Sexkrangel i FN

Et av målene som har skapt mest diskusjon er målet om reproduktiv helse. Når verden skal bli enige om abort, omskjæring, prevensjon, seksualundervisning og seksuelle minoriteter blir det bråk.

– Seksualitet reguleres av kulturelle, kjønnede normer så vel som vedtatte lover. Det er derfor ikke overraskende at det blir støy når hele verden skal komme til enighet, sier professor i samfunnsmedisin, Johanne Sundby ved Universitetet i Oslo.

Hun har fulgt den internasjonale debatten i 25 år, sitter i styrings­gruppen for programmet for reproduktiv helse i Verdens helse­organisasjon (WHO), og forsker selv på temaene.

Liten fremgang

Dragkampen står mellom progressive stater, de fleste vestlige, som vil at reproduktiv helse skal bli mer enn tilgang på helsetjenester i forbindelse med graviditet og fødsel. På den andre siden står katolske land, Vatikanet, konservative stater og religiøse organisasjoner. De kjemper mot fri abort, og vil ikke støtte retten til prevensjon – spesielt ikke når det gjelder ungdom, ugifte og seksuelle minoriteter.
I løpet av 13 sesjoner det siste halvåret har de to blokkene forsøkt å komme frem til en ordlyd som alle kan enes om.

– FNs tusenårsmål om reproduktiv helse er målet med minst fremgang. Det var ikke opprinnelig del av tusenårsmålene vi har nå, men ble lagt til senere etter en lang debatt. Reproduktiv helse er vanskelig å måle, men det har heller ikke blitt gjort noen spesiell innsats for å oppnå mer.

Hun sier innsatsen har fokusert på nyfødt- og mødredødelighet, mens abort, tenåringsseksualitet, omskjæring, seksuell vold er så kontroversielt at mange land ikke vil ta i det. Sundby har reist verden rundt og engasjert seg i kampen for mer progressive rettigheter.

Drømmemål

Sundby mener de nye målene må være konkrete for at det skal bli ­virkningsfullt. Som eksempler ­nevner hun:

• Fri og enkel tilgang til moderne prevensjon
• Trygg fødselshjelp til alle
• Seksualopplysning, inkludert kunnskap om prevensjon, makt, kjønn og relasjoner
• Rett til screening for underlivskreft
• Voldtekt som straffbar handling

– Men slik blir det nok ikke på lenge. Alt koker ned til likestilling av kvinner; kvinners rett til å bestemme over egen kropp uten at samfunnet skal legge begrensninger. Det er en lang vei å gå, sier Sundby.

Kvinner som byttehandel

Det er Gro Lindstad, leder i FOKUS, enig i.

– Det må bli en grunnleggende endring i prioritering både politisk og økonomisk, ellers vil vi aldri oppnå likestilling. Det må være en vilje til å inkludere kvinner på alle arenaer. Man er flink til å snakke om hvor viktig det er å gjøre noe med kvinner og likestilling, vold mot kvinner, og så videre. Problemet er at når ­midlene fordeles prioriteres ikke arbeidet med kvinners rettigheter og det er ikke penger til annet enn å spikke ­fliser. Vi må ha en kvinnerevolusjon om vi skal nå målene som er satt.

Lindstad viser til at det bare er 20 prosent av parlamentarikerne på verdensbasis som er kvinner, og at det preger hvordan beslutninger tas. Hun er dessuten bekymret for selve prosessen hvor utviklingsmålene defineres.

– Kvinner og likestilling blir ­gjenstand for politisk byttehandel. Russland, Saudi Arabia, Iran og Vatikanet sitter og hvisker med hverandre. De får med seg en del afrikanske land som ikke vil styres av vesten til å endre kultur og tradisjon. De har stor makt fordi de klarer å alliere seg, men er mer opptatt av andre politiske saker. Slik blir kvinner og like­stilling et byttekort, sier Lindstad.

Stormaktene bestemmer

Hun mener at Russlands president ønsker å være på godfot med den ortodokse kirken. Dersom Russland strammer inn på reproduktiv helse og rettigheter, ser den ortodokse kirken andre veien når regimet begår menneskerettighetsovergrep.

Johanne Sundby er også opptatt av USAs påvirkning.

– USAs restriktive syn på abort har hatt mye å si for å bremse fremgangen. USA har lenge vært pålagt av egen stat ikke å ta opp abortspørsmålet i noen fora, og gir ikke bistand til prosjekter som kan forbindes med abort. Hvis USA hadde hatt en mer progressiv holdning i abort-spørsmålet, ville situasjonen sett helt annerledes ut. 

– Det er misvisende å definere abort som reproduktiv «helse»

Håkon Bleken er advokat og leder av Justitia & Pax, Oslo katolske bispedømmes kommisjon for rettferdighet og fred. Han engasjerer seg i ­debatten rundt reproduktiv helse og er ikke enig med Sundby og Lindstad.

 Av Anne Håskoll-Haugen

–Det er misvisende å definere abort som en del av retten til reproduktiv «helse». Det er en begrepsbruk som aborttilhengere har fremtvunget bevisst for å omgå det dypt moralsk problematiske ved abort. Ingen kan nemlig være mot at alle mennesker må ha rett til «helse», sier han til Bistandsaktuelt.

Han legger til at mange av målene innenfor reproduktiv helse er alle enige i; for eksempel tilgang til helsetjenester som gir trygg graviditet og fødsel og retten til å velge om man vil ha barn eller ikke. Men fordi toneangivende rike land har definert fremprovosert abort eller uforpliktende sex som «reproduktiv» helse, blir det strid om begrepet, mener han.

– Prevensjon skaper en mental­itet hvor den enkelte forventer og krever 100 prosent kontroll over tilværelsen. Denne mentalitetens neste mål er retten til eutanasi, kontroll over døden så langt råd er.

– Men hva skal man gjøre for å få bukt med hiv/aids og uønskede graviditeter?

– Den katolske kirke fremmer en seksualmoral som ville stanset hiv/aids epidemien hvis den hadde blitt fulgt. Det samme gjelder uønskede graviditeter. Det er god grunn til å tro at kirkens morallære etterleves i betydelig høyere grad blant katolikker enn andre. Det samme kan man si om en rekke andre religioner. Men kirken diskriminerer ingen fordi de har pådratt seg sykdommen.

Bleken mener retten til liv er det grunnleggende, og at kirken ikke vil kompromisse med denne retten der den kommer i strid med andre interesser.

– Velger man først et promiskuøst liv er det antagelig bedre å bruke kondom enn å ikke gjør det. Men kirken aksepterer ikke å ta en promiskuøs livsstil for gitt, noe som leder til å konsentrere seg kun om skadebegrensning (prevensjon) som dessuten igjen fremmer den adferden som er roten til ondet.