Ta en Bill Gates!

– Knapt noen norsk velstående gir så det monner til den tredje verden, sier Jens Stoltenberg. Nå oppfordrer han norske rikinger til å gjøre som Bill Gates.

Publisert

Fjorårets utbyttefest

Ifølge Dagens Næringsliv kunne investeringsselskapene til de 50 fremste finansaktørene i fjor ta ut et utbytte på over 4,1 milliarder kroner. Dette var 1,6 milliarder kroner mer enn i 2002.
Investor Utbytte 2003
Einar Johan Rasmussen: 1062
Trond Mohn: 800
Petter C. Sundt: 383
Jens Ullteveit-Moe: 275
Folke Hermansen: 240
Stein Erik Hagen: 230
Odd Reitan: 230
Jan Haudemann Andersen: 63
Jan Petter Collier: 63
Torstein Tvenge: 57
Bjarne Skeie: 55
Bjørn Rune Gjelsten: 27
Kjell Chr. Ulrichsen: 25
Jan Chr. Opsahl: 24
Alle tall er i millioner kroner og er hentet fra Dagens Næringsliv.

I sommer ble det kjent at Bill Gates, gründer og styreleder i verdens mektigste IT-selskap, ga bort hele utbyttet sitt på 21 milliarder kroner til veldedighet. Så langt har Gates donert bort om lag 50 milliarder kroner til prosjekter innen helse og utvikling. Og han har allerede lovet at han også ved neste utbyttefest i desember vil gi hele overskuddet sitt på om lag 24 milliarder kroner til veldedighet. Nå oppfordrer Jens Stoltenberg velstående nordmenn om å følge Gates' eksempel.
- Jeg mener at de kan gi mer. I Norge i dag er mange heldigstilt og har store inntekter. Jeg oppfordrer derfor folk til å gi til for eksempel vaksiner og fattigdomsbekjempelse, sier han.

Kjærkomment tillegg. Sosialøkonomen Jens Stoltenberg blir ivrig og varm i kinnene når han forsøker å sette Bill Gates' svimlende summer i perspektiv.
- Nå er det riktignok ingen som Bill Gates i Norge, som bare i år har gitt mer enn et norsk bistandsbudsjett. Men det er viktig å huske på at dette også for han er betydelige beløp. Også vi har etter hvert fått ganske mange rike mennesker. Jeg mener at de både kan og bør bidra, sier Stoltenberg.
Han understreker at frivillige gaver må komme som et tillegg til det vi i dag gir over skatteseddelen via bistandsbudsjettet.
- Men vi har erfaring med at offentlig bistand blir et begrenset beløp. Derfor trenger vi mer. Bidrag fra velstående nordmenn ville derfor være et kjærkomment tillegg til det vi gir i norsk bistand.

Feil balanse.- Burde norsk næringsliv være mer internasjonalt orientert når de gir? Vi forbinder for eksempel Kjell Inge Røkke med Molde fotballstadion og Knut Utstein Kloster jr. bruker millioner på å pusse opp avsidesliggende overnattingssteder?
- Jeg vil nødig moralisere og er glad på vegne av dem som får for eksempel en fotballstadion. Likevel, det er noe med balansen her. Knapt noen norsk velstående gir så det monner til den tredje verden, sier Stoltenberg.

Mirakel for 200 kroner. - Kan det være aktuelt for politikere å gi retningslinjer i forhold til hvor mye bedrifter bør sette av fra overskuddet til veldedig formål? I Storbritannia har lederen for National Voluntary Organisations foreslått av politikerne må ta et mer aktivt standpunkt i forhold til hvor mye bedrifter bør gi.
- Jeg sier som Al Capone: «Man kommer langt med et vennlig smil. Man kommer lenger med smil og pistol». Men nei, vi politikere kan ikke lovpålegge folk å gi gaver. Men jeg tror vi kan inspirere folk til å gi ved å fokusere på resultater, sier han.
Selv er han styreleder i Vaksinefondet, som Bill Gates så langt har støttet med fem milliarder kroner. Norge har forpliktet seg til å bevilge i alt 2,7 milliarder kroner i perioden 2001 til 2010. Fra fondet ble opprettet i 2000 og fram til i dag har nærmere åtte millioner barn i over 55 land blitt vaksinerte. Over 30 millioner barn har fått nye vaksiner. Stoltenberg anslår at nærmere en halv million liv er reddet som følge av den nye satsingen siden 2000.
- For 200 kroner kan en redde et barn. Det er et medisinsk mirakel. Vi har den kunnskapen som skal til. Det eneste vi mangler er penger.

Utfordrer organisasjonene. Stoltenberg mener derimot at de frivillige organisasjonene burde rette fokuset mot velstående nordmenn.
- De burde sette i gang en debatt og jobbe aktivt med å få økt oppmerksomhet omkring gaver.
- Inntrykket fra land som USA og Storbritannia er at det er mer åpenhet enn her hjemme rundt hvem som gir gaver. For eksempel er det ulike lister over hvem som gir mest. Ser du for deg noe lignende her hos oss?
- Jeg er åpen både for lister og konkurranser. Igjen mener jeg at dette kan være en utfordring til de frivillige organisasjonene. Utfordringen til de velstående blir å gi. Mange bedrifter og enkelpersoner har tjent på økt globalisering og åpenhet. Da er det naturlig at de gir tilbake til samfunnet i form av skatt og mer penger til frivillig arbeid.

Hilde støtter Jens. På samme måte som Ap-leder og GAVI-styremedlem Jens Stoltenberg er også utviklingsministeren enig i at norske privatpersoner og næringsliv kan bidra i sterkere grad med penger til internasjonal solidaritet.
- Jeg synes at alle - både de med betydelige ressurser og vi andre bør stille opp og bidra mer til å bekjempe fattigdommen i verden. Selv har jeg reist mye rundt i Norge og har sett hva norske minstepensjonister kan gi for å hjelpe fattige i andre land. Da blir jeg ydmyk, sier Frafjord Johnson.

Skattefritak. Hun viser samtidig til at amerikanerne har mye lengre tradisjoner for omfattende filantropi - å gi til veldedige formål - enn nordmenn.
- Dette henger også sammen med skattefritaksordninger knyttet til slike gaver, sier hun.
I dag gis det skattefradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner på inntil 6000 kroner. I Semb-erklæringen lovet regjeringen å heve beløpet til 12 000 kroner innen 2005.

Fattigste i fokus. I forhold til pengebidrag i stor skala - slik som dollar-milliardene fra Bill Gates - understreker Frafjord Johnson viktigheten av at støtten må gis i en nær dialog med andre sentrale aktører i internasjonal fattigdomsbekjempelse.
- Også på dette området må vi ha fokus på best mulig resultater for de fattigste - ikke på egenprofilering av giveren, sier hun.

Powered by Labrador CMS