Minst 45 mennesker mistet livet da en teltleir for internt fordrevne ble truffet av et israelsk luftangrep i Rafah, helt sør på Gazastripen, søndag.

Foto: Eyad Baba / AFP / NTB

Meninger:

Bistanden til fredsarbeid reduseres mens verden står i brann

For å bidra til fred må Norge øke, ikke redusere, bistanden til fredsskaping og demokratiutvikling.

Publisert tirsdag 28. mai 2024 - 12:51 Oppdatert tirsdag 28. mai 2024 - 16:10

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Birgitte Lange

Generalsekretær i Redd Barna

På Norads seminar «Tall som teller» ble et dystert bilde av verdens tilstand presentert. Antallet væpnede konflikter har aldri vært høyere. Krigene varer lenger, og flere dør i krig nå enn før. Samtidig er fredsinnsatsen lav og har vært det lenge.

Ser vi nå konsekvensene av at Norge og andre givere har nedprioritert støtten til fredsarbeid og demokratiutvikling?

Bistandsstatistikken for 2023 viser at Norge kommer helt på topp blant giverlandene. Vi deler 1,09 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI), men vi feirer med en bismak.

Store deler av bistanden blir igjen i Norge for å ta imot flyktninger, og bistanden til Europa øker mest.

Det er ingen tvil om at vi bør bruke penger både i Ukraina og på flyktninger i Norge, men det må ikke gå på bekostning av bærekraftig utvikling.

Tiltak som fredsarbeid, investeringer i global utdanning og støtte til sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere kan forebygge og motvirke konflikt. Dessverre er det nå det motsatte som skjer.

Vi ønsker å se det samme engasjementet for bistand og fredsarbeid som det vi ser for opprustning og våpenkappløp. Å satse på bærekraftig utvikling og fredsbygging er den mest pålitelige løsningen for stabilitet.

Kuttene i revidert nasjonalbudsjett

Da regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, hadde de gjort store ostehøvelkutt over hele bistandsfjøla: Totalt 1,5 milliarder kroner er kuttet i utviklingsbistand for å dekke inn blant annet 1,1 milliarder i økte utgifter til flyktninger her i Norge.

Med andre ord må sårbare grupper i land i Sør konkurrere mot andre sårbare grupper her i Norge for regjeringens gunst.

Kuttene til fred, sikkerhet og globalt samarbeid, menneskerettigheter og sivilsamfunn er rett og slett uforståelige. De foreslåtte kuttene vil, ifølge regjeringen selv, blant annet redusere støtten til menneskerettighetsforsvarere, til skeives rettigheter og tros- og livssynsfrihet.

Når verden blir mer utrygg og konfliktfylt, bør støtten til aktørene som kjemper for demokrati og menneskerettigheter økes, ikke kuttes.

Dette er selve forsvarsverket vårt mot en mer autoritær og udemokratisk verden, og det er særlig lokale sivilsamfunnsaktører som jobber for demokratiske rettigheter, åpenhet om offentlige budsjetter, og som kjemper mot korrupsjon og ulovlig kapitalflukt.

Nedgang i støtten til sivilsamfunnsaktører vil kunne bidra til destabilisering i sårbare områder, og vil på ingen måte bidra til en tryggere, fredeligere og mer rettferdig verden.

Utdanning fører til fred

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen kuttet ytterligere i støtten til global utdanning. I de samme årene verdens skoleelever har prøvd å komme seg tilbake til koronastengte skoler har regjeringen til sammen kuttet én milliard kroner i utdanningsstøtten.

Dette til tross for at utdanning har direkte sammenheng med fred. Studier viser at hvert ekstra skoleår et barn går, reduserer sannsynligheten for rekruttering til ekstremistiske grupper betydelig.

En studie fra Kongo viser at nesten halvparten av jenter som sluttet seg til væpnede grupper, gjorde det fordi de ikke lenger kunne betale skolepengene.

Namibia, ett av de fredeligste landene i Afrika, kom på 4. plass i investeringer i utdanning i verden som andel av landets økonomi.

Da er det uheldig at regjeringen har kuttet én milliard i utdanningsstøtten denne perioden.

Vanskelig å vise til konflikter som ikke oppstår

Den beste veien mot en fredeligere fremtid er gjennom bærekraftig utvikling, som adresserer konflikters underliggende årsaker og fremmer rettferdighet, likestilling og samarbeid.

Forebyggingsarbeid er møysommelig arbeid, og ikke like lett å feire – man kan ikke vise til konflikter som ikke har oppstått.

For å bidra til fred må Norge øke, ikke redusere, bistanden til fredsskapende tiltak.

Derfor ber Redd Barna nå regjeringen legge frem en langtidsplan for en fredeligere verden. Vi ønsker å se det samme engasjementet for bistand og fredsarbeid som det vi ser for opprustning og våpenkappløp. Å satse på bærekraftig utvikling og fredsbygging er den mest pålitelige løsningen for stabilitet.