Økte bistandsbudsjetter, men færre evalueringer

Antallet evalueringer bestilt av Norads evalueringsenhet ble halvert på slutten av 1990-tallet. Det er ti år siden det ble slutt på de årlige rapporteringene til Stortinget om samarbeidet med utviklingslandene, og også annen rapportering er drastisk redusert. Samtidig er bistandsbudsjettet økt fra åtte milliarder kroner i 1996 til 18 milliarder i 2006.
- Jeg mener nok at vi vet mindre om helheten i bistandsinnsatsen i dag enn for noen år siden, sier Torild Skard.

Demokrati. Hun snakker av erfaring. Gjennom 20 år har hun fulgt bistandspolitikken tett, både som ekspedisjonssjef i det daværende Departementet for utviklingshjelp, spesialråd i Utenriksdepartementet (UD) og på oppdrag for UNICEF i Vest- og Sentral-Afrika. Fra sin forskerpost på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har Torild Skard fortsatt et kritisk blikk rettet mot retorikk og realiteter i norsk bistand.
Skard mener rapporteringen burde vært bedre både av hensyn til demokratiet og en mer effektiv bistand.
- Flere enn en bitte liten utvalgt krets burde få innsyn i bruken av bistandsmilliardene. Dessuten burde vi vite mer om at bistandsmidlene faktisk bidrar til de ærgjerrige målsettingene i land langt borte. Vi vet grovt sett hva pengene bevilges til, men det er vanskelig å si hva som kommer ut av innsatsen.

Mange kanaler. Bistanden kanaliseres gjennom mange ulike kanaler og rapporteringen er enda mer mangslungen. Norske frivillige organisasjoner forvalter store midler. Skard mener det er et åpent spørsmål hvor mye både organisasjonene selv og bistandsadministrasjonen vet om resultatene av virksomheten. Det ble laget to oversikter over henholdsvis utdannings- og helsebistand da hun arbeidet i planleggings- og evalueringsenheten i UD fra 1999.
- Veldig mye av pengene på disse områdene gikk via frivillige organisasjoner, og det var veldig lite innsikt både i hva organisasjonene faktisk gjorde og konsekvensene av dette, sier hun.

Nedprioritert. I Utenriksdepartementet fikk hun også observere på nært hold hvordan evalueringsvirksomheten fikk redusert sin betydning.
- Det ble gjort et forsøk på slutten av 1990-tallet på å styrke evalueringsarbeidet. Evalueringene som ble laget var seriøs etterprøving av bistandsmidlene, men i forhold til 15 milliarder i året er det klart det var lite med et dusin enkeltevalueringer.
Og i UDs neste omorganisering ble enheten som arbeidet med evaluering omtrent halvert.
- Den politiske ledelsen i departementet har rett og slett ikke prioritert dette arbeidet, sier Skard.
Siden 1997 er antallet evalueringer redusert fra 12 til fem i året. Og selv om det også finnes annen kunnskapsinnhenting, fra forskning til prosjektgjennomganger, er dette veldig fragmentert.
- Det er grunn til å spørre om denne evalueringsvirksomheten står i noe rimelig omfang til omfanget og kompleksiteten av utviklingssamarbeidet, mener hun.

Papirkutt i Stortinget. En årsak til at det er mindre rapportering om bistand i dag, er å finne i Stortinget. De folkevalgte har gjort et iherdig arbeid for å redusere den enorme tilflyten av dokumenter, og har blant annet kvittet seg med de årlige meldingene til Stortinget om Norges samarbeid med utviklingslandene. Det gir dem mer pusterom, men samtidig mindre informasjon. Skard er forbauset over hva de avfinner seg med, og mener det går opp og ned med de folkevalgtes interesse for å følge bistanden.
- Jeg oppfatter nå at de er relativt uinteresserte, sier hun tørt.

Mangler kunnskap. I de årlige budsjettforslagene beskrives og rapporteres det om norsk bistand, men svært knapt og splittet opp på kanaler og budsjettposter. Heller ikke den nyeste Stortingsmeldingen om utviklingspolitikken fra 2004, er etter Skards mening noen tung rapport om resultater av bistandsinnsatsen. Meldingen forteller mye om gode intensjoner og politikk, men veldig lite om virkeligheten på bakken. Den er konsentrert om informasjon av typen globale statistikker om barnedødelighet; som sier lite om forholdene i landene, mener hun.
- Ikke ga meldingen kunnskapsgrunnlaget vi trengte, ikke sa den noe om hva forskningen sier, ikke sa den noe om evalueringer. Ingen av de kunnskapskildene vi har, brakte den inn, oppsummerer hun.
Skard mener meldingen tydelig viser det store gapet mellom retorikk og realiteter som preger utviklingspolitikken.
- Det henger jo ikke sammen når de snakker om å styrke resultatrapporteringen og samtidig lar den lille evalueringsenheten ligge der og streve nesten uten ressurser, slår hun fast.

Mer ressurser. Ved den foreløpig siste omorganiseringen av bistandsforvaltningen, for et par år siden, ble ansvaret for stat-til-stat-bistanden flyttet fra Norad til UD, mens evalueringsenheten ble flyttet til Norad.
- Var dette en ny nedprioritering av evaluering?
- Det var i hvert fall ingen «opp-prioritering», slår Skard fast.
Men hun mener likevel det viktigste er å oppruste evalueringsarbeidet vesentlig, uansett hvor enheten plasseres.
- Økt resultatfokus står høyt på dagsorden, hvordan har det seg da at rapporteringen er redusert?
- Økt resultatfokus høres jo vakkert ut. Men min oppfatning er at den forrige politiske ledelsen hadde problemer med å omsette retorikken i praksis, sier Torild Skard. Hun forventer likevel ikke umiddelbare forbedringer fra den nye regjeringen:
- Jeg synes Soria Moria-erklæringen bærer preg av at disse partiene ikke har hatt veldig mye diskusjon om Nord-Sør-spørsmål og bistandsspørsmål de siste årene, sier hun nøkternt.

En oversikt over gjennomførte evalueringer finner du på norad.no og i evalueringsdatabasen for organisasjoner.