Sverige vil bruke bistand som pressmiddel
Sverige vil bruke bistand som pressmiddel for å få flere utviste til å reise tilbake til hjemlandet. Samtidig kutter regjeringen kraftig i bistandsbudsjettet og stiller tydeligere krav om at bistanden skal fremme svenske interesser, også innen handel og sikkerhetspolitikk.
– Det er rettferdig at vi stiller krav til land som mottar hundrevis av millioner av skattebetalernes penger, om å også ta imot sine egne borgere som mangler lovlig rett til å være i Sverige, sier utenrikshandels- og bistandsminister Benjamin Dousa.
Den svenske regjeringen vil fremover i langt større grad bruke bistand som gulrot og pisk overfor land som mottar svensk støtte.
Sida får nye føringer
De nye kravene er formulert i tildelingsbrevet til den svenske bistandsetaten Sida for 2026, som samler mål og oppdrag myndigheten skal styre etter.
Ifølge Göteborgs-Posten innebærer ett av oppdragene at Sida skal utvikle metoder for utviklingsbistand der land må samarbeide bedre med Sverige om tilbakevending, frivillig retur og bærekraftig reintegrering for å kvalifisere for støtte. I samme sak understrekes det at bistanden også helst skal fremme svensk handel og svenske interesser innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, i tillegg til migrasjon.
– Vi skal finne måter å samarbeide med stater på for å få til en effektiv tilbakevending. Vi skal tenke ut fra et mer gjensidig vinn–vinn-perspektiv som er mye mer eksplisitt enn tidligere, sier Hanna Hellquist i Sida til Göteborgs-Posten.
Samtidig understreker hun at riksdagens overordnede mål for bistanden formelt ligger fast: å skape forutsetninger for bedre levekår for mennesker som lever i fattigdom og undertrykkelse.
Kraftige kutt og endret innretning
Den svenske regjeringen gjør også betydelige endringer i svensk bistand. Sidas budsjett minskes med nesten en femtedel og blir på 19,4 milliarder svenske kroner i år. Samtidig øker beløpet som håndteres direkte av regjeringen, til 19,5 milliarder kroner, opp fra 16,3 milliarder året før.
Bistandsbudsjettet som helhet kuttes fra 56 til 53 milliarder kroner. Andelen av bruttonasjonalinntekt (BNI) som går til bistand, antas å falle fra om lag 0,81 prosent i 2025 til 0,74 prosent i 2026. Det tidligere målet om at én prosent av BNI skal gå til bistand, er forkastet av den sittende svenske regjeringen.
Sverige faser ut bistanden til en rekke land, blant annet Mosambik, Tanzania og Zimbabwe, mens støtten til Ukraina prioriteres opp og er ventet å nå minst 10 milliarder kroner.