Demonstranter løper vekk fra tåregass og røykgranater fra sikkerhetspolitiet. I går var det nye protester i gatene etter at Senegals president Macky Sall annonserte utsettelse av valget.
Demonstranter løper vekk fra tåregass og røykgranater fra sikkerhetspolitiet. I går var det nye protester i gatene etter at Senegals president Macky Sall annonserte utsettelse av valget.

Presidentens «kuppforsøk» i Senegal kan øke ustabilitet og russisk innflytelse i Vest-Afrika

Protestene som har brutt ut i Senegal etter at president Macky Sall utsatte valget på bare tre ukers varsel, har allerede krevd sitt første dødsoffer. Salls parti lå an til å tape valget, og den grunnlovsstridige beslutningen omtales som et institusjonelt kupp. Det lover ikke godt for en region preget av ustabilitet og økende russisk innflytelse.

Publisert Oppdatert

Dakar dirrer. Tåregassen river i halsen og fletter seg sammen med en sur, kjemisk lukt fra brent gummi, tre og plast og alt mulig annet som kan kastes på et bål som skal blokkere en hovedvei. Og en politisk beslutning.

Samtalen i den senegalesiske hovedstaden går daglig på hvilke områder som har vært «varme». Det er en referanse til de stedene der det har vært sammenstøt mellom  demonstranter det kampkledde opprørspolitiet, som er i full beredskap i hele byen. Inntil videre har sammenstøtene hovedsakelig vært lokale og sporadiske, blant annet fordi regjeringen har blokkert landets mobile internett i lengre perioder. Men skolene holdes stengt, fordi mange frykter at det når som helst kan eksplodere i gatene.

Politi i parlamentet

Protestene er en reaksjon på president Macky Salls beslutning om å utsette presidentvalget, som skulle ha funnet sted 25. februar. Dette har ikke skjedd siden landets første valg i 1963. Mandag førte utsettelsen til scener i parlamentet som vil bli husket i lang tid i det vestafrikanske landet, lenge regnet som en bastion for stabilitet.

Senegals president Macky Salls avgjørelse om å utsette valget som skulle vært holdt den 25. januar, har utløst store protester i befolkningen. Han periode er ifølge grunnloven over den 2. april i år. EU-kommisjonen oppfordret tidligere i uken Senegals politikere til å gjenopprette den opprinnelige tidsplanen for valget. USAs utenriksdepartement har uttalt at Washington anser utsettelsen av valget som illegitim.
Senegals president Macky Salls avgjørelse om å utsette valget som skulle vært holdt den 25. januar, har utløst store protester i befolkningen. Han periode er ifølge grunnloven over den 2. april i år. EU-kommisjonen oppfordret tidligere i uken Senegals politikere til å gjenopprette den opprinnelige tidsplanen for valget. USAs utenriksdepartement har uttalt at Washington anser utsettelsen av valget som illegitim.

Foran TV-kameraene marsjerte kampklart politi inn i parlamentsalen, hvor de med makt forviste dusinvis av opposisjonspolitikere som prøvde å blokkere avstemningen om det videre forløpet. En ny lov, som fastsetter valgdatoen til 15. desember, ble deretter stemt igjennom med 105 stemmer mot én. Macky Sall blir sittende ved makten, selv om hans periode ifølge grunnloven ender 2. april.

– Dette er et grunnlovsstridig kupp. Det er fullstendig ulovlig og uten respekt for maktens fordeling, sier Alioune Tine, en fremtredende menneskerettighetsforkjemper og grunnlegger av tenketanken Afrikajom-senteret.

Som det eneste landet i regionen har Senegal aldri tidligere opplevd et kupp. Likevel er Alioune Tines vurdering et ekko av det et stort flertall av akademikere, journalister, religiøse ledere, internasjonale observatører og befolkningen for øvrig mener.

Macky Sall har begrunnet utsettelsen med uregelmessigheter i forbindelse med valgets kandidatliste og korrupsjon i grunnlovsrådet, som er ansvarlig for den. De fleste ser forklaringen som et skalkeskjul. Ikke fordi det ikke er problemer med kandidatlisten, som fremtredende opposisjonspolitikere var diskvalifisert fra, men mer fordi mange mener regjeringen selv har skapt problemene som en unnskyldning for å utsette valget.

– Når du vet hva som har skjedd de siste årene i Senegal, så vet du at Macky Sall ikke forsøker å beskytte demokratiet og liberale verdier, sier Gerd Kieffer-Døssing, som er PhD-student ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) og forsker på panafrikanisme.

Hun understreker at Macky Salls utpekte etterfølger, statsminister Amadou Ba, lå an til å tape valget. Utsettelsen er et forsøk på å kjøpe tid for å finne en måte å sikre at Salls allierte beholder makten.

Forventer mer vold

På gatehjørnene i Dakar hersker usikkerheten om hva som nå vil skje. Noen snakker om opprør, andre om resignasjon. Felles er fordømmelsen av presidenten.

– Macky Sall er en korrupt diktator, sier en kunde i en provisorisk kaffebar, hvor du for to norske kroner kan kjøpe en liten kopp wass, en varm ingefærdrikk.

Macky Sall ble valgt til president i 2012. Grunnloven forbyr ham å stille igjen, og han avviser at det er planen. Det har imidlertid ikke stoppet mistankene. Presidenten hevdet lenge at en endring i grunnloven hadde nullstilt hans mandatperiode – en tynn forklaring som har blitt brukt av en rekke presidenter i regionen. Han avstod først fra ideen om en tredje periode sommeren 2023 etter noen av de mest voldsomme protestene i Senegals historie. Minst 17 demonstranter mistet livet.

Bakgrunnen for hans klamring til makten er spesielt at opposisjonspartiet PASTEF de siste årene har vunnet stor popularitet i befolkningen, blant annet ved å anklage regjeringen for korrupsjon. Uavhengige undersøkelser har avslørt flere store korrupsjonssaker under Macky Sall uten at dette har ført til nevneverdige rettssaker.

I august ble PASTEF oppløst av regjeringen, som sa at partiet hadde oppildnet til vold. Også PASTEFs populære leder, Ousman Sonko, har vært mål for en rekke juridiske saker som, ifølge kritikere, er politisk motiverte. Den tidligere skatteinspektørens navn var en av de prominente utelatelsene fra den omstridte kandidatlisten. Både Sonko og hans stedfortreder for valget, Bassirou Diomaye Faye, sitter for øyeblikket i fengsel.

Flere andre indikatorer støtter kritikernes anklager om politisk forfølgelse. Senegal har de siste to årene falt over 55 plasser på RSFs indeks over pressefrihet. I The Economist's demokratiindeks har landet samtidig blitt degradert fra å være et «mangelfullt demokrati» til et «hybridregime». Human Rights Watch vurderer at rundt 1.000 politiske aktivister sitter fengslet.

Ilaria Allegrozzi, som er seniorforsker i menneskerettighetsorganisasjonen, mener at situasjonen i Senegal er «veldig bekymringsfull» og kaller suspensjonen av internett og medier «utrolig dårlige tegn». Hun fremhever også at sikkerhetsstyrkers overgrep sjelden etterforskes.

– Straffefrihet fører til nye overgrep. Vi bør forvente mer vold, sier hun.

Frankrikes allierte kan gjøre som de vil

En av forklaringene på Senegals utvikling er ifølge økonomen Ndongo Samba Sylla at lojale allierte til Frankrike, for eksempel Macky Sall, lenge har hatt en form for lisens til å ikke respektere de demokratiske spillereglene.

Samba Sylla er medforfatter til boken «De la démocratie en Françafrique», som kom ut i januar. Boken gjennomgår alle presidentvalg i tidligere franske kolonier siden uavhengigheten på 1960-tallet, mer enn 150 til sammen. Han ser forfølgelsen av opposisjonslederen Ousman Sonko, som har argumentert for å reforhandle forholdet til Frankrike, som del av en historisk tendens.

– Siden 60-tallet har vi ikke registrert et eneste valg i det frankofone Afrika, som er blitt vunnet av en kandidat som ville frigjøre seg fra fransk innflytelse, sier Samba Sylla, som er leder for forskning og politikk for Afrika i International Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA).

I boken bruker forfatterne begrepet «impérialisme électoral» for å beskrive hvordan anti-franske kandidater systematisk har blitt undertrykt i valgprosesser, mens Vesten – spesielt Frankrike – har sett gjennom fingrene med pro-franske kandidaters brudd på reglene.

Et nylig eksempel er Alassane Ouattara, som i 2020 ble gjenvalgt til en grunnlovsstridig tredje periode som president i Elfenbenskysten. Flere franskkritiske opposisjonspartier boikottet valget. Den tidligere franske presidenten Nicolas Sarkozy var gjest ved hans innsettelse.

De eneste anti-franske regjeringer i regionen som har klart å komme til makten har gjort det gjennom militærkupp. Samba Sylla mener at situasjonen i Senegal har eskalert på grunn av vestlige regjeringers manglende fordømmelse av Macky Salls handlinger.

– Det internasjonale samfunnet er medskyldig. Hvis de hadde turt å kritisere Sall, ville vi ikke ha endt opp her, sier økonomen.

Etter en nølende første reaksjon skjerpet EU tonen onsdag, da EU-kommisjonen oppfordret Senegals politikere til å gjenopprette den opprinnelige tidsplanen for valget. USAs utenriksdepartement har uttalt at Washington anser utsettelsen av valget som illegitim.

Stigende russisk innflytelse

Urolighetene i Senegal følger i kjølvannet av to år preget av militærkupp i Gabon, Guinea, Tsjad, Burkina Faso, Mali, og Niger, alle tidligere franske kolonier. De tre sistnevnte har kastet Frankrike ut og startet samarbeid med private russiske sikkerhetsstyrker. I forrige uke meldte de seg ut av den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS. Tsjads leder, Idriss Deby, møtte i januar den russiske presidenten Vladimir Putin.

Utviklingen i regionen gjør situasjonen i Senegal enda mer bekymringsfull, sier Joseph Siegle, forskningsleder ved Africa Center for Strategic Studies, som hører under USAs forsvarsdepartement.

– Senegal er en nøkkelfaktor for Vest-Afrikas stabilitet. Når Senegal står i en konstitusjonell krise, undergraver det styringsførsel og normer i hele regionen. Det reduserer presset på andre land for å returnere til rettsstatsprinsipper, sier Siegle.

Hans bekymring er spesielt knyttet til at Russland de siste årene har utnyttet regionens ustabilitet for å spre desinformasjon og fremme narrativer som at demokratier ikke er i stand til å håndtere sikkerhetsproblemer.

– Hvis valget utsettes helt til desember, er det nesten et helt år hvor Russland kan oppildne problemer i Senegal til skade for både landet selv og resten av regionen, sier forskeren.

Følelsen av urettferdighet fører til desperasjon

Om Macky Salls manøver vil lykkes, er fortsatt i det blå. Opposisjonspolitikere og aktivister har kalt til store protester og blåser liv i en følelse av urettferdighet som bare har vokst de siste årene.

Til tross for vekstrater på nesten fire prosent under Macky Sall, har økningen i medianlønnen vært svært begrenset. Hver femte i Senegal er arbeidsledig, og over 90 prosent tjener til livets opphold på det uformelle arbeidsmarkedet. Ulikheten er umiskjennelig.

Foran rommet mitt i det velstående nabolaget Mamelles suser både skinnende SUV-er og støvete hestevogner forbi. De store Mercedesene og Toyotaene parkerer foran nymalte villaer med søyler og stukkatur. Flisene foran de høye husmurene gir bildekkene ly fra gatenes sandete underlag, men strekker seg kun akkurat til skillet mellom den private og offentlig velstanden, altså kanten av de ikke-asfalterte veiene.

Hestevognene samler plastavfallet som er å finne og fortsetter ut av byen for å selge det i les banlieues, Dakars fattige forsteder. Her er det ingen Mercedeser, og selv den lokale moskeen trenger sårt et strøk maling. Elitens skinnende biler lever imidlertid i beste velgående i folks bevissthet, som en påminnelse om den daglige urettferdigheten livet her er underlagt.

– Jeg er 34 år. Jeg har ingen kone, ingen barn. Jeg har ikke noe hus. Det er ikke normalt. Jeg er redd for å starte et forhold, for hvordan skal jeg kunne forsørge en kone, hvis jeg ikke engang kan forsørge mine foreldre, sier frisøren Khalil Ba, som er den eldste i en søskenflokk på seks.

Khalil Ba har sett folk som ikke hadde råd til en sykkel gå inn i politikken, og nå kjører de i SUV. Omvendt føler de fleste i området at de ikke har noe å tape, sier han. Det er derfor de setter seg i skrøpelige trebåter med kurs mot Kanariøyene, som mer enn 7.000 senegalesere gjorde i januar.

– Er det normalt å måtte samle plast for å overleve, spør han og peker på en av hestevognene som ruller forbi på gaten av sand, som politikere i årevis har lovet å asfaltere. Ousman Sonko var Khalil Bas eneste håp. Nå har han ikke noe.

Kampen er imidlertid ikke over. De kommende ukene vil vise hvordan befolkningen og rettssystemet vil håndtere situasjonen, og hvordan regjeringen reagerer på det økende internasjonale presset. Dette kan bli avgjørende for Senegals demokrati.

Powered by Labrador CMS