Øst-Timor ut av ruinene

Halvannet år har gått siden den historiske folkeavstemmingen 30. august 1999 der et overveldende flertall av det østtimoresiske folk stemte for uavhengighet fra okkupasjonsmakten Indonesia. Folkeavstemmingen druknet i blod da militsen, med åpen støtte fra den indonesiske hæren, satte i gang en voldsorgie som kostet et ukjent antall mennesker livet.
En håndfull timoresiske ledere og FN-funksjonærer fikk ansvaret for å bygge opp et Øst-Timor som lå i ruiner. I dag har de fleste fått tak over hodet og deler av den fysiske og administrative infrastrukturen begynner å komme på plass. Men selv om østtimoreserne i dag ikke lenger trenger å være redde natt og dag, er utfordringene mange.
Øst-Timor som har vært et FN-protektorat siden november 1999, forventes å bli selvstyrt innen årsskiftet 2001/2002. Fra flere hold settes det spørsmålstegn ved om østtimoreserne har kapasitet til å ta over gjenoppbyggingen. Den politiske prosessen frem mot valget på grunnlovsgivende forsamling i august har ennå ikke kommet skikkelig i gang.

Spøkelsesby. - Vi er sent ute, men ikke for sent, sier Sergio Vieira de Mello, leder for FN-administrasjonen på Øst-Timor (UNTAET) til Bistandsaktuelt.
- Prøv å være rettferdig med oss. Hovedstaden Dili var en nedbrent spøkelsesby da FN fikk kontroll over byen i slutten september 1999, sier de Mello, men innrømmer at timoriseringen ikke har gått fort nok. Å rekruttere folk på lavt nivå har vært lett, men UNTAET har hatt store problemer med å få kvalifiserte timoresere til mellom- og toppstillinger.
- Cirka 20.000 østtimoresere befinner seg i utlandet. Disse burde komme tilbake og hjelpe til å bygge opp nasjonen, sier de Mello.

Misnøye mot FN. Arbeidsløsheten på Øst-Timor er stor fordi FN ikke i tilstrekkelig grad har greid å rekruttere timoresere til gjenoppbyggingsarbeidet. Lediggangen fører til frustrasjon som både retter seg mot FN, men også i form av rivalisering mellom gjenger og en sterkt økende kriminalitet.
- Det har utviklet seg en misnøye mot de FN-ansatte. Mange østtimoresere ser på UNTAET-mannskapet som privilegerte. Men likevel tror jeg de alle fleste innbyggere i Øst-Timor vil at vi skal bli værende en god stund fremover for å sikre gjenoppbygginga, sier de Mello.
Innen FN skal gi fra seg styringen kan det bli vanskelig å utvikle et fungerende demokrati på øya. I et land som siden 1562 har vært underlagt henholdsvis portugisisk kolonimakt og et indonesisk terrorregime, har folket knapt demokratiske erfaringer. Etter avkoloniseringen i 1974 ble det riktig nok holdt valg, men dette endte i en blodig borgerkrig, før Indonesia okkuperte øya i 1975.

Politisk uro. Partipolitikken forventes å utvikle seg med stormskritt utover våren. Til tross for landets beskjedne størrelse og innbyggertall (900.000) er det per i dag etablert mellom tolv og femten partier.
Det sosialdemokratiske partiet Fretilin har stor støtte i befolkningen i hele Øst-Timor. Også det kristeligdemokratiske og det sosialistiske partiet forventes å vinne stemmer.
De siste månedene har en radikal og militant utbrytergruppe fra Fretilin skapt uro. De driver kampanje i distriktene og heiser egne flagg, noe som har virket destabiliserende.
Disse politiske konfrontasjonene - sammen med en historisk arv av manglende demokratiske tradisjoner og personlige konflikter mellom ledende politikere - kan gjøre den kommende valgkampen turbulent. Men UNTAET har ikke villet sette et tak på antall partier:
- Jeg er glad for at så mange parti stiller i dette første demokratiske valget i Øst-Timors historie. Det må være opp til folket selv å trekke sine egne demokratiske grenser, sier Sergio Vieira de Mello.

Noralv Pedersen er norsk frilansjournalist med spesiell interesse for Øst-Timor.