseskole. Plastec, som produserer vannrensesystemer basert på filtrering, har fått med seg organisasjonen Yme for å fremme produktet i lokalsamfunn i Uganda.
- Jeg ser etter en partner - en person med litt penger og masse guts - som kan innføre dette produktet i Uganda, sier Plastec-direktør Knut Gjefler.
Arkitekt Karel Stork promoterer sitt huskonsept av metallreisverk supplert med lokale byggematerialer (se Bistandsaktuelt 2/2004). Andre delegater blir sendt ut for å studere meieridrift og slaktervirksomhet i Kampalas nærområder.

Må ta vare på seg selv. Mens det er NHO som har stått for organiseringen av de norske bedriftene i forbindelse med delegasjonsbesøket, har deres ugandiske søsterorganisasjon Federation of Ugandan Employers (FUE) stått for programmet og møter med ugandiske investorer og bedrifter. NHO og søsterorganisasjonen har samarbeidet i en årrekke, støttet av NORAD, og samarbeidet har fått en ny vitamininnsprøytning etter at Uganda for to år siden ble valgt som pilotland i regjeringens «Strategi for næringsutvikling i sør».
- Vi har møtt stor entusiasme når vi har forberedt dette besøket, forteller Rosemary Ssenabulya, direktør for FUE.
- Men dette er nytt, både for de norske og de ugandiske selskapenes side. Den første fasen nå må handle om å bygge tillit på begge sider. Det vil ta tid før vi kan få på plass joint ventures, tror hun.
Den kvinnelige næringslivslederen underslår ikke at Uganda har en rekke utfordringer som må løses før økonomien virkelig kan blomstre.
- Vårt næringsliv har fortsatt en del problemer når det gjelder å møte internasjonale standarder for eksport. Og selv om myndighetene har satt i gang tiltak for å bekjempe korrupsjon, så er ikke dette problemet løst, sier hun.

Multi-gründer. Mr. M.M. Kiwanuka står det på visittkortet til en av de tre ledende ugandiske investorene de norske bedriftene planlegger samarbeid med. Kiwanukas ulike selskaper produserer emballasje, papirvarer, eksporterer blomster, eier to radiokanaler og betydelige eiendommer i Kampala.
Under Norgesbesøket sist høst hadde han samtaler med flere mulige samarbeidspartnere, blant annet Solenergi AS som vil se på mulighetene for å installere solcelleanlegg i Uganda. Nå benytter han anledningen til å vise statssekretær Kjørven og andre fra den norske delegasjonen rundt på fabrikkanleggene for papirvarer og plastemballasje. Bedriftslederen har hatt et langvarig forhold til Norge, og forteller at han fikk hjelp av en nordmann til å etablere den første trykkpressen sin på 1970-tallet. Etter hvert som mulighetene i markedet har åpnet seg har han utvidet til nye sektorer. Kiwanuka er nå i ferd med å doble blomsterproduksjonen sin ved bredden av Victoria-sjøen og starter også opp med urter for eksport.
- Problemet her i Uganda er ikke mangel på kapital, mener Kiwanuka.
- Jeg har aldri hørt om en god ide som ikke kunne gjennomføres på grunn av mangel på finansiering. Problemet er mangel på en kultur for å drive forretninger og for lønnsarbeid. Husk på at i stor grad er dette den første generasjonen som arbeider i moderne sektorer og at vi har en gjennomsnittsinntekt i landet på under 300 dollar, sier Kiwanuka.
Han er ikke så bekymret som norske myndigheter for mangelfullt lovverk og regelverk for private investeringer.
- Reguleringene, bankvesenet og slike ting kommer på plass etter hvert som behovet for det viser seg, mener han.
Før vi tar farvel blir vi invitert til å komme på nytt besøk for å ta inn på det hotellet han skal starte å bygge til høsten. Oppe i åsen.

Fiskerevolusjon. - Alt vi gjør her er ekstremt positivt. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle, erklærer sivilingeniøren Andreas Lier. Sammen med kompanjongen Karstein Risberg i selskapet Seatanktec er vi på vei til en potensiell samarbeidspartner innen fiskeoppdrett. De to er utdannet i marinteknikk ved NTH og arbeider med løsninger for transport av levende fisk i tanker på båt. De har ikke vært i Afrika før, men ser store muligheter.
- Planen vår er å etablere et joint venture med ugandiske partnere, og gå inn i hele verdikjeden når det gjelder tilapia-produksjon. Fra yngel og fôr, til oppdrett, prosessering og eksport, forteller Lier.
Fisk er en bransje i vekst i Uganda. Mens inntektene fra landets tradisjonelt viktigste eksportvare, kaffe, har falt kraftig de siste årene har eksport av fisk og fiskeprodukter økt tilsvarende. Kaffeeksport sto for 60 prosent av eksportinntektene i 1999, og var i 2002 nede i 20 prosent. Fisk sto for 5 prosent i 1999, og hele 19 prosent i 2002.
- Vi har opplevd en enorm interesse fra investorer som vil etablere eller videreutvikle fiskeoppdrettsanlegg. Veldig mange av dem er tidligere eller nåværende politikere. Vi sier det som det er: Vi har hjernekraften, men det er dere som har muskelkraften, sier Lier.

Fiskeoppdrett. Et stykke øst for Kampala finner vi landområdet der tidligere parlamentsmedlem Tom M. Kazibwe driver med fiskeoppdrett. Dammene ligger på rekke i det grønne gresset - i det som tidligere var en kaffeplantasje. De to nordmennene ser seg fornøyd omkring. Dette er mer velorganisert enn det de har sett tidligere på dagen, og de mener anlegget enkelt kan oppgraderes. Det er ikke fisk her nå, hele bestanden av catfish ble solgt til oppkjøpere fra DR Kongo for en stund siden. Kazibwe har forsøkt seg på tilapia også, men den velsmakende ferskvannsfisken vokste alt for fort i dammene. Nå vil han redesigne anlegget etter norsk modell.
- Du vet, når vi har sett den intensive fiskeoppdretten i Norge er det ikke fristende å fortsette å drive ekstensivt, sier han.
Kazibwe mener det er enorme fortjenestemuligheter i næringen.
- Ingen kan trå feil innen fiskeoppdrett, erklærer han.

Krever bistand. Det har vært vanskelig å få norske selskaper interessert i NIS-strategien og investeringer i de fattigste landene, mener man både hos myndighetene og NHO. Oppslutningen om delegasjonsreisen til Uganda, med over 40 deltakere, var dermed over all forventning.
- Men dette er langsiktig arbeid. NIS må ikke ses på isolert, strategien må ses i sammenheng med arbeidet vi gjør i forhold til andre områder, som styresett og lovverk, sier rådgiver Arthur Baste Knutsen i UD. Han peker på det positive i at ugandiske myndigheter ønsker seg likeverdig samarbeid heller enn bistand.

Intensjonsavtaler. På den avsluttende pressekonferansen ble det undertegnet flere avtaler med intensjon om videre samarbeid innen fiskeoppdrett, vannkraft, solenergi, vannrensing og hus, samt ISO-sertifisering av et sykehus. Selv om det i avtalene er større innslag av kjøp av varer og tjenester fra norske bedrifter, enn av felles investeringer i næringsutvikling, er også vertskapet fornøyd.
- Jeg er veldig godt fornøyd med resultatet av delegasjonsbesøket, sier minister for turisme, handel og industri, Prof. Edward B. Rugomayo.
- Jeg hadde ikke trodd det skulle undertegnes såpass mange avtaler. Men det er neste skritt som blir det viktige, å få satt noe av dette ut i livet. Jeg vil se produksjon, sier han.
På delegasjonshotellet Afrikana er stemningen litt matt etter mange dagers intenst arbeid. Statssekretæren og deler av delegasjonen har reist. Avtaler er inngått, planer er lagt. Det som bekymrer en del av de norske næringslivsrepresentantene er om NORAD nå vil stille opp i fortsettelsen.
- Det er skapt så store forventninger. Norad må stille opp med midler, ellers blir dette et skikkelig nederlag, sier Andreas Lier.