– Stipender for de rike

Norads stipendprogram skal i løpet av året evalueres - det er første gang siden programmet ble opprettet i 1962. Årlig søker tusenvis av unge mennesker fra Norges samarbeidsland seg til videreutdanning innen landbruksforvaltning, administrasjon og tekniske fag - såkalt bistandsrelevant utdanning på mastergradsnivå. Rundt 120 stipendiater tas inn hvert år, og siden 1960-tallet har over 3000 stipendiater vært i Norge med Norad-stipend.
Ingela Flatin er tidligere student og studiekoordinator ved ett av Norad-kursene ved Norges Landbrukshøgskole, og har jobbet for Nettverk for universitetssamarbeid Tibet-Norge. Hun hilser evalueringen velkommen, og mener den burde funnet sted for lenge siden. Blant annet er hun kritisk til at studentene i stor grad blir valgt ut på bakgrunn av akademiske kriterier.

Flere kvaliteter bør telle. - Dette favoriserer faglig flinke folk fra privilegerte samfunnslag i sine land. For eksempel er det ikke tvil om at studentene fra Nepal i hovedsak kommer fra overklassen og sentrale strøk, mens det er få som representerer minoritetsgrupper fra distriktene, sier hun.
Flatin mener det bør legges større vekt på kandidatenes lederkvaliteter, samfunnsengasjement og om de kommer fra en marginalisert gruppe i samfunnet. Hun viser til det amerikanske studentutvekslingsprogrammet til Ford Fellowship, der man i større grad satser på at de utvalgte studentene skal representere alle samfunnslag.
Pål Vedeld, ansvarlig for ett av stipendprogrammene ved Noragric på Norges Landbrukshøgskole i Ås, innrømmer at Flatin har et poeng:
- Vi har helt klart et problem i forhold til hvem som rekrutteres. Det er de rike i u-landene som velges ut, men det reflekterer i stor grad at det er de som har tilgang på utdanning i hjemlandene. Folk som tar bachelorgrader, kommer ikke fra bushen, sier Vedeld.

Høy kvinneandel. Tom Skauge, seksjonssjef ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i Bergen, som administrerer Norad-programmet, bekrefter at faglige kriterier teller tyngst.
- Men i tillegg bruker vi viktige tilleggskriterier når søkerne står likt faglig. Kvinneandelen på kursene var 57 prosent i 2002 og 34 prosent i fjor. Dessuten har vi lagt vekt på å rekruttere marginaliserte grupper som funksjonshemmede og urfolk til enkelte studier. Men vi mangler gode mål og virkemidler for å avgjøre om studentene er fattige eller rike, sier Skauge.
Ingela Flatin er også kritisk til deler av innholdet i stipendprogrammet, og mener det i sterkere grad bør fokusere på å utdanne ledere.
- I dag er målsetningen å bidra til kompetanseheving i offentlig og privat sektor og i det sivile samfunn. Dette er en veldig generell og utydelig målsetning. I stedet burde Norad satse på å utdanne folk som kan fungere som endringsagenter i hjemlandene, som kan bli gode ledere, mener hun.
Ut fra egne erfaringer med programmet og kontakt med stipendiater, hevder hun at mange vender tilbake til hjemlandet uten å ha fått viktig lederutdanning som gjør at de kan få brukt det de har lært.
- Studentene forfremmes ofte når de kommer hjem, som følge av etterutdanningen. Men mange av Norad-kursene er i dag altfor teoretiske, og gir ingen lederkompetanse, mener Flatin.

Lederutvikling et mål. Pål Vedeld mener man bør legge større vekt på at kandidater rekrutteres fra samarbeidende institusjoner.
- Vi løser ikke u-landenes problemer ved å utdanne noen få enkeltkandidater uten mål og mening om hva de vil med utdanningen sin senere. Utdanner vi en person med plankompetanse på naturforvaltning, er det bra om han går tilbake til jobben sin i miljødepartementet. Det er mindre bra om han går tilbake til en jobb som frittstående konsulent og bruker utdanningen stort sett til egen vinning, eller blir leder for en amerikansk hjelpeorganisasjon som selger medisiner fra USA til fattigfolk. Dette er eksempler fra virkeligheten, sier Vedeld.
Han understreker at lederutvikling, institusjons- og nettverksbygging mellom nord og sør er sentrale mål for kursene ved Senter for internasjonale miljø og utviklingsstudier - Noragric.

Mangler kunnskap. Tom Skauge i SIU er ikke overbevist om at satsing på lederutdanning er det som skal til.
- Vi er kjent med at mange ender opp i lederstillinger når de kommer hjem. Men generelt mangler vi systematisk kunnskap om hva som skjer med studentene over tid og om vi har gitt dem kunnskap de trenger. Det håper vi evalueringen kan gi noen svar på, sier han.