Ris og ros fra DAC

- Generelt vil jeg si at Norge har et godt rykte og mye god praksis å vise til når det gjelder hvordan man skal drive god bistand, sier Richard Manning, som ledet DACs gjennomgang av den norske bistandssatsingen.
- Norge har ikke minst gjennom flere år klart å opprettholde støtte hos det norske folk til å satse på bistand, sier han.

Landbruk og næringsliv. - Hva vil du si om framgangen etter den forrige gjennomgangen dere foretok i 1999?
- For Norges del har det skjedd forbedringer på de fleste områdene som vi bemerket i 1999. Det store unntaket er landbrukssatsingen. Her opprettholder regjeringen en meget sterkt kontroll, selv om vi registrerer at de minst utviklede landene (MUL) er unntatt importrestriksjoner, sier Manning.
- Rapporten etterlyser også resultater av satsingen på handel og privat sektor, og skriver blant annet at «til tross for politisk posisjonering, er det lite penger som er blitt rapportert under disse kategoriene». Er konklusjonen store ord og lite handling?
- Du stiller et interessant spørsmål, og når en ser på tallene lurer en på hva som faktisk er blitt levert. Dette vil det derfor være interessant å komme tilbake til i den neste gjennomgangen, sier Manning.

Hilde slo tilbake. - Norge har tidligere fått kritikk for å spre bistanden på for mange land. Antall hovedsamarbeidsland har siden forrige gjennomgang i 1999 gått ned fra 11 til sju. Men fremdeles gis det bilateral bistand til 120 land. Burde den konsentreres mer?
- På dette punktet var utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson svært kritisk til måten analysen var utført på fra vår side. Mens vi har slått sammen langsiktig og humanitær bistand, mente hun at resultatet ville blitt et annet dersom man så det separat. Her har hun et poeng, og dette er noe vi vil se nærmere på. Likevel kan det være vanskelig å se hva som skiller hovedsamarbeidslandene fra de såkalte «øvrige samarbeidsland». Og 120 land er fortsatt et betydelig antall, mener Manning.

Valg av bistandskanal.- DAC-gjennomgangen etterlyser også en formell strategi som regulerer valg av ulike kanaler for bistanden. Vil det si at dette hittil har vært preget av tilfeldigheter?
- På dette temaet hadde vi en god diskusjon, og utviklingsminister Johnson ga en fullgod forklaring. Hun viste til at det var ønsker fra mottakerlandene selv som avgjorde valg av bistandskanal, og at det fra norsk side derfor ikke var ønskelig å skulle forholde seg til en viss fordeling bistandskanalene imellom.

Omorganisering. - Når det gjelder reorganiseringen av Norad/Utenriksdepartementet, så understreker gjennomgangen viktigheten av at Norad får tilført tilstrekkelig med ressurser, og at det må sørges for nødvendig informasjonsdeling. Mener kommisjonen at omorganiseringen av Norad/Utenriksdepartementet er et skritt i riktig retning?
- Omorganiseringen er ny, og det trengs mer tid for å se resultatet. Jeg vil derfor ikke konkludere med om den er god eller dårlig. Den norske modellen er interessant og skiller seg ut fra de andre. Mens mange andre land har valgt å gi mer makt til direktoratet og mindre til departementet, går Norge her motsatt vei. Men mye av tenkningen, den faglige rådgivningen, skal ligge i direktoratet. Vi har derfor påpekt bekymring for kommunikasjonen mellom de to etatene. Det er viktig at denne er god. Dessuten viktigheten av at evalueringsavdelingen, som ligger i Norad, får operere uavhengig men samtidig ha god tilgang til politisk ledelse.

Delt i synet på budsjettstøtte. - Gjennomgangen uttrykker bekymring over effekten av integrering av kjønnsperspektivet i bistanden, og mener en må sørge for at dette fokuset ikke blir borte. Har dere mottatt rapporter om at det skjer?
- Utviklingsministeren ga et sterkt forsvar for hvordan Norge ønsker å ivareta kjønnsperspektivet i bistanden, og mente at dette blir ivaretatt. Selv har jeg bakgrunn fra DFID (britenes Norad, red.anm). Da vi der hadde en gjennomgang av integrering av kvinner i bistanden, var resultatet nedslående. Det viste seg dessverre at dette fokuset ofte ble glemt.
- I sitt innlegg uttrykte utviklingsminister Johnson forbauselse over at DAC-gjennomgangen uttrykker en viss skepsis overfor budsjettstøtte som bistandsform?
- DAC tar ikke stilling til dette spørsmålet. Men komitémedlemmene har ulikt syn i spørsmålet om budsjettstøtte, og det var dette som kom til uttrykk. Mange innser at det er en risiko ved å gi budsjettstøtte. Dette er en diskusjon som de ulike regjeringene er nødt til å ta, sier Manning.