– Politikk full av paradokser

I den nye stortingsmeldingen om utviklingspolitikken, «Felles kamp mot fattigdom», legger regjeringen til grunn at det er næringsutvikling i sør som må til for å skape vekst. Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø mener regjeringens politikk for næringsutvikling i Sør er full av paradokser. Bull arbeider med næringsutvikling og handelspolitikk knyttet til handel og investeringer, med Latin-Amerika som spesialfelt.
- Det er ikke konsensus som preger disse områdene. Tvert imot opplever jeg at det er veldig store konflikter rundt handels- og næringspolitikken, sier hun. Bull viser til den globaliseringskritiske bevegelsen, men også opposisjon på politisk plan, blant annet i toneangivende land som Brasil og Argentina.

Savner overordnet fokus. - Det er positivt at meldingen forsøker å balansere mellom markedstenkning og statlige reguleringer på områder som arbeidstakerrettigheter og miljø. Det er heller ikke problematisk at man vil bruke markedet som strategi. Det jeg savner er noe mer om de overordnede betingelsene som internasjonale avtaler om handel og investeringer. Dette er avtaler som dreier seg vel så mye om næringsutvikling som om handel, og som legger store begrensninger på hva som er mulig å få til. Eksempler er patentregelverket i WTO og bestemmelser knyttet til investeringer i regionale handelsavtaler mellom USA og land i Latin-Amerika. Disse begrenser hva slags miljøkrav landene kan stille. Så lenge man ikke ser på dette globale rammeverket, innebærer tiltakene i planen bare å flikke på symptomer, mener Bull.

«Ensidig» og «grunn». - Kan de foreslåtte tiltakene likevel ha noen betydning?
- De er jo svært omfattende og dreier seg alt fra støtte til småbedrifter og mikrokreditt, til spørsmål om rettigheter og styresettreform. En del tiltak kan sikkert ha betydning for småbedrifter, og mikrokreditt har vist seg positivt i mange sammenhenger. Det jeg ser som problemet ligger på et annet nivå og dreier seg om nasjonale rammebetingelser. Her legger man seg veldig tett opp til tenkningen i Verdensbanken. Selv om Banken de siste årene har lagt større vekt på det de kaller investeringsklimaet og ikke bare på privatisering, så er dette veldig ensidig fokusert på deregulering. Det bygger på en forståelse av staten som er svært grunn, mener Bull.

Skjuler politikken. Benedicte Bull mener kapittelet om næringsutvikling i utviklingsmeldingen er preget av paradokser både knyttet til konkurranse, investeringer og reguleringer. Man slutter seg på den ene siden til en makroøkonomisk tenking der regulering er det sentrale, på den andre siden vil man etablere en rekke nye reguleringer for blant annet å ivareta sosiale hensyn.
- Men hvorfor framstiller de det som det råder internasjonal enighet om utviklingsmålene?
- Det er kanskje en måte å unngå å si noe om de paradoksene meldingen inneholder. Slik blir det vanskeligere å se hva slags politikk regjeringen egentlig står for. Det har generelt vært stor enighet om norsk bistandspolitikk, men dette er jo en melding der man legger vekt på å se bistanden i sammenheng med andre politikkområder. Da vil også de politiske konfliktene komme, mener Bull.

«Felles kamp mot fattigdom» kan lese her