Rike land ignorerer helsebistand til nødsofre

Ytterligere fire forespørsler har gitt mindre enn 10 prosent i støtte i forhold til det som var nødvendig for å gjenopprette grunnleggende helsenivå
Hardest rammet er Burundi, Republikken Kongo, Uganda, Sudan og de indonesiske øyene Maluku, hvor ingen givere har bidratt med midler til WHOs helseprogram, tross enorme behov for helsetiltak som følge av den langvarige konflikten.
Appellen om støtte til Afghanistan har også resultert i mindre enn 1 prosent av de 2,1 millioner dollar man ba om - penger som er avgjørende i arbeidet for å motvirke den dramatiske forverringen i befolkningens helsetilstand. Til helseprogrammene for DR Kongo, Tadsjikistan og en felles appell vedrørende Great Lakes-regionen i Afrika, har WHO mottatt mindre enn 10 prosent av de nødvendige midlene. Bare to av appellene, som gjaldt for Nord-Kaukasus og Angola, har fått over 50 prosent av den søkte støtten.
Alt i alt har WHO mottatt mindre enn 18 millioner av de 68 millioner dollar de ba om gjennom FN. Og WHO er ikke den eneste organisasjonen som lider. Nylig var en appell om støtte til de tørkerammede på Afrikas horn til behandling, men det var få midler til annet enn mat, sier direktøren for WHOs avdeling for nødhjelp og humanitær bistand, doktor Xavier Leus.
- Det er vanskelig å forstå hvorfor responsen er så liten, sier han. - Vi ser mennesker - spesielt kvinner og barn - som har utvist stort mot, overlevd krig, flukt, tørke og ekstrem matmangel, og som nå er truet på livet av sykdommer som kunne ha vært unngått ved de mest grunnleggende helsefremmende tiltak.
I Burundi, hvor store deler av helsevesenet er blitt ødelagt og mer enn 15 av 1000 kvinner dør etter en barnefødsel, mangler en fortsatt 200.000 dollar som WHO mener er nødvendig til tiltak for å bedre forholdene.
I det konfliktherjede Sør-Sudan skyldes 75 prosent av dødsfallene infeksjoner som kunne vært behandlet. Viktige forsyninger av medisiner og vaksiner er stanset grunnet pengemangel.