Nye kamper fører til flere voldtekter

GOMA/DR KONGO (b-a): Når de ulike hærene i DR Kongo er på krigsstien er voldtekt et våpen. Frykt preger landsbyene i åsene og skogene nord og vest for byen Goma i det østlige DR Kongo.

Publisert

Lege Justin Muhindo har merket en økning i antall voldtekter. Kvinnene i bakgrunnen får behandling på et helsesenter i Goma.
FOTO: JAN SPEED


Sittende i et varmt fellestelt i utkanten av Goma forteller Jacqueline (50) om hvordan 12 menn i uniformer kom om natten til hennes hus, voldtok henne og etter på pisket henne.
- De tok alt, mine klær, det var ingen ting igjen. De banket opp min sønn slik at også han havnet på sykehus, sier hun tydelig traumatisert. En annen kvinne i landsbyen som også ble voldtatt, døde av skadene. Noen senger lenger bort ligger 8-åringen Gentille og venter på en fistula-operasjon. Hun var på vei med mat til sin mor i åkeren da hun ble tatt av to soldater og slept inn i en maisåker og voldtatt.
En lege legger armen om den vesle jenta og sier «du trenger ikke være redd lenger, vi skal hjelpe deg.»
Tallene som den lokale Kommisjonen mot seksuell vold får inn, har igjen begynt å stige. Helsesenteret Kyeshero, drevet av kirkeorganisasjonen CEPAC, har sett en økning i antall voldtatte kvinner fra 50 til 70 i måneden.
- Med de nye krigshandlingene er det flere kvinner som kommer, mange med alvorlige voldtektsskader, forteller lege Justin Muhindo.
I denne delen av Kongo er 90 prosent av alle voldtekter utført av soldater eller væpnede menn.
De ulike hærene, inkludert regjeringshæren, er alle skyldige. Lokale helsearbeidere mener likevel at Interahamwe-militsen er verst - de er rester av gruppene som utførte folkemordet i Rwanda i 1994. Deres argeste motstander, opprørsgeneralen og tutsilederen Laurent Nkunda er siktet av Den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) for systematisk bruk av voldtekt under angrepet mot byen Bukavu i 2004. Ryktene sier at han skal ha delt ut viagra til sine menn.
Norge og Canada støtter arbeidet for å hjelpe ofrene for seksuell vold i denne delen av DRC. Den kanadiske støtten gjennom Unicef og UNFPA går primært til den amerikanske organisasjonen Heal Africa, mens den norske støtten kanaliseres til CRN/CEPAC.
- De nye krigshandlingene fører til flere overgrep. Det er tungt å oppleve dette nå igjen. Sikkerhetssituasjonen gjør at vi ikke klarer å komme ut til landsbyene for å hjelpe alle kvinnene. Mange av veiene er sperret, og derfor får vi ikke fraktet de alvorligste tilfellene til sykehuset. Når stridighetene avtar venter vi at enda flere voldtektssaker vil komme fram, sier Mene Mushunganja, lederen for CEPAC i Nord-Kivuprovinsen.

Jan Speed er Bistandsaktuelts nettavisredaktør. Han besøkte DR Kongo i oktober 2007.

Powered by Labrador CMS