Ny evaluering skryter av norske organisasjoner

For første gang har uavhengige konsulenter forsøkt å gi et helhetlig bilde av innsatsen til norske frivillige organisasjoner i ett enkeltland. Det skjedde da seks norske og tre guatemalanske forskere gransket norske organisasjoners arbeid i Guatemala i september i fjor, på oppdrag fra Norads evalueringsavdeling.
Til sammen seks norske organisasjoner - Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Pinsemenighetenes Ytremisjon, Forum for kvinner og utvikling og LO - ble satt under lupen. Og nå foreligger dommen, som vil varme mange bistandsarbeiderhjerter.

Klare resultater i felt. «Resultatene er signifikante innenfor sin sammenheng, de er positive og høyst relevante», skriver konsulentene. «De samlede resultater av økt kunnskap om rettigheter, bedre betingelser for deltakelse, et styrket demokratiseringspotensial for sivilsamfunnet og forbedret utdanningskvalitet og skoledekning er viktige bidrag til å skape et mer rettferdig og demokratisk Guatemala.», heter det videre.
I de aller fleste tilfeller er prosjektene gjennomført på en effektiv måte og i samsvar med planene, konkluderer konsulentteamet.
- Guatemala-rapporten er godt nytt for både organisasjonene, oss og Norad. Det er klare resultater i felt, ikke minst for utsatte grupper, sier statssekretær Håkon Arald Gulbrandsen i en kommentar.

Rettighetsarbeid. Evalueringsteamets leder, den erfarne forskeren Axel Borchgrevink fra Norsk utenrikspolitisk institutt, ble positivt overrasket over det norskstøttede bistandsarbeidet teamet ble kjent med i Guatemala.
- Mange av de svakheter vi vanligvis finner ved NGO-bistanden (bistand gjennom ikke-statlige organisasjoner, red.anm.) i andre land, fant vi ikke her, sier Borchgrevink.
Selv om de norske organisasjonene samarbeider med svært ulike typer partnerorganisasjoner og støtter et bredt utvalg av ulike organisasjoner, fant konsulentene et betydelig sammenfall både i den grunnleggende tilnærming til bistandsarbeidet, målgrupper og typer resultater. Alle organisasjonene, med unntak av Pinsemenighetenes Ytremisjon, hadde en klar og tydelig rettighetsbasert tilnærming, fastslår de.
Samtlige organisasjoner arbeidet overfor marginaliserte grupper, med fokus på kvinner, urfolksgrupper, barn, jordløse bønder, landarbeidere og andre organiserte arbeidere. Særlig innenfor temaer som demokratisering, menneskerettigheter og deltakelse er det mulig å spore positive resultater, både på individ- og organisasjonsplan.

Merverdi. Norske organisasjoners «merverdi» overfor partnere i utviklingsland - for eksempel i kraft av sin kompetanse, nettverk og ideologi - har i flere år vært et viktig element i diskusjoner om frivillige organisasjoners bistandsarbeid. Konsulentene mener å finne eksempler på slik merverdi i det samarbeidet norske organisasjoner har i Guatemala. «Kanskje tydeligst finner vi dette i den fokuserte og systematiske kapasitets- og alliansebyggingen Redd Barna bidrar med overfor sine partnere, eller gjennom den komplementære og noen ganger indirekte politiske støtten som LO gir gjennom sitt arbeid med (fagbevegelsen, red.anm.) Unsitragua», skriver rapportforfatterne.
De mener også at norske organisasjoners arbeid i noen få, men viktige saker, har bidratt til å beskytte organisasjoner mot mulige overgrep. Det heter også at norske organisasjoner generelt har vært svært forsiktige med å trykke sine synspunkter ned over hodet på sine partnere.

Bevisst. Mellom 40 og 60 prosent av befolkningen i Guatemala er mayaindianere - fra 21 etniske grupper som snakker om lag 30 lokale språk. Historisk - og fortsatt i dag - har de opplevd en betydelig undertrykkelse og diskriminering.
Konsulentene konkluderer at organisasjonene har hatt en fornuftig tilnærming i sitt arbeid overfor grupper av Guatemalas indianerbefolkning. «Generelt finner vi at de norske organisasjonene og deres partnere viser en bevissthet i forhold til de spesielle kravene som må stilles når man jobber i et land med en stor og marginalisert urbefolkning», skriver konsulentene.
De norske og guatemalanske konsulentene skriver at mange av de norskstøttede prosjektene er utformet spesielt for å motvirke de ekskluderingsproblemer som urfolk opplever. «Det er likevel, i noen tilfeller, rom for forbedringer hva gjelder å ta hensyn til urfolksdimensjonen i prosjektenes sosiale kontekst, og i hvert fall ved ett tilfelle (se egen artikkel på denne siden, red.anm.) var bevisstheten rundt denne problemstillingen klart fraværende», konkluderer de.

Begrenset omfang. Samtidig som konsulentene mener å kunne spore resultater av det norskstøttede arbeidet i lokale sammenhenger, våger de ikke å trekke bastante konklusjoner i forhold til innflytelse på det nasjonale nivået. Årsaken er blant annet at omfanget av bistanden er svært begrenset, både i økonomiske termer og i forhold til hvor mange mennesker som kan nås gjennom den norske bistanden.
Blant de norske organisasjonene er det Redd Barna som har det største bistandsprogrammet - totalt om lag 50 millioner kroner for perioden 2002-06. Det er også denne organisasjonen som får den mest rosende omtalen i rapporten. «Innenfor utdanningssektoren er det betydelige resultater, særlig hva gjelder Redd Barnas partnerorganisasjoners arbeid med pedagogiske metoder og i å forbedre tilgang til utdanning for marginaliserte grupper», skriver konsulentene.
Den samme organisasjonen har for øvrig planer om å trekke seg ut av Guatemala ved utgangen av 2009, gjennom å overlate tiltakene innenfor landprogrammet til sin søsterorganisasjon i landet - Redd Barna Guatemala.