Store ord om fattige land
Utviklingslandene fikk mer oppmerksomhet enn norske bønder da Stortinget diskuterte WTO i slutten av oktober. Men der utviklingslandene krever markedsadgang, vil norske politikere kjempe for å beholde særordninger for landbruket.
Partiene, fra SV til Fremskrittspartiet, snakket varmt om utviklingslandenes behov for markedsadgang, særordninger og å beskytte egne markeder i debatten om WTO i Stortinget 28. oktober.
Debatten fulgte utenriksminister Jan Petersens redegjørelse om status i WTO-forhandlingene. Forhandlingene har stått i stampe siden ministermøtet i Mexico for et drøyt år siden, men fikk ny fart da man under et møte i Geneve i sommer klarte å komme til enighet om et rammeverk for videre forhandlinger.
Utviklingsrunden. Leder av utenrikskomiteen, Torbjørn Jagland, viste til at utviklingslandene både må få bedre adgang for sine produkter og mulighet til å beskytte eget landbruk. FrPs Morten Høglund mente det var viktig at «vi lytter til utviklingslandenes ønsker og behov». Han sa seg enig med SVs Bjørn Jacobsen i at «en liberalisering må kunne gå gradvis og på en måte utviklingslandene er tjent med».
Under behandlingen av globaliseringsmeldingen tidligere i år, hadde alle partier utenom Senterpartiet sluttet seg til kravet om at eksportsubsidiene må fjernes.
Ingen allianse. - Det har fra enkelte hold, også her i Stortinget, vært tatt til orde for en allianse mellom Norge og utviklingslandene når det gjelder adgang til å opprettholde en nasjonal landbruksproduksjon. Dette er nok en lite farbar vei, sa Jan Petersen i sin redegjørelse.
Han viste til at utviklingslandene både vil ha tilgang til vestlige lands markeder og ha lov til å beskytte sine egne markeder.
Det er landbruk som er det vanskeligste forhandlingstemaet for Norge. Mens tollen på industrivarer er lav, og Norge har interesse av økt markedsadgang for sentrale tjenestesektorer, er beskyttelse av nasjonal jordbruksproduksjon et problematisk punkt. Selv om alle partiene uttalte seg i generelle vendinger om hvor viktig det er for utviklingslandene med bedre konkurranseforhold for landbruksvarer, har regjeringen bred støtte for fortsatt kamp for norske såkalte defensive interesser på dette området. Det vil si å få gjennomslag for ordninger som gjør at den norske landbruksstøtten kan opprettholdes i størst mulig grad. Bare Framskrittspartiet kritiserte i debatten denne posisjonen:
- Fremskrittspartiet mener det ville være en bedre anvendt ressursbruk, når utenriksministeren er rundt og snakker om WTO, om han konsentrerte seg mer om våre offensive interesser på industrivareområdet, enn å kjempe med ryggen mot veggen på landbruksområdet, sa Morten Høglund.
Til Bistandsaktuelt sier Høglund at dette ville gjøre det mulig for Norge å få til en allianse med utviklingsland, framfor dagens allianse med blant andre Japan, Sveits, Island og Sør-Korea.
Tjenester og privatisering. I sitt innlegg i stortingsdebatten viste Torbjørn Jagland til at utenrikskomiteen i forbindelse med globaliseringsmeldingen slo fast at det ikke skal «stilles krav som undergraver effektive og gode tjenester på nøkkelsektorer som utdanning, helse, energi og vannforsyning» og at «nasjonale myndigheter innenfor internasjonale avtaler fortsatt skal bestemme om tjenestene på slike områder skal være offentlige eller private».
SV fulgte opp og etterlyste hvordan man i praksis skulle få dette til innenfor de pågående GATS-forhandlingene. Partiet mener Norge bør trekke sine krav overfor utviklingsland i GATS-forhandlingene i de tilfellene der landene selv er imot de norske kravene.
Ønsker mer åpenhet. Regjeringen har møtt kritikk fra flere hold for manglende åpenhet om WTO-forhandlingene, blant annet knyttet til GATS-krav overfor utviklingsland. Organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og ATTAC har krevd åpenhet om kravene. Også på Stortinget står ønsket om økt åpenhet sterkt. SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener alle at regjeringen hemmeligholder mer enn nødvendig.
- Mens regjeringen i forbindelse med ministermøtet i Cancun tok ønsket om åpenhet alvorlig, var ikke det tilfelle ved det siste møtet i Genève. Her ekskluderte man det parlamentariske nivå, sier Morten Høglund.
Frp-representanten mener regjeringen gradvis har åpnet mer opp etter press utenfra, men at dette ikke har gått verken langt nok eller fort nok.
- For saken og debattens skyld burde allmennheten få mer informasjon. Det hadde ikke skadet om regjeringen hadde vært mer åpen på de fleste tema, slår han fast.