«Til etterretning»

UD karakteriserer i et brev Riksrevisjonens kommentarer som nyttige og vil bruke dem i arbeidet med å forbedre bistandsadministrasjonen. - Riksrevisjonen har utført en grundig og solid gjennomgang, og den er et nyttig korrektiv, sier avdelingsdirektør Morten Svelle i NORAD. Han ønsker også å presisere at Riksrevisjonen ikke kritiserer selve innholdet i den miljørette bistanden, men at det ikke er god nok dokumentasjon av NORADs oppfølging.

Fire områder. Primært mener Riksrevisjonen at det er vanskelig å se om Stortinget får relevant informasjon om hvordan midlene er benyttet og hvilke resultater som er oppnådd. I rapporten skriver Riksrevisjonen at det er grunn til å spørre om NORADs rapportering av miljørettede bistandstiltak er tilfredsstillende lagt opp. Det innebærer at en ikke kan få oversikt over hvor og hvor mye penger som har gått til de fire prioriterte temaområdene, slik som utvikling av bærekraftige produksjonssystemer, vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, redusert forurensning av jord, luft og vann samt kulturminnevern og forvaltning av naturmiljøets kulturelle verdier. «Direktoratet (NORAD, red.anm.) er i en løpende dialog med departementet om hvordan resultatrapporteringen på de fire temaene kan bedres», heter det i brevet fra UD. - Vi har faktisk rapportert til UD på disse fire temaene, og vi har grunnlaget for å rapportere opp mot målene som er satt for miljørettet bistand. Men det er et spørsmål om hvor finmasket prosjektdatabasen skal være, og vi har basert oss på DAC-koder supplert med faglig gjennomgang av de aktuelle avtalene, sier Svelle.

Systematisk. Riksrevisjonen mener at det heller ikke er mulig å få en oversikt over hvor stor andel av bistandsmidlene som brukes til å unngå miljøforringelse. «Undersøkelsen gir grunn til å konkludere at den overordnede rapporteringen om miljørettet bistand er mangelfull» heter det i Riksrevisjonens rapport.
«Riksrevisjonens konklusjon tas til etterretning. Det vil bli foretatt en vurdering av hvorledes man fra norsk side mer systematisk skal kunne dokumentere innsats og resultater for å redusere miljøforringelse. Dette vil gi grunnlag for en bedre rapportering», svarer Utenriksdepartementet i sitt brev til Riksrevisjonen..

Feil. Utenriksdepartementet lover også å sikre at miljøvurderinger og dokumentasjon inngår i alle deler av saksbehandlingen - fra forberedelsesfasen via gjennomføringsfasen og til avslutningsfasen. I sin rapport kritiserer Riksrevisjonen NORAD for ikke å følge opp godt nok. Svelle mener at Riksrevisjonen på noen punkter har tatt feil.
- Riksrevisjonen har oversett at to av fire tiltak på Sri Lanka ble igangsatt før Stortinget vedtok prinsippene for å rapportere miljørettet bistand. Det er også bare fem av disse elleve tiltakene som er avsluttet, sier Svelle.
Han opplyser at kun et av tiltakene på Sri Lanka er avsluttet, og i evalueringen av dette er miljø en del av oppgavebeskrivelsen.- Men når det er sagt, så er det en viktig og nyttig gjennomgang Riksrevisjonen har foretatt. Vi lager nå en bedre sjekkliste og forbedrer de interne rutinene, slik at miljøhensyn blir synlig og ivaretatt på en god måte.
Utenriksdepartementets og NORADs kommentarer skal nå innlemmes i Riksrevisjonens rapport, før den behandles internt. Senere i høst sendes rapporten til Stortinget.

Les mer: Riksrevisjonens rapport ligger på NORADs hjemmesider www.norad.no