Storm mot svenske bistandsgranskere
Organisasjoner og politikere sablet ned den svenske riksrevisjonen etter at den slaktet bistandsmyndighetenes kontroll med ikke-statlige organisasjoner.
«Dette handler ikke om hudfarge, men om hvordan vi har senket listen i Sverige. Det er nesten omvendt rasisme. Vi kan stille krav til afrikanere. Der finner vi prosjektledere som har doktorgrad i jus og lignende, langt bedre utdannede enn de jeg vanligvis treffer hos svenske myndigheter,» tordnet prosjektleder Staffan Ivarsson fra Riksrevisionen i mediene.
Ivarsson kritiserte Styrelsen for internationellt utvecklingssamarbete (SIDA) for manglende kontroll med pengestrømmen til et utvalg svenske organisasjoner. I bakhånd hadde han den ferske rapporten som fant alvorlige feil i flere prosjekter utført av svenske organisasjoner og deres lokale partnere, men finansiert av SIDA. I de fleste tilfellene fantes det feil i prosjektenes regnskaper. I elleve av de 15 prosjektene manglet SIDA tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere hva slags virksomhet som ble bedrevet. Det forekom også unaturlig store utgifter i regnskapene til organisasjonene - som høye lønninger, store kostnader til overhead og utgifter til konsulenter som det er uklart hva har bidratt med.
Revisoren revidert. Ivarssons sterke kritikk i forbindelse med fremleggingen av evalueringsrapporten, som ble omtalt i forrige utgave av Bistandsaktuelt, har imidlertid kommet tilbake som en bumerang.
Først ble den svenske Riksrevisjonen anklaget for å generalisere om de rundt 6000 prosjektene drevet av svenske organisasjoner ut i fra forholdene i et lite antall risikoprosjekter i et knippe risikoland. Sosialdemokratarna anklaget prosjektleder Ivarsson for å stå i ledtog med regjeringen fordi han har bakgrunn som politiker for Det moderate samlingspartiet og nå som kommunalråd for Folkpartiet i Simrishavn. Ifølge talsmann Kent Härstedt spilte granskingen ballen rett i hendene på bistandsminister Gunilla Carlsson som ønsker å redusere bistanden.
Nå er Ivarsson sykmeldt. Riksrevisoren har beklaget uttalelsene til prosjektlederen.
- Prosjektlederen hadde en del fargerike uttalelser, og det ble mer fokus på disse enn konklusjonene i rapporten. Det var en språkbruk som ikke egnet seg i et statlig revisjonsorgan som jo skal ha en dempet måte å uttale seg på, sier revisjonssjef Gina Funnemark til Bistandsaktuelt.
God rapport. Funnemark står fortsatt inne for at selve rapporten er godt fundert, og ikke spesielt kontroversiell. Hun påpeker at det i evalueringen presiseres at det ikke er mulig å generalisere om situasjonen i de andre 6000 prosjektene ut i fra situasjonen i disse få prosjektene.
Kritikken er først og fremst rettet mot SIDA, ifølge Funnemark. Hun viser til at Riksrevisjonen har gransket kontrollen med kjeden ut til den endelige mottageren. Fra Sida går pengene først til paraplyorganisasjoner, videre til svenske organisasjoner, deretter til lokale partnerorganisasjoner, og så til prosjekter ute i felten i Afrika. SIDA setter sin lit til et system med godkjenning fra den lokale revisoren, og i neste ledd den svenske revisoren.
- Dette systemet viser seg å ikke fange opp vesentlig feil i de lokale prosjektene. Sikringen mot misligheter og feil er best i SIDA, deretter avtar styrken i kontrollene jo lenger ut i kjeden du kommer. Man kan ha et generelt system for revisjon, men SIDA bør i tillegg på eget initiativ utføre stikkprøver lenger ut i kjeden, sier revisjonssjefen.
Ikke politisk styrt. Funnemark avviser at Ivarsson har latt den svenske borgerlige regjeringen styre konklusjonene i rapporten, i og med at slike evalueringer er gjenstand for omfattende intern gjennomgang før den står ferdig.
- Jeg opplevde ikke at det fantes et politisk perspektiv i opplegget for granskingen, hevder hun.
Det hører med til historien at SIDA nå har frosset midlene til prosjektene der det er mistanke om misligheter. De svenske bistandsmyndighetene har også startet en egen gransking av prosjektene.