Rekordbudsjett gir «mer til alle»

16,6 milliarder kroner skal Norge bruke på bistand til utviklingsland neste år, og sammenlignet med i fjor har regjeringen plusset på rekordhøye 1,6 milliarder kroner. Til sammen 800 millioner kroner av en foreslått økning i den langsiktige bistanden på 1,1 mrd. kroner vil gå til de fattigste landene, blant annet Afrika, og mye vil bli kanalisert gjennom multilaterale kanaler.
Multilaterale finansinstitusjoner får den prosentvis største økningen neste år - med en økning på over 29 prosent. Verdensbanken tilgodeses med 146 nye og friske millioner kroner fra norske skattebetalere - og foreslås nå som kanal for til sammen hele 730 millioner kroner. Institusjonen, som i mange år var et fyord for folk på venstresiden i norsk politikk, har endret seg i mer sosial retning de siste årene, skal vi tro budsjettforfatterne.
«Siden begynnelsen av 1990-tallet har man vært vitne til en betydelig endring i Verdensbankens politikk, og det er i dag stor grad av samsvar mellom denne og norske utviklingspolitiske prioriteringer», heter det i budsjetteksten
Verdensbankens hovedvirksomhet går ut på å gi lån på gunstige vilkår til fattige land. Den norske bevilgningen går til å fylle opp pengebingen i den verdensbankinstitusjonen som yter de gunstigste lånene - International Development Association (IDA). Lånene fra IDA går i sin helhet til de fattigste landene på svært gunstige vilkår, blant andre til land i Afrika sør for Sahara.

FN-organisasjonene. Også FN-systemet blir tilgodesett med en betydelig økning i bevilgninger neste år. FN-organisasjonene får tildelt 7,6 prosent mer enn i fjor, og er nå avtakere for nesten 3,7 milliarder norske bistandskroner - omlag dobbelt så mye som den samlede støtten til Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. FNs utviklingsprogram (UNDP) er her største kanal med et forslag om 723 millioner kroner. FNs befolkningsprogram (UNFPA), FNs barnefond (UNICEF), Verdens matvareprogram (WFP), FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR), FNs program for palestinaflyktninger (UNRWA) er andre viktige bistandskanaler som får mye norsk støtte. Det samme gjelder FNs aidsprogram UNAIDS og ulike bidrag til globale fond.
Den tradisjonelle bilaterale bistanden øker også, om enn i noe mindre grad enn den multilaterale. Med unntak av bistanden til «Midtøsten» (som i hovedsak betyr palestinsk område), som er på samme nivå som i fjor, øker bistanden til alle øvrige norske bistandsregioner - Afrika, Asia og Mellom-Amerika. Afrika, som i alle år har vært den dominerende mottakeren av norsk bistand, får drøye 2 milliarder kroner i bilateral bistand neste år. Bistanden til Asia, herunder Afghanistan, Bangladesh og Nepal, blir på noe i overkant av 600 millioner kroner, mens Mellom-Amerika tilgodeses med 157 millioner. Til sammen vil den bilaterale stat-til-stat-bistanden bli på 2,9 mrd. kroner neste år, dersom forslaget vedtas i Stortinget.

50 mill. mer i potten. Forslaget til budsjett for 2005 innebærer også en økning av bistanden til ulike typer ikke-statlige organisasjoner. Totalt foreslås det 50 millioner kroner mer i denne potten neste år. Mens de ikke-statlige organisasjonene, som alltid er kritiske i sine budsjettkommentarer, minner utviklingsministeren om at regjeringen har økt støtten «til de frivillige organisasjonene og andre aktører i det sivile samfunn» i samtlige av sine budsjettforslag.
I praksis er det store profesjonelle bistandsaktører som Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Flyktningerådet som kanaliserer de store pengebeløpene innenfor dette feltet, sammen med misjonsorganisasjoner og organisasjoner som arbeider for barns rettigheter. Regnskapstall for 2003 viste at over 3 milliarder kroner ble kanalisert gjennom ikke-statlige organisasjoner dette året - i form av både nødhjelp og langsiktig bistand, noe som samtidig innebærer at dette er den største kanalen for Norges bilaterale bistandsinnsats.

Mer til utdanning. Utdanning er blant de formål som det kanaliseres store midler til gjennom FN-systemet. For 2005 foreslås det å øke den totale utdanningsbistanden - gjennom både multi- og bilaterale kanaler - med omlag 350 millioner kroner. Det betyr at samlet norsk bistandsstøtte til utdanning er blitt fordoblet sammenlignet med 2002-nivået. Dette er i tråd med strategien «Utdanning som jobb nr. 1», som ble lansert i 2003.
«Utdanning er noe av det viktigste i kampen mot fattigdom. Ingen investeringer er mer effektive enn satsingen på utdanning», heter det i pressemeldingen som Utenriksdepartementet sendte ut i forbindelse med budsjettframleggelsen.
Departementet viser i den forbindelse til at omlag 115 millioner barn fortsatt mangler grunnutdanning. Flertallet av disse er jenter. Økt støtte til utdanning for jenter via UNICEF er ett av tiltakene. 425 millioner kroner vil gå til dette programmet alene - en økning på 150 millioner kroner i forhold til inneværende år.

Mer til hiv/aids. Hiv/aids-feltet har vært et annet prioritert område for norsk utviklingspolitikk under Bondevik-regjeringen. Regjeringen foreslår at bevilgningene på dette feltet økes med 100 millioner kroner. «Den økte innsatsen for 2005 skal bidra til at jenter og kvinner gis mulighet til å beskytte seg mot hiv-smitte, blant annet ved å utvikle beskyttelsesmidler som kvinnene selv har kontroll over».
Den norske støtten gis for øvrig både til forebygging av hiv-smitte og for å støtte pasientbehandling. Verdens helseorganisasjon, FNs aidsprogram og Clinton-stiftelsen er blant kanalene for denne bistanden. Sistnevnte driver blant annet distribusjon av medisiner i Tanzania og Mosambik.
Mer penger skal også pløyes inn i jordbruk og næringsutvikling. Tidligere år ble regjeringen kritisert for å ha satset for lite på støtte til landbruk. For neste år styrkes støtten til landbruksutvikling styrket med 85 millioner kroner, og utviklingsminister lover ytterligere opptrapping de neste årene. Disse midlene vil bli forvaltet i tråd med en egen handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken (fra våren 2004). Malawi og Etiopia er nylig valgt ut som pilotland for denne satsingen.

Mer til Sudan. Det foreslås ellers 60 millioner kroner mer til overgangsbistand i 2005. Dette er en post som rommer midler som kan brukes til land i en fase mellom nødhjelp og støtte til langsiktig utvikling, blant annet for land som er på vei ut av konflikt. Det afrikanske landet Sudan, der det nylig ble undertegnet en avtale om fred, er et eksempel på et slikt land. «I disse kritiske fasene av et lands utvikling opplever dessverre mange land å bli sviktet, for akutte kriser i andre deler av verden.», skriver utviklingsministeren i sin pressemelding.
Malurten i begeret for regjeringen - ved framleggelsen av et historisk bistandsbudsjett - er at man ikke klarer å følge opp bistandsmålsettingen fra erklæringen de tre partiene undertegnet på forut for regjeringsdannelsen. Årsaken er høye oljepriser og høy vekst i verdiskapingen her i landet, forklarer regjeringen. Likevel har ulike bistandsorganisasjoner sørget for å minne om Sem-erklæringen i sine budsjettkommentarer. I denne politiske erklæringen sto det blant annet å lese at 1 prosent av verdiskapningen her i landet skulle settes av til utviklingsbistand. Per i dag regner man med at bidraget for neste år vil tilsvare 0,95 prosent - en økning fra 0,94 prosent i 2004.
Det er allikevel muligens nok til at Norge beholder førsteplassen på rankingen over verdens mest bistandsgavmilde nasjoner. I buskene lurer imidlertid svenskene som har lovet å øke bistanden til 1 prosent i løpet av 2006.