Nye kooperasjoner på gjengrodde stier i Uganda

Men på gården til George William Musoke er det lite som minner om rikdom. Ungene som sitter på trammen foran jordhuset i Mukono-distriktet er kledd i filler. Her er ingenting utenom huset, den hardstampede gårdsplassen og jorda. Men Musoke sier han har det bra nå.
- Etter at jeg ble med i kooperasjonen har jeg gått på kurs og startet å dyrke nye vekster. Jeg dyrker pepperfrukter, og fordi de kan høstes kontinuerlig har jeg inntekt hele året til løpende utgifter. Nå kan barna gå på skole, sier han alvorlig.

Plantesykdom. Tidligere dyrket familien kaffe og mais, men en plantesykdom angrep kaffen og satte dem på bar bakke.
- Gjennom lokale organisasjoner, kalt primærkooperasjoner, får bønder blant annet mulighet til opplæring, forklarer Nsubuga Arthur. Han har rød caps med «coop» på, grå genser med teksten «Bli medlem…» og leder områdets sammenslutning av primærkooperativer, Nama Area Cooperative Enterprise. Norges Vel og Norad støtter slike sammenslutninger flere steder i Uganda.
- Ideen er enkel. Hver for seg har bøndene problemer med å få en anstendig pris for det de produserer. De blir offer for oppkjøpere og mellommenn som stikker av med fortjenesten. Sammen står de sterkere i forhandlinger om pris både på avlingen de skal selge og på innkjøp av innsatsfaktorer. Nylig fikk vi ned prisen på maisfrø fra litt over 1200 shilling (4,4 norske kroner, red. anm.) til 1050 (3,8 norske kroner, red. anm.) shilling, sier han entusiastisk. Gjennom organisasjonene får bøndene også bedre informasjon om utviklingen i markedet. Om priser, tilbud og etterspørsel.

Satsing. Myndighetene i Uganda sier de vil satse på utvikling av jordbruket og på produksjon av varer for eksport. Som et ledd i strategien privatiseres alt som kan privatiseres, blant annet veiledningstjenesten. De gamle statlige organisasjonene som sto for oppkjøp av særlig kaffe, hadde endt som byråkratiske kolosser av liten nytte for bøndene. Men ordninger som fjernes erstattes ikke nødvendigvis med nye forbedrede ordninger. Mye overlates til den enkelte bonde. For bønder med små ressurser er det vanskelig å håndtere markedsføring, salg og innkjøp hver for seg, og det er her kooperasjoner styrt av bøndene selv skal styrke deres stilling.

Optimist. Arthur er i alle fall svært optimistisk på vegne av Mukono-distriktets bønder:
- Vi har veldig stor tro på muligheten for økte inntekter, ikke minst fordi vi vet mer om markedet. Prisen på vanilje har steget kraftig i det siste, og er oppe i 100 000 shilling per kilo. Vi kaller det grønt gull, gliser han.