Rikere og gjerrigere
I 2003 brukte verdens rikeste land i snitt 0,24 prosent av bruttonasjonalinntekt på bistand, eller i underkant av 500 kroner per innbygger. I 1960 brukte derimot de samme landene dobbelt så mye – 0,48 prosent.
Det er den kjente britiske aktivist- og bistandsorganisasjonen Oxfam, som står bak rapporten «Paying the Price». Ifølge Oxfam er sjansene små for at en vil nå FNs tusenårsmål dersom ikke bistanden øker med minimum 50 milliarder dollar (300 milliarder kroner), samt at de fattige landenes gjeld ettergis. Skjer ikke dette, frykter Oxfam følgende scenario:
• At 45 millioner flere barn vil dø fra nå og fram til 2015.
• At 247 millioner flere barn i Afrika Sør for Sahara vil måtte leve for mindre enn én dollar om dagen i 2015.
• At 97 millioner flere barn vil være uten skolegang i 2015.
• At 53 millioner flere mennesker vil mangle ordentlige sanitærforhold.
Langt igjen til 0,7. I 1970 ble verdens rikeste land, USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Canada samt Russland - enige om å bruke 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt på bistand. Dette ville i så fall ha generert 120 milliarder dollar - nok til å nå Tusenårsmålene og andre viktige fattigdomsreduserende målsetninger.
34 år senere har ingen av dem holdt løftet. Med unntak av Storbritannia har de ikke en gang satt en tidsfrist for når de vil oppfylle løftet. Med dagens tempo vil Canada nå målet i 2025, USA i 2040 og Tyskland først i 2087.
Blant bistandsgiverne generelt er det bare fem av de 22 største giverlandene som oppfyller 0,7-kravet.
Politisering og gjeld. I tillegg til at bistanden er blitt redusert, er det kun 40 prosent av bistandspengene som faktisk går til de fattigste landene. De to største mottakerne av fransk bistand er for eksempel Fransk Polynesia og Ny Caledonia, mens bistandsmottaker nummer én av amerikansk hjelp er høyinntektslandet Israel. Krigen mot terror truer også med å stjele midler fra de fattigste landene. I 2002 skyldtes for eksempel en tredel av økningen i bistandsmidler hjelp til Afghanistan og Pakistan.
Også når det gjelder løftet om avbinding av bistanden overfor de fattigste landene, er det langt igjen. Bare seks av de 22 største giverlandene har helt eller delvis gjort dette. 70 prosent av den amerikanske bistanden brukes for eksempel på amerikanske tjenester og varer.
Når bistanden kommer, er det ofte senere enn lovet. Oxfam-rapporten nevner som eksempel at 20 prosent av EU-bistanden kommer ett år senere enn lovet.
Og som om ikke det var nok - så brukte lavinntektsland i fjor til sammen 39 milliarder dollar (234 milliarder kroner) på å betjene gjeld. Den samlede bistanden til de samme lavinntektslandene var til sammenligning på 27 milliarder dollar (162 milliarder kroner). Dette førte til at et land som Zambia brukte mer penger på å betjene gjeld enn på utdanning.
- De fattige landene betaler for de rike landenes bistandspolitikk med sine egne liv. I 2005 har vi sjansen for et historisk gjennombrudd. Men dersom verdens ledere ikke handler nå, vil 2005 ende som et skamfullt feilgrep, uttaler Oxfam-direktør Barbara Stocking.
