Menneskerettighetsbrudd i norske bistandsland

- Det er ofte en viss rasjonalitet inne i bildet når en regjering bryter menneskerettighetene. Myndighetene kan frykte at det kan true deres grep om makten om de tillater større frihet, eller at å bruke ressurser på de fattige vil gjøre at det blir mindre til dem selv. Internasjonalt press kan endre regnestykket. (...) Det viser at menneskerettighetsbrudd også koster, mener Human Right Watch-direktør Kenneth Roth.

Men presset er ofte fraværende. Mange regjeringer er unnfalne med å kritisere andre staters menneskerettighetsbrudd, men foretrekker å bruke "dialog". I praksis er det ofte en unnskyldning for å gjøre ingenting, mener Roth.

Ullen dialog

Den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen har nylig sluppet sin årlige rapport, som tar pulsen på menneskerettighetene i over 90 land. Organisasjonen har tidligere fokusert på angrep på menneskerettighetene fra autoritære regjeringer. Denne gangen tar den for seg handlingene, eller mangelen på sådanne, av regjeringer som forventes å være forkjempere for menneskerettighetene. Alt for ofte velger disse ullen dialog framfor klar tale, mener organisasjonen.

- Det er ikke noe galt i dialog i seg selv, understreker HRW-direktøren.

- Men når problemet er at det mangler politisk vilje til å respektere menneskerettighetene, trenger man offentlig press for å endre nytte/kost-analysen som gjør at man velger undertrykkelse framfor rettigheter. I slike tilfeller blir jakten på dialog og samarbeid et spill for galleriet, mer rettet inn mot å stilne kritikere av unnfallenhet enn å oppnå forandring, en avledningsmanøver fra det faktum at ingenting blir gjort. Ved å nekte å bruke press blir dialogen dessuten mindre effektiv, ettersom myndighetene vet at de ikke har noe å frykte dersom de bare later som de deltar på alvor.

Unnfallenhet og gasslukt

Som eksempler nevner han blant annet EUs tilnærming til Usbekistan og Turkmenistan, som blir kurtisert av energiselskaper, inkludert norske Statoil, på grunn av sine store gassforekomster. Vestens forhold til autoritære afrikanske ledere som Rwandas Paul Kagame og Etiopias Meles Zenawi er også preget av unnfallenhet, mener Roth, mens det internasjonale samfunnet møter Kinas menneskerettighetsbrudd med "nesten fullstendig feighet".

- I alle disse tilfellene avstår regjeringer fra offentlig press. I praksis lukker de øynene for undertrykkelse, anklager HRW-direktøren.

Slik vurderer Human Rights Watch situasjonen for menneskerettigheter hos noen av Norges viktigste bistandspartnere:

Afghanistan

Norsk bistand i 2009: 728 millioner kroner

Selv om fredsforhandlinger mellom Taliban og myndighetene i Afghanistan står på dagsordenen, har kamphandlingene økt, og sivile tap har nådd et rekordhøyt nivå. 30,000 nye amerikanske soldater har rykket inn i landet, og de internasjonale styrkene teller nå 150.000. Parlamentsvalget i september i fjor har preget av omfattende vold og korrupsjon, noterer HRW.

Det palestinske området

Norsk bistand i 2009: 629 millioner kroner

Menneskerettighetssituasjonen i Det palestinske området bedret seg marginalt i 2010, men er fremdeles i "krise", mener HRW. I mai drepte israelske kommandosoldater ni sivile da de bordet skip som forsøkte å bryte blokaden av Gaza. I ettertid har Israel annonsert at det vil myke opp importrestriksjonene, men fortsetter å blokkere eksport fra Gaza, noe som har en ødeleggende virkning på Gazas økonomi. Israel blir også krisisert for å begrense palestineres bevegelsesfrihet, ulovlige settlerkolonier, rasering av palestinske hjem og vilkårlige arrestasjoner av barn og voksne.

Palestinske grupper har gjennomført færre rakkettangrep enn året før, men har likevel gjennomført dødelige angrep mot jødiske boligområder. Samtidig kritiserer HRW Hamas-myndighetene for tortur, urettferdige rettssaker og villårlige arrestasjoner.

Sudan

Norsk bistand i 2009: 578 millioner kroner

Valget i Sudan i april i fjor var preget av alvorlige menneskerettighetsbrudd og endte med at det herskende National Congress Party (NCP) befestet sin makt i nord og Sudan People's Liberation Movement (SPLM) i sør. Samtidig økte volden og overgrepene mot sivilbefolkningen i Darfur. I økende grad har volden også rettet seg mot FN og humanitære organisasjoner. Sudan har endret lovgivningen og gjort 18 år til lovlig myndighetsalder. Året før ble Abdulrahman Zakaria Mohammed henrettet for en forbrytelse han begikk da han var 17. Det er uklart om lovendringen vil føre til at det ikke blir brukt dødsstraff mot mindreårige.

Uganda

Norsk bistand i 2009: 423 millioner kroner

Ytrings- og forsamlingsfriheten i Uganda har kommet "under angrep" i forbindelse med valgkampen før president- og parlamentsvalget i februar, mener HRW. Kritiske journalister risikerer trusler og noen ganger rettslig forfølgelse, mens sikkerhetsstyrker og paramilitære organisasjoner arresterer og torturerer mistenkte uten lov og dom. Samtidig er myndighetene ofte unnfalne med å etterforske menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrkene. For eksempel ble det ikke gjennomført noen etterforsknig etter at over 40 mennesker ble drept, noen av sikkerhetsstyrkene, under opptøyer i september 2009, skriver organisasjonen. I juli i fjor ble 76 mennesker drept i terrorangrep i hovedstaden Kampala. Den somaliske islamistgruppen al-Shabaab har tatt på seg ansvaret for angrepene.

Pakistan

Norsk bistand i 2009: 292 millioner kroner

Redningsarbeidet etter flommen i Pakistan har stort sett vært fri for systematisk diskriminering mot enkeltgrupper, mener HRW. Organisasjonen er derimot bekymret for tortur og menneskserettighetsbrudd begått av militæret i Swat-dalen, diskriminerende lover, vold mot religiøse minoriteter og konfrontasjoner mellom myndigheter, domstoler og advokater

Nepal

Norsk bistand i 2009: 284 millioner kroner

Arbeidet med å danne en ny regjering i Nepal har stått i stampe i lang tid, fredsprosessen og arbeidet med en ny grunnlov likeså. Den politiske ustabiliteten har ført til at landet ikke har gjort noen framskritt med å etterfrske menneskerettighetsbrudd, mener HRW. Organisasjonen noterer seg også at myndighetene ikke har gjort større framskritt med å fremme folks økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gjennom økonomisk utvikling.

Bangladesh

Norsk bistand i 2009: 92 millioner kroner

Statsminister Sheikh Hasina Wazed har kommet med sterke forpliktelser om å styrke menneskerettighetene i Bangladesh i fjor, men løftene har ikke blitt innfridd. Tortur og henrettelser uten lov og dom fortsetter, og sikkerhetstyrkene stilles ikke til ansvar for menneskerettighetsbrudd, mener HRW. Samtidig har regjeringen "angrepet" ytringsfriheten til mediene, den politiske opposisjonen og fagforeningsaktivister.

Guatemala

Norsk bistand i 2009: 48 millioner kroner

Politistyrkene i Guatemala er svake og korrupte, og har ikke lykkes i å bekjempe de mektige kriminelle gruppene og gjengene i landet. Organiserte kriminelle har gjort landet til et av de mest voldelige i Amerika, og volden truer med å ødelegge de små framskrittene som har blitt gjort for å stille folk til ansvar for menneskerettighetsbrudd, anklager HRW.